- Erikson bør følge sine egne råd

Fredag 20. september hadde musikkskribent i avisen Øvre Smaalenene, Trond Erikson, et større innlegg i Ballade. Der ga han sine kritikerkollegaer råd om å sette fokus på samtidsmusikken, og gå til oppgaven med nysgjerrighet, åpenhet og respekt. - Jeg gleder meg til at Erikson selv i større grad følger de råd han gir sine kritikerkolleger, skriver Ivar Grydeland i plateselskapet SOFA, som ikke føler at "respekt" har vært det mest karakteristiske trekket ved alle Eriksons egne omtaler.

Ivar Grydeland

Av Ivar Grydeland, musiker, SOFA

Fredag 20. september hadde Trond Erikson (musikkskribent i avisen Øvre Smaalenene) et innlegg i Ballade. Der gir han sine kritikerkollegaer rådet: sett fokus på samtidsmusikken - og gå til oppgaven med nysgjerrighet, åpenhet og respekt. Erikson ønsker å ta et oppgjør med "synsingen" blandt kritikerne: "At mange "synser" litt for mye, stikker fingeren i været for å kjenne vilken vei det blåser i dag, holder ikke".

Han skriver videre: "Ydmykhet er et stikkord - rett og slett for å prøve å forstå det som skapes og å forstå den som skaper det."

Jeg jobber i platelabelen SOFA, og noen av våre utgivelser har blitt anmeldt av Trond Erikson.

Her er et lite utdrag fra hans anmeldelse av "Llaer" med Derek Bailey og Ingar Zach (SOFA 503):

"Selv om plata har fått flere forsøk i spilleren, blir ikke dette annet enn umotivert støy, basert på noe som kan kalles for akkordrekker. Man blir imponert over trommeslageren Zachs evne til å få mange og ukontrollerte lyder ut av ting han slår på, og samtidig forundres man over hva i alle verden en elektrisk gitars umotiverte akkordrekker gjør for å ledsage denne menneskeskapte støyen.

Lyden kan forbindes med de rare oppgulp man serverte på 70-tallet, ledsaget av en rekke midler som man risikerer fengselstraff for å være i besittelse av.

Å feste dette til en CD er bortkastet tid og bortkastede penger."

I sitt innlegg i Ballade 20. september henviser han også til 70-tallet - da til tiden som elev ved musikklinjen:
"Jeg husker spesielt når jeg skulle prøve å komponere når jeg gikk på musikklinja på 70-tallet. Det spedeste lille forsøk på å gå ut over gjeldende "regler" ble bastant klubbet ned som forbudt."

Om det er disse "oppgulp" han henviser til i anmeldelsen av "Llaer", vites ikke. Interesserte kan selv lese hele anmeldelsen på http://www.indre.smaalenene.no/40/21/57/1.html

Jeg har ingen ting i mot at våre utgivelser på SOFA blir totalslaktet. Sterke følelser som dette vitner jo om et slags engasjement. Men jeg er litt usikker på om Eriksons utsagn om "Llaer" vitner om respekten han råder sine kritikerkollegaer til å vise. Antydningen i nest siste setning tenderer dessuten til å være direkte frekk.

Over til en annen anmeldelse. Denne gang er det Nils Henrik Asheims "16 pieces for organ" (SOFA 507) som har vært i Eriksons CD spiller:

"Noen ganger er det plent umulig å sette karakter på en plate (takk og lov). Men må man, så må man. Asheims «16 stykker for orgel» er en av dem, og komponisten går kompromissløst til verks.

CD'en består utelukkende av improvisasjoner som er komponert i innspillingsøyeblikket, og vi får på denne måten møte både orgelsolisten, improvisatøren og komponisten Nils Henrik Asheim på én og samme tid.

Lydtekniker Audun Strype bruker nemlig ikke bare orgelet som kilde, men også mekaniske lyder i instrumentet, (lyd av fottrinn?), lyder ved omregistrering av orgelet, samt trafikken utenfor Oslo Domkirke. Han har plassert mikrofoner ved orgelkrakken og nede i kirken og i miksen opplever man det klanglige resultat fra flere steder. Selv om Nils Henrik Asheim er en av landets fremste og meste spennende komponister foretrekker undertegnede langt på vei hans orkesterverk.

Anmeldelsen er i seg selv relativt ordinær. Anmelderen har satt sammen innholdet i omslagsteksten og den informasjonsteksten som finnes på SOFAs hjemmeside, for så å avslutte med en kommenterende og "synsende" (jfr. Eriksons innlegg i Ballade) vurdering - en lettvint, og ikke uvanlig løsning.

Jeg glemte anmeldelsen omtrent i det øyeblikk jeg hadde lest den ferdig. Den maktet ikke å si noe om musikken som på CDen, derfor ble den totalt uinteressant for meg.

Nylig har flere plateselskaper uttrykt misnøye over få muligheter til omtale i norske medier. Og jeg er enig - det kan være betydningsfullt for platelabeler som SOFA (og andre) å få anmeldere som Trond Erikson til å anmelde sine utgivelser med samtidsmusikk. Personlig gleder jeg meg til at også Erikson i enda større grad følger de råd han gir sine kritikerkolleger.

Ivar Grydeland
SOFA

Om du selv vil komme med innspill til dette temaet, kan du sende ditt bidrag på e-post til ballade@mic.no

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no