- Sex, narkotika og kulturjournalistikk
Øyvind Holens utspill om dopmusikk i Dagsavisen fikk Elling Borgersrud i Gatas Parlament til å spisse pennen. Den norske hip hop-musikeren synes Holen ble for overivrig i sitt forsvar av "sex, drugs & rock 'n' roll", og mener at det er all mulig grunn til å kaste et kritisk blikk på f.eks. Eminems kvinnesyn og homofobi. - Til og med kulturjournalister bør kunne klare å ha flere tanker i hodet på en gang, skriver Borgersrud, og trekker inn sitt eget plateselskap Virgin som et eksempel på tendensen til ansvarsfraskrivelse.
Av Elling Borgersrud
Øyvind Holen har i Dagsavisen 23. august et desperat forsvar for innholdet i Eminems tekster. Bakgrunnen er at Forsvarets sensurkåte politikk provoserer ham. Selvfølgelig gjør den det! Narko Nord-leder Odd Helge Pettersen ønsker at radiostasjoner skal boikotte artister som Eminem, fordi de forherliger narkotika. Narko Nord har tidligere hatt lyse ideer som å forby house- og techno-arrangementer i Forsvarets regi, fordi det er selvfølgelig også dopromantisk.
Narko Nords holdning burde provosere enhver som er tilhenger av en viss grad av ytringsfrihet, og burde neppe regnes som en spesielt tung aktør i kulturdebatten. Holens formål er heller ikke å invitere Forsvarets representant til en seriøs debatt. Narko Nord tjener imidlertid som en takknemlig motpart til Holens forsvar av "sex, drugs & rock 'n' roll" - det destruktive rockeidealet. "Skal vi boikotte Eminem fordi han rapper om narkotika, eller skal vi stole på at lytterne klarer å tenke selv?" spør Holen retorisk. Hvis
Holens alternativer er de eneste valgene jeg får, så er det vanskelig å ende med annet enn alternativet det ganske tydelig blir lagt opp til.
Problemet med problemstillingen er at den overhodet ikke gir rom for å vurdere hva slags holdninger Eminem propaganderer. Jeg må da kunne ha mulighet til å ta avstand fra Eminems narkotikaromantikk, hans kvinnefiendtlighet og homofobi, uten å gå inn for å forby Eminem? På mange måter representerer Eminem et positivt bidrag til rap. Han presenterer et litt nytt "white trash"-ideal som sjeldent kommer til orde, han har et låtskrivertalent som er sjeldent i amerikansk rap og han er innovativ når det gjelder lyriske stablinger og rimstrukturer.
Men Eminem skjeller likevel ut homoer, han propaganderer likevel narkotika og kvinnefiendtlighet. Dette er ting Holen vil feie under teppet i sitt forsvar for ytringsfriheten. Til og med kulturjournalister bør kunne klare å ha flere tanker i hodet på en gang.
Ved Holens retoriske triks vil han ende med å forsvare alt som er av destruktiv propaganda, og frata seg enhver rett til å kritisere innholdet i tekstene. Er det ikke Holens oppgave som musikkjournalist nettopp å kritisere innholdet i musikk, eller skal han bare føle hva som er bra eller ikke?
Holen hevder at en av Eminems hovedbudskap er "ikke vær som meg". Er det en ansvarsfraskrivelse Holen går god for? Spør salgssjefen på Virgin om Gatas Parlament oppfordrer til vold mot politiet, og du vil ganske sikkert få høre at Gatas Parlament skildrer virkeligheten slik den er, eller lignende vage unnvikelser. Spør forlaget Aschehoug om "Historien om O" er kvinnefiendtlig, og du vil høre at det bare er ufarlige erotiske fantasier praktisk talt uten påvirkningskraft. Dreier ikke Eminems ironisering over seg som "Role Model" nettopp om dette? Fungerer Eminems tekster på en sånn måte at jo flere album han selger, desto mindre kvinnefiendtlighet får vi i hip hop-kretser? Jo flere ganger han får ungdommen på Oslo Spektrum til å rope "pop that pill", desto mindre er sannsynligheten for at noen av dem vil forsøke ecstasy? Det er altså en slags finurlig antipsykologi, som Holens "intelligente lyttere" klarer å tolke til å bli det stikk motsatte budskapet?
I så tilfelle ønsker jeg å gi en hjelpende hånd ved å appellere til Dagsavisens intelligente lesere: Hopp over kulturbilaget "Inne og ute" neste gang!
Elling Borgersrud, Gatas Parlament
Om du vil spille videre på dette innlegget, kan du sende ditt bidrag på e-post til ballade@mic.no.
