OKF: - Nærstudier av de store barokkkomponistene
- En av linjene på Oslo Kammermusikkfestival dette året er at vi etterforsker hva de store barokkomponistene Bach og Vivaldi gjorde med sitt eget stoff. Vi er også veldig glade for å få ta i bruk Oscarshall etter initiativ fra Kongehuset og håper at vi neste år kan benytte oss av denne i enda sterkere grad. I tilegg er vi veldig glade for å kunne presentere et nytt verk av Egil Hovland, forteller kunstnerisk leder August Albertsen.
Fredag markeres åpningen av den fjortende utgaven av Oslo Kammermusikkfestival. I Oslo konserthus spiller Ungdomssymfonikerene under ledelse av dirigent Ole Kristian Ruud komposisjoner av Pjotr Tsjaikovskij og Bela Bartok, samt et nytt verk av Rolf Wallin. Solistopptredenen til Leif Ove Andsnes på Bartoks Klaverkonsert nr. 2 gir en forsmak på hans kommende innspilling sammen med Berlin-filharmonikerene, og antas å være en av mange høydepunkter under festivalen.
Konserten er en av mange i disse dager med dette samspillet. Allerede i dag kan man oppleve Andsnes og Ungdomssymfonikerene gjøre dette stykket av Bartok under Stavanger kammermusikkfestival. Før dette har musikerne og den unge pianistveteranen fra Karmøy vært i aksjon i blant andre Elverum og Bergen.
Opptredenen i Oslo Konserthus innleder en periode med en rekke spennende fremføringer av barokkmusikk i hovedstaden.
- Det er kanskje noe som noen vil se av programmet, men en av linjene på Oslo kammermusikkfestival er at vi etterforsker hva barokkens store komponister Vivaldi og Bach gjorde med sitt eget stoff. Derfor byr vi på to konserter med Bachs klaverkonserter, slik at man kan få se hvordan han i stor grad fikk transponert samme materiale til to forskjellige klaverkonserter. Andre ganger kan det være variasjoner ved å bruke fiolin på samme stoff. Vi gjør også tre konserter av Vivaldi to ganger så folk kan se hvordan han bearbeider sitt stoff. Når dette blir sett i sammenheng vil det gi et innblikk i barokkens komponister og hva de gjør med eget stoff. Noen transponerer stoffet om ved å arrangere det i en ny toneart, andre skifter ved å bytte soloinstrument.
Med andre ord er det akademisk lærdom å hente ut av musikkprogrammet på Oslo kammermusikkfestival. Likevel lover programsjefen også mer uanstrengt prosaisk musikkglede.
- Det overordnede mål har vært å lage en god festival. Vi ønsker ikke å bli for teoretisk.
- En stor nyhet er at vi i år tar i bruk Oscarshall etter en forespøsel fra slottet om vi ønsket å nyttiggjøre oss dette stedet. Oscarhall har vist seg som et sted med fantastiske saler, og det har vært en enorm interesse fra publikum for disse konsertene. Konsertene har blitt utsolgt i løpet av to timer, og jeg føler at vi har et fint og variert program der når vi kombinerer Olav Anton Thomessens nye verk "Cadenza" og Modest Mussorgskij. Her er det spredning fra rent renessanse til nye verker, slik det også er ellers på festivalen. I fjor var vi helt ekstreme og bød på en urpremiere per konsert - et resultat av et gjennomslag hos Tono for å betale en samlet pris for hele festivalen i stedet for å betale en enorm sum per hoder. Dette resulterte i at vi bestilte en hærskare nye verk, hvor vi blant annet kan nevne et nytt stykke av Arne Nordheim - hans 2. strykekvartett. Dette følger vi opp med et nytt stykke av Egil Hovland i år. Hovland har levert et orginalt og spesielt verk. Han har skrevet et veldig organisk velklingende verk for fagott og kor med flotte acapella-satser over messeleddene.
Det finnes også plass i programmet for litt eldre norsk musikkhistorie.
- Vi vil samtidig minnes Ole Bull under hans jubileum gjennom en konsert av Arve Tellefsen og Håvard Gimse.
Høydepunkter er det mange av på en festival av denne størrelsen. Det er en entusiastisk og ivrig programsjef som snakker.
- På utøver-siden er det vanskelig å overse en person som Leif Ove Andsnes. Han vil konserntrere seg mest om Bartok ettersom det er det han er i ferd med å øve inn nå i forkant av konsert og innspillingene sammen med Berlin filharmonikerene senere i høst. Det som jeg kanskje gleder meg aller mest til er å høre pianisten Angela Hewitt. Hun er som vi tidligere skrev på vår hjemmeside "verdens beste" Bach-pianist. Her er masse som jeg ser frem til. At gjenhøret med Hewitt blir såpass spesielt for meg personlig har også sammenheng med at jeg var tilstede da hun dukket opp for 16 år siden og spilte sammen med norsk kammerorkester i en fjernsynsfest og gav oss alle hakeslipp. Det blir veldig morsomt med et gjenhør eter alle disse årene.
På programmet møtes moderne og middelaldersk kammermusikk.
- Vi ønsker også å gi en kontrast til domkirkekonsertene med mer eksperimentelt og moderne stoff. Vi blander derfor sammen dagens madrigalbegrep med gamle madrigaler fra barokken. Dette gir fine kontraster og perspektiv rundt madrigalen som genre. Vi er også glade for å ha med verker av Georg von Bertok ettersom vi nesten ikke hadde norske barokkkompositører. Nå plasserer vi hans verk mellom Buxtehode og Bach slik at publikum selv kan vurdere å se hvordan dette står seg i den store sammenhengen. Vi er glade for å ha Hagenkvartetten til å fremføre Franz Schuberts Strykekvartettt i a-moll og Anton Weberns "Langsamer Satz für Streichquartett". Verdens kanskje største wienerkvartett vil da fremføre orginale verker av Wienerklassisismens store.
Et gjenomgangstema for mange av konsertene er kjærligheten.
- Selvsagt er det mye av dette. Det fremgår av programmet. Vi har både verker av Liszt og Prokofiev med denne tematikken og lieberliederwaltzer. Så man kan trygt slå fast at kjærligheten er tema for en del konserter.
