Ness, Jon Øivind
Jon Øivind Ness (1968) er oppvokst i Inderøy i Nord-Trøndelag. Gjennom oppveksten spilte han tussefløyte, fiolin og klarinett, men det var som gitarist han begynte ved Norges Musikkhøgskole i 1987. Fra 1989 gikk han over til komposisjonsstudier ved samme lærested, med Olav Anton Thommessen, Lasse Thoresen, Bjørn Kruse og Ragnar Söderlind som lærere. Ness har gjennom nittitallet referert mye til populærkulturen, mye fordi han føler seg vel så hjemme i den progressive delen av denne som i kunstmusikken. Mens denne pop-beskjeftigelsen tidligere har vært knyttet til en obskur sitatvirksomhet har Ness i den senere tid mer orientert seg mot energien i prog-rock, men uten å benytte spesifikke stilelementer derfra. Han har utviklet et kontinuerlig transponerende bi- eller polytonalt (sjeldnere)harmonisk system hvor opptil samtlige toner i en akkord virker dominantisk til den neste, men det er samtidig en teknikk som i all sin oversiktlighet gjør det enkelt å improvisere seg fram. De siste årene har han dessuten kombinert denne teknikken med mikrotonalitet, ved at intervaller som er satt sammen av et oddetall av halvtoner enten halveres eller mettes med kvarttoner. Et svært karakteristisk intervall er det man finner i såvel arabisk som norsk folkemusikk; kvarttonen midt inne i en liten ters. Ness har imidlertid også brukt den samme framgangsmåten med andre "odde" intervaller, kvart, kvint, stor sekst, stor septim, liten none og liten duodesim. Dette kan føre til at hver akkord kan ha to eller flere spektrale tyngdepunkter, men vel så ofte brukes mikrotonaliteten i symmetriske akkorder, som tonal fargelegging eller klanglig tilsmussing (disse akkordene går under fellesbenevnelsen "sur agurk"). I det siste har han dessuten begynt å jobbe med akkorder satt sammen av intervallkonstellasjoner lik dem beskrevet ovenfor som opererer (relativt) fritt i forhold til hverandre, eller i kombinasjon av teknikker; deler av en akkord kan følge spektrale prinsipper, mens andre deler er symmetrisk osv. Humor har alltid spilt en viktig rolle i Ness' musikk, men da han de siste årene har opplevd en tiltagende fiendtlighet fra offentligheten til kulturuttrykk utenfor allfarvei, er humoren blitt slemmere og mørkere.
