Harmonisering av kunstutdanningene i Norge
Dekanusene ved høyskolene i Stavanger og i Kristiansand Jens Torolf Larsen og Per Kjetil Farstad støtter i dette innlegget Kristin Clemets Stortinsforslag til omlegging av musikkutdanningen i Norge. De peker på at dette vil harmonisere musikkutdannelsene i Norge og med det åpne for både større regional spredning av musikkkompetanse og for at flere kan få ta del i musikkstudier. De mener også at dette er en mer og mer gjeldende trend i europeisk sammenheng at musikkstudiene følger en slik 3+2 modell som man her snakker om med tre årig bachelor-studie før en to årig mastergrad.
Stortingsmelding nr. 18 (2001 - 2002) er kommet. Det blir bachelor- og mastergrad også for kunstutdanningene. Regjeringen går dermed inn for at musikk- og danseutdanningen skal ha en gradsstruktur basert på en 3-årig bachelor- og en 2-årig mastergrad. For de fleste kunstfagene vil dette samlet sett bety en utvidelse av studieløpet. Dette er kjernepunktet i stortingsmeldingen. Normert studietid blir tre år på lavere grad og to år på høyere grad. Mastergrader er en forutsetning for videre faglig utvikling, heter det i meldingen. For å komme opp på høyeste kunstnerisk-estetiske nivå, blir det nå viktig at det legges til rette for videreutvikling av fagene tilsvarende doktorgradsnivå.
Dette er godt nytt for utdanningene i musikk og dans ved Høgskolen i Stavanger, og meldingen er som hånd i hanske i forhold til den eksisterende strukturen. Musikkonservatorieutdanningen har helt siden 1970-tallet gitt 2, 3, 4 og 5 års utdanninger innen musikk. Høgskolen er allerede godt i gang med å utvikle et mastergradsstudium i utøvende musikkutdanning.
Både i forhold til arbeidsmarkedets behov for kunstfaglig personell og søker-massen, er det i dag for få studie-plasser på høyere -grads studier i kunstfag ved norske utdannings-institusjoner. Mange studenter søker derfor opptak på slik utdanning i andre land, særlig i Danmark, Sverige, Nederland og Storbritannia. Et mastergradsstudium i musikk ved HiS vil derfor for mange være et interessant tilbud og også et alternativ til eksisterende høyere grads studier i musikk både ved norske og utenlandske utdannings-institusjoner.
Jeg kan ikke se det på annen måte enn at en 3 + 2 struktur vil føre til en harmonisering av musikkutdanningen i Norge. Det blir nå mulig å ta bachelor- og mastergrader i musikk over hele landet. Innen EU pågår det også en utvikling i retning av 3+2-årige studieforløp. Denne modellen er allerede innført i Belgia, og flere land ventes å følge etter. Dette vil gi større muligheter for internasjonalisering og utveksling av studenter på tvers av landegrensene. Dessuten har departementet forlengst gitt signaler om at Kvalitetsreformen i høyere utdanning forventes å gi effektivitetsgevinster ved at en blant annet skal intensivere oppfølgingen av studentene og ha større fokus på resultater. Departementet ønsker en større gjennomstrømning av studenter. Det betyr et 5-årig løp til lektorkompetanse i stedet for nåværende 6 år. For bl.a. å får dette til uten nivåsenkning økes studieåret til 10 mnd. Studentene skal altså jobbe mer mens de studerer.
Musikk- og dansestudenter har generelt et høyt nivå ved opptak. Etter 5 års studier burde alle studenter ha den nødvendige kompetanse til å kunne stå på egne ben rent kunstnerisk.
Musikk- og dansefagets betydning for denne regionen er svært viktig. Avdeling for kunstfag ved HiS utdanner personell til alle skoleslag; førskole, grunnskole, videregående skole, kulturskoler, musikkskoler, folkehøgskoler og fritidsmusikklivet. Det utdannes også til arbeidslivet for utøvende musikere og dansere, både til regionen og landet forøvrig. Betydningen som vår regionale kunstutdanning har for landsdelen kan eksemplifiseres ved Knut Olsengs undersøkelse (Olseng 1995) som sier at det er god distriktspolitikk å utdanne musikkpedagoger ved distriktskonservatoriene. Undersøkelsen viser at studenter som kommer fra landsdelen oftest også blir i landsdelen
Jeg er glad for den klare og framsynte linje som departementet legger i stortingsmelding 18. Det er en seier for kunstfagutdanningene i regionene at det åpnes for bachelor- og mastergradsutdanning. En like klar seier er det for de studerende som nå kan velge sitt studiested i visshet om at en master er en master uansett hvor den tas i landet. Dette er ikke bare en harmoniseringen av kunstfagutdanningen i Norge men også en harmonisering i takt med tilsvarende utdanningsløp i utlandet.
Jens Torolf Larsen
Dekanus ved Avdeling for kunstfag,
Høgskolen i Stavanger
og
Per Kjetil Farstad
Dekanus ved Avdeling for kunstfag, Musikkkonservatoriet
Høgskolen i Agder
