Boddy, Margaret
Margaret Boddy er opprinnelig engelsk, men bor i Norge. Om sin virksomhet sier hun følgende:
"Etter min mening er Latteren naturens grunntone, og Musikk føde for sjelen.
Jeg har bedrevet musikk helt siden min mor satte barnestolen bort til klaveret da jeg var atten måneder og frivillig lot seg drive fra vettet av larmen. Da jeg var sju begynte jeg med pianotimer og fortsatte med en rekke lærere — men jeg interesserte meg aldri tilstrekkelig for pianoet til å få øvd nok til å bli konsertpianist. Jeg var mye mer interessert i å synge.
Etter å ha hørt og sett Jean Sterling Macinlay synge i barnekonserten på Leith Hill Music Festival da jeg var åtte, bestemte jeg meg for at det var det jeg ville gjøre når jeg ble stor.
I tenårene sang jeg i forskjellige kor, — etter en øving spurte dirigenten om jeg hadde tenkt på å få utviklet stemmen min og tilbød seg å lære meg opp mot redusert timebetaling. Dette tilbudet aksepterte jeg.
Jeg opptrådte på forskjellige festivaler, inklusive London hvor jeg ble prisvinner, og etter en øving på Working Festival spurte Dr. Herbert Howells meg om hva slags planer jeg hadde. På hans anbefaling skrev læreren min til Jean Sterling Macinlay, og jeg ble hennes elev. Jeg innledet dermed en svært suksessfull karriere, bare forpurret av Den annen verdenskrig, — jeg holdt på til 1957, da sviktende helse gjorde at jeg måtte avlyse alle avtaler i to år. Etter en stor operasjon var jeg berøvet den stamina som kreves for et liv som profesjonell sangerinne. Fordi jeg elsket å synge, begynte jeg å ta timer hos Dr. Ernst Sommer i Wien. Men senere gikk jeg over til studier i musikkteori og avla eksamner i dette emnet. På den første forelesningen fikk jeg høre at musikkteori har sin egen gramatikk, akkurat som språket. Den første akkorden liksom banker på døren, og kadensen til slutt er når du sier adjø.
Av denne grunn anser mange min musikk for gammeldags."
