Bransjen sjokkert over platebytting
- Vi er sjokkerte. Dette er en praksis som vi overhodet ikke kjente til, og som vi ser på som svært graverende, sier daglig leder i GramArt, Jan-Erik Haglund, om den omfattende byttepraksisen som en rekke ansatte ved de store plateselskapene skor seg på. Audun Tylden betegner praksisen med å tilegne seg goder for innbyttede plater som "forbrytersk", mens IFPI-sjef Sæmund Fiskvik på sin side uttaler at han er "litt overrasket".
Dagens Næringsliv tok lørdag saken videre fra Ballade, og presenterte nye bevis for at det har foregått bytting av plater mot andre produkter i en svært stor skala. DN-journalist Knut Selsjord omtaler saken i et helsides oppslag, der han bl.a. skriver følgende: "De såkalte promoplatene utgjør basis for en ukonvensjonell byttehandel med CD-plater i Oslo, som bare kan sammenlignes med handel og vandel i land som man i Norge ikke ønsker å sammenligne seg med." Selsjord har bl.a. intervjuet Pauline van den Dool i Free Record Shop, som bekrefter trafikken, og omtaler den som "mafiapraksis".
- Ingen kommentar
Sæmund Fiskvik, som var bortreist mens denne saken var under oppseiling forrige uke, hadde mandag formiddag svært lite å melde til Ballade: - Thomas Strzeleckis utsagn om at han ikke bryr seg om IFPI-stempling og ønsker å tirre meg, vil jeg ikke kommentere.
I og med at det er IFPIs stempel som forbyr videre distribusjon av promoplater og stadfester at disse kun er til utlån - har dere noen gang tilbakekalt disse "utlånte" platene?
- IFPI har ingenting med promoskiver å gjøre, det er det plateselskapene som har ansvaret for. Om de har kalt tilbake noe, kjenner jeg ikke til.
Fiskvik er også svært knapp med kommentarer i forhold til byttepraksisen, der ansatte høyt oppe i IFPI-selskaper i følge flere kilder har byttet til seg stereoanlegg, fargefjernsyn og DVD-spillere for kasser med plater:
- Jeg kan si at jeg er litt overrasket, ellers har jeg ingen kommentar. Men det må skilles klart mellom distribusjon av promoplater, og ordinære plater som er kjøpt av de ansatte til en rabattert pris.
Er det vanlig at selskapene selger rabatterte plater til egne ansatte?
- Naturligvis gis det adgang til platekjøp via rabattert personalppris. Uttover det har jeg ingen kommentar.
Hvilke priser operer plateselskapene med i slike tilfeller - de må da være veldig lave for at det skal kunne lønne seg å bruke platene som innbyttemidler i andre butikker?
- Jeg kjenner ikke til rabattene, det får du spørre plateselskapene om, avslutter Fiskvik.
- Kong Salomo & Jørgen Hattemaker
Audun Tylden i Tylden & co. betegner byttepraksisen som "forbrytersk", og stiller spørsmål ved holdningen som hersker i plateselskapene:
- Vi snakker her om en slags Kong Salomo og Jørgen Hattemaker-holdning. Hvordan de kan få seg til å se på dette som et slags frynsegode, kan jeg ikke forstå. Det er uansett påfallende at en bransje som forventer høy moral fra sine kunder i forhold til kopiering og nedlasting fra internett, tydeligvis ikke bryr seg døyten når det gjelder hva som skjer i egne rekker.
Haglund, som igjennom organisasjon GramArt representerer svært mange norske artister, er opprørt over byttepraksisen : - Jeg ante ikke at noe slikt ekstisterte. Vi er sjokkerte, og synes denne byttingen er svært graverende. Dette er noe vi kommer til å ta tak i, og opplyse våre medlemmer om. Flere av dem kommer nok til å bli svært lite begeistret over denne praksisen, sier Haglund, som også har skrevet et eget innlegg på Ballade i sakens anledning.
- Besynderlig avanse
Leder i Norsk Artistforbund, Tore Hansen, sier: - Jeg synes moralen som ligger til grunn her er mildest talt mystisk, men nå som de har fått så mye bråk på grunn av denne praksisen, må de vel slutte med det.
I forhold til artistenes inntekter er han allikevel ikke umiddelbart bekymret: - Det er kontraktfestet at artisten skal ha sine prosenter av slaget i forhold til grossistpris, så hvis platene selges ut til lavere pris til selskapets egne ansatte, skulle ikke artistene tape noe på det. Hvis selskapene derimot setter ned den oppførte prisen til grossist i samsvar med hva de ansatte kjøper platene for, snakker vi ikke lenger om moral, men kontraktbrudd, som er ren juss.
Det Hansen synes er mest besynderlig, er imidlertid avansen selskapene må ha på platene sine for å kunne tillate en slik praksis: - Hvis de kan selge ut skiver til egne ansatte til en så lav pris at disse i sin tur kan tjene på å bytte dem fra seg igjen - og fremdeles tjene penger, må da avansen de har per plate være voldsomt høy?
Både EMI-direktør Per Eirik Johansen og Universals markedssjef Morten Jensen hevder overfor Dagens Næringsliv at de er "helt ukjent" med den omfattende tuskhandelen som de siste dagene har avdekket.
