Kortere musikkutdannelse vekker debatt
Det er sterkt delte meninger innenfor landets musikkutdannelser om hvorvidt statsråd Kristin Clemets (H) forslag om å redusere den høyere musikkutdannelsens grunnutdannelse med ett år. - En slik omlegging vil bryte ned hegemoniet et fåtall utdanningsteder har skaffet seg, og samtidig gjøre det mulig for flere studenter å ta mastergrad, mener dekanus for kunstfag ved Høyskolen i Stavanger
Musikkhøyskolen i Oslo ved rektor Jens Harald Bratlie og Stortingets saksordfører Rune Skjælaaen uttrykker i dagens Aftenposten skepsis til omleggingen av musikkutdannelsen ved landets høyskoler og Universiteter til en tre årig Bachelor-grad med mulighet for to årig mastergrad som påbygning. Responsen fra andre musikkinstitusjoner er langt mer positiv.
- I likhet med Høyskolen i Agder er vi veldig begeistret for dette forslaget. Det har sammenheng med at vi hele tiden har hatt en treårig grunnutdannelse med mulighet for to års påbygging. Dette harmoniserer altså veldig godt med vår struktur, forteller dekanus Jens Larsen fra Kunstfagavdelingen ved Høyskolen i Stavanger.
Omleggingen til et felles-europeisk utdannelses-system bygget rundt en tre årig bachelors grad og en to årig mastergrad, fortsetter å vekke debatt og bestyrtelse i de norske fagmiljøene tross større anvendbarhet av utdannelsen i europeiske kontekster på denne måten. Nå er det musikk- og kunstfagene som står for tur.
- Vi tror at en slik omlegging til tre-årig grunnutdannelse og to-årig mastergrad, vil motivere flere til en lengre musikkutdannelse, og på den måten øke modningsnivået hos studentene. Samtidig tror jeg at dette vil være med å bryte ned hegemoniet som noen få utdanningsteder hittil har hatt på musikkutdannelse her i Norge, uttaler dekanus for kunstfag ved Høyskolen i Stavanger Jens Larsen til Ballade.
Omleggingen av studieplanen for de musikkstuderende kan vise seg å være god distriktspolitikk om man vil tro dekanusen fra Høyskolen i Stavanger.
- Dette vil gi regionene større anledning til å være med og utdanne fremtidens norske musikere, og bringe kunnskapen om musikk ut i distriktene.
Diskusjonen går på hvorvidt en nedkortning av studietiden vil få konsekvenser for det faglige nivået på den samlede undervisningen eller om en kortere mer intensiv studieform vil være jevnbyrdig med en ett år lengre utdannelse.
- Hele motivasjonen for en slik kvalitativ reform med ny gradstruktur for høyere musikkutdannelse er å rasjonalisere studieforløpet for studentene. På den måten vil man få større gjennomstrømming. Med større gjennomstrømming vil fler få ta del i musikkutdannelse. Dette vil øke nivået jevnt over.
Dekanusen er uenig med de som hevder at studentene trenger disse fire årene for å modnes som musikere.
- Jeg tror ikke kvantitet nødvendigvis er det samme som kvalitet. Med en intensivering av studiene musikk og dans vil man øke nivået ved at flere får tilgang til studiene. Det merker vi allerede nå hvor det stadig blir bedre og bedre søkere til studiene våre
- Vi har diskutert dette en del når vi har vært samlet i det siste. Meningene er veldig delte. Griegakademiet og Musikkhøyskolen i Oslo er kritiske til en slik omlegging og har vært det hele tiden. deres argumentasjon går på at dette vil gå utover studentenes modning.
