Arven fra Amerika

TONO eies av komponistene, styres av dem og er deres talerør som representant for deres økonomiske og juridiske rettigheter. Vi ønsker naturligvis å medvirke til at ny musikk skapes og vil så langt det er mulig legge forholdene til rette for dette innenfor de rammer komponistene har gitt oss fullmakter.

Inger Elise Mey, TONO

Av Inger Elise Mey, Juridisk konsulent i TONO

Lars Mørch Finborud (Lasarus) fra hip-hopgruppen Uro skriver i sitt innlegg 7. januar om sampling som forskudd på arv gjennom "fair use". Han forteller at Paperboys brukte en 8 sekunders gitarsample fra en Lisa Ekdahl-låt som de la ned tempoet på, skrudde om lyden, la på trommer, skrev ny tekst, etc. Dette er uten tvil en bearbeidelse av et eksisterende stykke musikk og reguleres helt korrekt av åndsverklovens § 4, andre ledd. Men poenget med slike bearbeidelser er nettopp at de uten unntak forutsetter et samtykke fra opphavsmannen til det vernede musikkverket som faktisk er benyttet! Man kan altså ikke bearbeide et åndsverk uten tillatelse fra rettighetshaveren, da enhver bearbeidelse forutsetter et direkte samtykke fra opphavsmannen selv. Så enkelt.

Men TONOs forvaltningskontrakt med den enkelte rettighetshaver omfatter ikke retten til å gi en slik tillatelse til å bruke samples uten at opphavsmannen spørres direkte, da dette er en del av opphavsmannens ideelle rettigheter, som TONO ikke forvalter. Derfor finnes det ikke noen faste satser på sample-bruk i TONO. Men vi skal selvfølgelig være behjelpelige med å innhente et slikt samtykke fra våre medlemmer i den utstrekning dette lar seg gjøre. Coverlåter er derimot en litt enklere sak, da TONO faktisk forvalter denne retten til å spille inn gamle låter på nytt.

Finboruds juridiske argumentasjon er for øvrig helt uholdbar, både hva gjelder norsk og amerikansk jus. Det er lett å gå seg bort i de opphavsrettslige paragrafer, særlig når man blander sammen ulike lands lover og regler. Dette ser man ofte når diskusjonen her hjemme dreier seg om begrepet "copyright", som er et typisk anglo-amerikansk rettsbegrep. Begrepet "copyright" brukes gjerne av norske medier i betydningen "opphavsrett", men disse to begrepene har ofte ulik juridisk betyding. Dette har først og fremst å gjøre med de ulike rettstradisjonene i USA og Europa, som historisk har gitt opphavsmannen et noe sterkere rettslig vern i Europa.

Finborud peker på begrepet "fair use" som det rettslige grunnlag for å kunne bruke en begrenset mengde av et beskyttet åndsverk slik at det oppstår et nytt og selvstendig verk. Han henviser i denne sammenheng til den norske åndsverklovens §4. Finborud blander her sammen amerikansk og norsk rett, i tillegg til at han forstår innholdet i åndsverklovens §4 galt.

I amerikansk rett har Fair Use-doktrinen utviklet seg gjennom rettspraksis over lengere tid og er nå regulert og kodifisert i amerikansk copyright law (section 107) og åpner for at man kan bruke en begrenset del av et åndsverk til formål som forskning, undervisning, i nyhetsøyemed, i kritikker og kommentarer. The US Copyright Office uttaler flg:
"Under the fair use doctrine of the U.S. copyright statute, it is permissible to use limited portions of a work including quotes, for purposes such as commentary, criticism, news reporting, and scholarly reports."

Ser man nærmere på Fair Use-doktrinen vil man lett finne klare likhetstrekk med vår hjemlige sitatrett i § 22, hvor det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger. Derimot regulerer åndsverklovens § 4 helt konkret bearbeidelser av andres verk og har overhodet ingenting med sitatretten å gjøre. Derfor blir Finboruds henvisning til åndsverklovens § 4 i en artikkel om begrepet "fair use" og sampling ganske meningsløs.

Fair use har nemlig ingenting med bearbeidelser å gjøre, noe man både kan lese ut av vår egen hjemlige sitatrett (man bearbeider jo ikke sitater, da det jo ikke lengere ville kunne kalles et sitat) samt ut fra dagens amerikanske lovgivning, se http://www.copyright.gov/fls/fairuse.html.

Bestemmelsen i åndsverklovens § 4, andre ledd forutsetter altså et samtykke og dette må innhentes fra opphavsmannen selv. Ifølge § 4, første ledd kan man på den annen side la seg inspirere til å skape et nytt og selvstendig verk på bakgrunn av et eksisterende verk. Så kan man naturligvis få opphavsretten til dette nye verket, så fremt det ellers er helt uavhengig av det opprinnelige verket. Dette vilkåret fyller man vanligvis ikke når man sampler fra et eksisterende verk og bearbeider samplet slik som Finborud beskriver. Hvis man innhenter tillatelse fra opphavsmannen til slik bearbeidelse kan man derimot skaffe seg egne rettigheter i det bearbeidede verket, og dermed også ha krav på andeler av vederlaget når den bearbeidede versjonen benyttes i offentlig sammenheng.

Inger Elise Mey, Juridisk konsulent i TONO

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no