Minneord om Stein Ove Berg
"Vi har bare dagen i dag, og ingen kan si oss for sikkert at vi får fler", sang Stein Ove Berg i en av de mange visene han ga ut på 80-tallet. Nå er han gått bort, bare 53 år gammel. Vi er mange som sørger og savner ham", skriver Arbeiderpartiets nestleder Jens Stoltenberg i dette minneordet, og føyer til: "Med hans bortgang har norsk arbeiderbevegelse mistet en av sine varmeste stemmer."
Av Jens Stoltenberg, nestleder, Arbeiderpartiet
Stein Ove Berg fornyet arbeidersang-skatten. Hans tekster og melodier tok opp tradisjonen fra den tidligere arbeiderdiktningen, men var samtidig forfriskende og nye. De hadde klart budskap og stor bærekraft. Slik var de kjærkomne tilvekster til de klassiske sangene. Nå er de selv for lengst blitt klassikere. Ingen arbeidersangbok er komplett uten sanger som Syng høyt, kamerater og Ta hverandre i handa og hold. De synges på nesten alle møter den dag i dag, og de rører fortsatt ved oss.
Stein Ove Berg la aldri skjul på hvor han hørte hjemme. Hans ståsted i arbeiderbevegelsen preget også hans kunstneriske innsats. Viser som Rollebytte i oppgang A og Manda' morra blues ble allemannseie. Samtidig hadde de en klar politisk undertone. Han skrev om hverdagsproblemer, likestilling og pendling. Stein Ove Berg satte toner og ord til vanlige arbeidsfolks liv.
Han stilte alltid opp for partiet når vi ba om det, på møter eller i festlig samvær. Selv har jeg mange gode minner fra Stein Ove Bergs innsats med gitaren på arrangementer i arbeiderbevegelsen, helt fra jeg første gang ble kjent med ham på Utøya på 70-tallet. Vi er mange som fikk oppleve ham og husker varmen og ærligheten han utstrålte. Den samme ærligheten gjorde at mange kjente seg igjen i tekstene hans.
Også utenfor arbeiderbevegelsen hadde han mange venner. Flere generasjoner nordmenn har et forhold til visene hans. Han traff oss hjemme. Stein Ove Berg bød på seg selv gjennom sin diktning. Han lot oss ta del i sterke følelser. Han skrev om egne forsakelser. Han skrev om sårheten en far føler når barnet får tenner mens far er på turnè. Han skrev om Lillestrøm, om elva, og om kvinner som kom og gikk. Han skrev med like stor innlevelse om det store i det lille som det lille i det store.
Han la ikke skjul på sine store personlige problemer de siste årene. Vi var derfor mange som gledet oss over at han så ut til å ha vunnet over dem, og at han igjen hadde krefter til å reise rundt med gitaren. Det er ikke mange måneder siden han stilte opp på ett av våre sentrale partimøter. Og vi gledet oss over at han, vel fortjent, fikk LOs kulturpris på kongressen i fjor. Desto større var sjokket da vi nå fikk meldingen om hans bortgang.
Stein Ove Berg vant seg en plass i det norske folks hjerter. Og han kom til å bety ekstra mye for oss i arbeiderbevegelsen og Arbeiderpartiet. "Mang en bauta vil stå uten navn", heter det i en av hans arbeidersanger. Stein Ove Berg reiste sin egen bauta. Med engasjert og varm penn risset han navnet sitt inn blant de fremste av arbeiderbevegelsens kulturbærere.
Vi lyser fred over hans gode minne.
