FONOKO: - Profesjonelle kor og mer penger

- Det er på høy tid med et eller flere hel-profesjonelle statlige institusjonskor, tilsvarende profesjonelle ensembler i andre land, og tilsvarende våre to nasjonale symfoniorkestre. Samtidig er tildelingsforskjellene mellom instrumentale og vokale ensembler i kulturbudsjettet skrikende urettferdige: Ca 495 mill. mot ca 5 mill, skriver Foreningen Norske Kordirigenter, som også mener at den foreslåtte sjangerutviskingen i forhold til støtteordninger er uheldig, fordi: "Man er på ville veier om man ikke tar inn over seg at man innen kunstmusikk har en tydeligere definisjon av profesjonalitetsbegrepet enn populærmusikken".

Av Jon Fylling, nestleder FONOKO

Innledning
Foreningen Norske Kordirigenter (FONOKO) som organiserer ca 200 dirigenter var ikke oppført som høringsinstans da utredningen ble sendt til høring. Dette til tross for et aktivt forarbeid fra foreningens side underveis i arbeidet. Denne forglemmelse mener vi er et av symptomene på at kormusikk som kunstnerisk uttrykk på det nærmeste er forsvunnet i det offentlige musikkbildet.
Våre politikere har registrert dette, og har etterlyst en utredning om kormusikken i Norge.
Vi mener at de ikke har fått det. Dette har vi som ambisjon å tydeliggjøre og bidra til å rette opp.
Derfor bygger vår tilnærming til den foreliggende utredning på to hovedstandpunkt:

1. Det er på høy tid med et eller flere hel-profesjonelle statlige institusjonskor, tilsvarende profesjonelle ensembler i andre land, og tilsvarende våre to nasjonale symfoniorkestre.
2. Forskjellen i samlet tildeling over kulturbudsjettet mellom instrumentale og vokale ensembler er skrikende (ca 495 mill. mot ca 5 mill.) Dette må straks rettes opp, ved at de beste ensemblene innen korfeltet får en betydelig økning av ressurser.

Gode ansatser…
Foreningen Norske Kordirigenter synes det er prisverdig at rammevilkårene for de frie musikk-ensemblene utredes, og finner flere gode innspill til den offentlige musikkdebatt. Vi støtter særskilt en av utredningens hovedkonklusjoner: Betydelig økte statlige ressurser til dette feltet.
- "Den profesjonelle korkunsten har en svakere institusjonell forankring i Norge enn i andre sammenlignbare land. De nordiske nabolandene har alle nasjonale kor med faste statstilskudd, og driver generelt en mer offensiv korpolitikk. Vi mener det er nødvendig med et løft for dette feltet i Norge." (sitat fra utredningen)
Vi merker oss med glede at eksisterende frie, såkalte "profesjonelle" kor med høy kunstnerisk profilering og strukturelle og yrkesmessige ambisjoner, foreslås ytterligere profesjonalisert.

Men buklanding…
Det er likevel flere momenter vi finner påtagelige og beklagelige:

a) Stortingskomiteens opprinnelige mandat er endret fra "Flertallet er kjent med at det arbeides med en gjennomgang av orkesterfeltet, og mener det er behov for en tilsvarende gjennomgang av korfeltet" (merknader til budsjett 2001) til "…kartlegge situasjonen for de frie profesjonelle musikkensemblene" (Kulturrådets egen prosjektbeskrivelse)

Korfeltet som sådan er i utredningen viet kun 2 sider. Det kan knapt kalles "tilsvarende gjennomgang" Det er meget beklagelig, og speiler etter vår mening manglende oppmerksomhet omkring kormusikken og dens plass i musikklivet, samt kor som spesifikt kunstnerisk uttrykk. Vi finner det pinlig at et ensemble på internasjonalt toppnivå som for eksempel Det Norske Solistkor ikke allerede er etablert med tilsvarende statstilskudd som gis ensembler som Det Norske Kammerorkester. Videre leter vi forgjeves etter faste statlige tilskudd til flere av våre øvrige høyt profilerte vokale ensembler. Dessuten er betydelige korvirksomheter i vårt land overhodet ikke nevnt i utredningen.

