Grieg-raritet i Lübeck
I år avholdes den 12 internasjonale Lübeck kammermusikkfestival, arrangert av Scharwenkaselskapet. Den første av fire konserter fant sted i går kveld, med fullsatt sal og en Grieg-raritet på programmet, melder Dagfinn Koch fra Lübeck.
Av Dagfinn Koch, komponist
Det spesielle med denne festivalen er at de har spesialisert seg på musikk fra keiser Wilhelm II regeringstid (1871-1918), og de fremfører alle mulige bearbeidinger av kjente verk. I denne borgerskapets tidsalder kunne faktisk veldig mange - og et flertall av dem kvinner - spille klaverreduksjoner av kjente verk. Og det er denne
tradisjonen festivalen tar utgangspunkt i. Scharwenkaselskapet har sitt navn etter brødrene Scharwenka, som var meget habile musikere, komponister og pedagoger. I tillegg til utøvere på et meget høyt nivå, har man også klart å gjennskape en soaréstemning, der det før konserten, i pausen og etter konserten er laget et møtested med rikelig med drikke, gods mat og spennende samtaler.
Alle vi som har lært å spille litt piano har spillt Mozarts "Sonate i C-Dur", KV 545. Det som var helt nytt for meg, er at Grieg har skrevet en versjon hvor han har lagt til en ekstra klavérstemme i tillegg til originalen. Det var Professor Sontraud Spieidel og Professor Evelinde Trenkter som gav stykket en fenomenal fremføring i går kveld. Sistnevnte er forøvrig drivkraften bak festivalen, sammen med hennes mann Herman Boie som moderer konsertene. Den samme duoen spillte deretter ett stykke av Tilo Medek (1940 - ), bygget på Mozarts "Allegretto a la turca". Stykket gjorde ikke noe stort inntrykk på meg.
Minguetkvartetten, som her i Tyskland er kjent for sitt intense arbeide med samtidsmusikk, fremførte Griegs strykekvartett i g-moll op. 27. Jeg kan ikke si jeg var direkte begeistret for hverken stykket eller fremføringen, da jeg synes Grieg ikke fikser å arbeide innenfor denne formen. Det hele stanger med gjentagelser av det samme materialet, uten forsøk på utvikling (jfr. Dvorak). Og når man i tillegg bare spiller det som står, og glemmer tradisjonen, blir det hele utrolig stivt. Derfor er jeg spent på hvordan de gjør Ravel og Webern i kveld 10. mai.
Etter pause stod en sonate for bratsj og klaver av Phillip Scharwenka med bratsjisten Mikalel Zemtsov og Alexander Markowich på programmet. Meget bra! Også Franz Waxmans Carmenfantasi for bratsj og klavér var litt av ett bravourstykke, hvor man formelig ser for seg all plysjen i de borgelige salonger (inklusive absint og opiumspiper!) Avsluttningsvis fremførte Alexander Markovich fem "Etudes Tablaux" av Rachmaninoff. Det er sjelden å høre en pianist av et slikt format (og her i Tyskland er vi godt vant).Han har arbeidet med de fremste dirigenter og orkestre, og han er virkelig ett hett pianistnavn. S
Alexander Markovich anbefales herved på det varmeste for de norske symfoniorkestrene. Han har blant annet gjort Xaver Scharwenkas 4. pianokonsert med Neemi Järvi og Detroit. I november spiller han verket med Berliner Filharmonien, og deretter Los Angeles, San Fransisco, MET, Cleveland, Chicago, Cincinnati og Montreal. Så Oslo og Bergen burde tatt tak i denne fenomenale pianisten og Scharwenkas 4. pianokonsert.
11. mai fremføres Griegs cellosonate opus 36 med den meget spennende cellisten Maria Klingel og pianisten Beatrice Berthold. Altså hele tre ganger Grieg i løpet av tre dager - og et møte med en pianist av verdensklasse.
Lübeck, 9. mai, 2002.
