Bjørn Johansen: 1940 - 2002
Saksofonisten og fløytisten Bjørn Johansen døde mandag, og vil bli sterkt savnet i norsk jazz. Bjørn Stendahl har her skrevet biografien til en mann som deltok på viktige plateinnspillinger, spilte med en rekke av tidens fremste musikere, og ble regnet som en jazzmusiker av internasjonal klasse.
Bjørn Johansen, tenorsaksofonist, sopransaksofonist, baryton-saksofonist, altsaksofonist, fløytist, ble født 23.mai 1940 og døde 6.mai.2002.
Bjørn John Johansen var født i Fredrikstad, oppvokst i Oslo. Spilte klarinett i skoleband, dernest engasjert i Gunnar Brostigens storband før han vakte oppsikt som 16 år gammel barytonsaksofonist i Kjell Karlsens orkester (1956-58). Han oppnådde 1. plass i Jazz Society's musikeravstemning allerede i 1957 og platedebuterte i Verdensrevyen All Stars mars 1958.
I 1958 ble han medlem av Sandsgaard/-Gustavsens septett, deretter Lars Sandsgaards ork (1958-59), spilte med trommeslageren Pete Brown 1959, hadde en kvintett sammen med altsaksofonisten Erik Andresen det samme året, var med i Kjell Karlsens storband 1959-60 og senere småband. Igjen engasjert av Lars Sandsgaard i "The Modern Sound of Norway" fra 1960, gikk gradvis over til tenorsax og deltok som tenorist med Kjell Karlsens orkester ved den første Molde-festivalen (1961).
John Coltrane var blitt hans nye inspirasjonskilde da han ble medlem av Arild Wikstrøms kvartett i 1961 og spilte med Bernt Rosengren og Karin Krog i Molde 1962. Han mottok Buddy-prisen allerede i 1962, hadde egen kvartett fra 1962 (pl.innsp. 1963 og festivaljobber i Kongsberg 64-65), deltok på en single med Karin Krog 1964, spilte med George Gruntz' orkester i Zürich 1965 (pl.innsp.) og med grupper i Oslo ledet av Frode Thingnæs og Egil Kapstad, var medlem av Helge Hurums storband midt på 60-tallet, dernest i Thorleif Østerengs orkester, senere Østereng/-Hurum og Radiostorbandet, i 24 år (1966-90, plateinnsp. 1986). I 1967 var han med på Egil Kapstads LP "Syner", både i 1967 og 69 deltok han på Montreux-festivalen, med egen sekstett og med Frode Thingnæs' sekstett.
På 70-tallet ledet han for den meste egne kvartetter og var medlem av Frode Thingnæs kvintett til 1976 (pl.innsp. 1974), deltok i innspilling med gruppa "Bash" 1971, var med i EBU Big Band 1973, spilte "jazz for barn" med Harald Gundhus (pl.innsp. 1974), var medlem av Per Husby septett 1975-77 (pl.innsp. 1976) og var inspirerende instruktør for amatørstorband ved flere festivaler.
I årene 1978-85 ledet han en fremragende kvartett asmmen med Egil Kapstad (en rekke festivaljobber, innsp. med musikk av Einar Schanke 1979, LP'ene "Friends" 1980 og "Epilog" 1984), var med i Norsk Jazz-sekstett, Molde 1978, og Nordic Be-Bop Society, Molde 1982, spilte inn plater med Ditlef Eckhoff (1978) og Rolf Jacobsen/Egil Kapstad (1978), og kunne nyte godt av Statens 3-årige arbeidsstipend fra 1981.
Fra 1985 hadde han egen kvartett (LP'en "Dear Henrik" 1986), året etter gjorde han albumet "Take One" sammen med Cedar Walton trio, hvilket ga ham Spellemannsprisen (1987), i 1990 ble det innspillinger med Ola Calmeyer, "Norsk Jazz 295 år" og Bjørn Alterhaug, i 1991 albumet "Superbop", i 1992 spilte han med "Fatah Morgana Quartet" i Molde, og i 1997 var det tid for en Norgesturné med Sheila Jordan.
På tross av mindre aktivitet i de siste årene, har Bjørn Johansen gjennom fire decennier av norsk jazzhistorie vært en av våre aller dyktigste saksofonister, en jazzmusiker av internasjonal klasse. I 2001 ble han presentert i Oslo Jazz Circle's plateserie "Portrait of a Norwegian jazz artist" med forskjellige opptak fra årene 1960-90.
Bjørn Stendahl/Norsk JazzArkiv/Mai 2002
