- Gullalderen må gjenreises!
- Vi er i ferd med å grave frem en glemt del av norsk musikktradisjon, sier dirigent for Riksoperaen, Terje Boye Hansen: 17. oktober urfremfører han Hjalmar Borgstrøms "Tora fra Rimol", med Trondheimsoperaen og Trondheim Symfoniorkester. Stykket har også nylig blitt spilt inn på CD for første gang under Boye Hansens ledelse. - Den norske gullalderen besto av mer enn Grieg, sier Boye Hansen: - Om vi fortsetter å glemme denne musikken vil notene snart være ødelagte, og en viktig del av norsk kulturarv vil gå tapt.
Oppføringen av "Tora Fra Rimol" er bare begynnelsen på Boye Hansens arbeid i å gjenreise en bevissthet rundt perioden 1870-1920, som har blitt kalt Norges gullalder. Det var først i denne tidsperioden norsk musikk nådde internasjonal anerkjennelse, men paradoksalt nok er stort sett alt annet enn Grieg gjemt og glemt. Ofte bokstavelig talt, mener Boye Hansen:
- Det finnes 50-60 norske operaer, men bare tre eksisterer i innspilt form. Alt er ikke like spennende, men 15-16 av dem er virkelig flotte stykker musikk, hvis noter ligger og smuldrer opp. Snart er de borte for godt. Det er forståelig at arkeologer løper mann av huse når det blir funnet et skjelett, men samtidig forsvinner dessverre genuine stykker norsk musikkultur foran øynene våre.
Boye Hansen mener også at en gjenreisning av denne musikken har mer enn antikvarisk verdi: - Det er ikke snakk om bevare disse verkene for å la dem råtne i et annet medium enn den gjør i dag, jeg vet at det er en genuin interesse for å spille denne musikken om den bare blir gjort tilgjengelig. Tenk hvordan dette kunne ha beriket norsk musikkliv i inn- og utland! Nå har Bergensfilharmonikerne oppført Griegs i sin helhet for femte gang, vi trenger variasjon! Hvis man makter å spille inn alle disse stykkene når de blir oppført, og samtidig gjøre notene offentlig tilgjengelige, vil interessen for å oppføre denne musikken bli enorm!
Boye Hansens engasjement for denne saken er voldsom og smittende, og det tar en stund å peile seg inn på den nære fremtid, nemlig oppføringen av "Tora Fra Rimor" og Borgstrøm. Jeg ber Boye Hansen fortelle litt om stykkets tema:
- "Tora fra Rimol" utspiller seg i tiden rundt maktskiftet mellom Håkon Jarl og Olav Tryggvason, sett fra en sterk kvinnes synspunkt, i det hun rives mellom to menn. Tora var Jarlens forsmådde hustru. Hun svor hevn over sin mann, men tok ham i nåde igjen da han kom hjem, sammen med trellen Kark, for å gjemme seg fra Olav Tryggvason og hans menn. Da Tryggvasons menn kom for å lete etter jarlen, hadde Tora gjemt ham og Kark i høyet på låven. Da Kark hørte Tryggvasons løfte om at den som brakte ham Jarlen, død eller levende, skulle få arve alt hans gods, drepte Kark sin herre, hvorpå Tora tok sitt eget liv, forteller han.
Det er lett å anta at Borgstrøm var en middelmådig størrelse, siden de færreste har hørt noe av musikken hans fremført. Dette er overhodet ikke tilfellet. Borgstrøm var en fremtredende personlighet i sin musikalske samtid, og en meget habil komponist. Han ble beskrevet som intelligent og skarp, og brukte mye av sine tyve år som kritiker til å trekke frem norsk operakomposisjon. Som den gentleman han var, trakk han heller frem andres verker enn sine egne, man antar at han syntes det var upassende å skryte av seg selv i en presse han var den mest fremtredende skikkelsen i, forteller Boye Hansen:
- Borgstrøm døde velrenommert i 1925, men han skrev utelukkende på tysk, og var sterkt inspirert av Wagner. Derfor ble det 10 år senere sagt - først og fremst av impresjonistene - at han hadde fått for stor makt. Så kom krigen, og alt som smakte av tyskvennlighet ble pakket vekk.
Veien frem til å kunne oppføre "Tora Fra Rimor" beskriver Boye Hansen som et rent gledesarbeid: - Dette har jo nesten ikke vært som jobb å regne i det hele tatt! Jeg har funnet tempi som passer, nå blir de kanskje gjort litt friskere og frekkere. Det manglet også noen sider i partituret - den første avslutningen var borte, antakeligvis forkastet av Borgstrøm. Stykket var i utgangspunktet ment å gå i ett, med intermezzo, men to og en halv time uten noen form for brekk ville vært for drøyt. Jeg har klart å rekonstruere det som var borte, til noe som sannsynligvis ligger tett opp mot Borgstrøms egen avslutning.
Så skulle sangerne velges ut: - Valgene falt til slutt på Trond Halstein Moe som Håkon Jarl, og Ingebjørg Kosmo som Tora. Øvrige roller besettes av Harald Bjørkøy (Olav Tryggvason) og Knut Stiklestad (Kark). Den internasjonalt anerkjente bassen Oddbjørn Tennfjord medvirker også. Randi Stene, som sang Tora på innspillingen vi gir ut samtidig, valgte å ikke synge rollen under flere forestillinger etter hverandre. Grunnen var at hun følte at rollen lå nærmere et rent sopranparti enn det mezzosopran/alt-registeret hun befinner seg i.
Boye Hansen svinger for tiden dirigentstaven i Kristiansand, som en del av Den Norske Operas Riksoperaforestillinger. Planer fremover er å sette opp Selmers "Karneval i Flandern", Thomas Tellefsens "Klaverkonsert" og Borgstrøms symfoniske dikt, "Tanken". Den første forestillingen publikum får høre, er imidlertid Olav Kiellands "Overtura Dramatico", som settes opp i februar 2003.
- Jeg håper virkelig at politikerne kan sette av penger til å ta vare på disse kulturelle perlene, ved å renskrive noter, lage innspillinger, og gjerne legge dem ut på Internett. Men vi har ikke så lang betenkningstid, avslutter Boye Hansen.