b) sjangerinndeling i drøftingene av tabellmaterialet over de statlige tildelingsmidler gjør at det slående misforhold mellom støtte til vokale kontra instrumentale ensembler overhodet ikke fremkommer i kommentarene til tabeller og oversikter. Det er fra vårt ståsted en betydelig svakhet ved utredningen. Vi reagerer for øvrig på et for mange utøvere kunstig sjangerskille mellom klassisk og samtidsmusikk innen kunstmusikk-området.

c) Profesjonalitets-begrepet.
Vi registrerer i utredningen et for så vidt helhjertet forsøk på å definere profesjonell på en slik måte at det favner alle sjangrer. Det mener vi er et umulig prosjekt fordi yrkestilnærmingen til kunsten er ulik innen forskjellige sjangrer. Innen pop/rock og jazz sier man ofte: "låter det bra, er det proft".

Selv om mange musikalske uttrykk i dag er overgripende i området kunstmusikk/populærmusikk, og kunstmusikk/folkemusikk, er man på ville veier om man ikke tar inn over seg at man innen kunstmusikk har en tydeligere definisjon av profesjonalitetsbegrepet, gjerne knyttet opp til utdannelse, yrkeserfaring innen sitt fag, samt ansettelsesforhold. Behovet for å bryte ned sjangergrenserfor å støtte en av utredningens hovedkonklusjoner har ført til at profesjonalitets-begrepet er utflatet til et spørsmål om generelt musikalsk kvalitetsnivå. Det mener vi er uheldig.

d) Institusjonskor
Til tross for et påviselig misforhold mellom statlig engasjement overfor profesjonelle instrumentale orkestre og ensembler, (inklusive 6 statsinstitusjoner, landsdelsmusikerordningen, forsvarets orkestre, samt en rekke frie ensembler) og innsatsen på kor-området, hvor vi ikke finner ett eneste hel-profesjonelt institusjonskor, synes man ikke i utredningen å anbefale en profesjonell statsinstitusjon innen kor-feltet:

"…selv om forholdene i korfeltet er spesielle, stiller vi oss noe nølende til om et slikt prestisjeprosjekt er veien å gå." (sitat fra utredningen)

Det er vel få som vil stille i tvil den overgripende kulturelle faktor for eksempel våre statlige symfoniorkestre har vært, og fremdeles er. På samme måte vil en statlig hel-profesjonell korinstitusjon med faste musikerstillinger blant annet bidra til å:

Fremføre nyskrevet norsk kormusikk, og gjennom bestillinger og andre initiativ å inspirere norske komponister til å skrive mer kormusikk av høy kvalitet.
Hente hjem internasjonal kormusikk av både ny og gammel dato, verker vi ellers ikke har ressurser til å fremføre her i landet.
Representere det ypperste i norsk korkunst og norsk "korklang" i utlandet.
Gi våre stadig flere velutdannete og dyktige sangere et stabilt arbeidssted ved siden av operamiljøet.
Samarbeide med andre musikk-institusjoner og kringkastere i produksjonsøyemed, for å øke antall produksjoner hvor koret er det bærende medium.
Skape "spin off – effekter" i forhold til det øvrige musikkliv.
Være et flaggskip for vårt lands korliv, og dermed inspirere til økte aktiviteter og ambisjoner på grasrotplan.
Gi vårt musikkpublikum et stabilt produksjonsvolum med det aller ypperste innen korkunsten

Konklusjon
Vi i FONOKO mener tiden er mer enn moden for en utjevning av de økonomiske innsatser mellom vokalt og instrumentalt musikalsk uttrykk, gjennom betydelig økte ressurser til vokale ensembler.
Vi mener videre at etablering av en eller flere hel-profesjonelle korinstitusjoner med faste stillinger og såvel yrkesambisjoner som kunstneriske ambisjoner ivaretatt gjennom en profesjonell organisasjon og struktur, er helt grunnleggende for at vårt musikkliv fullt ut skal representere profesjonell kormusikk som musikalsk uttrykk.

Vi registrerer at utredningen "Musikkliv og Musikkpolitikk" dessverre ikke bringer oss dit, og etterlyser fremdeles at stortingets ambisjoner om en kor-utredning etterfølges.

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no