Den som tier samtykker?
Skal en norsk utøver være vernet uansett hvor innspillingen har funnet sted og uansett hvem som utgir den? JA! sier Gramo, og praktiserer deretter. NEI! sier Fond for utøvende kunstnere ( FFUK ) og kjemper imot, skriver styreleder i GramArt, Marianne Antonsen i dette innlegget. - FFUK gir utøverne priser og stipender med den ene hånden og fratar oss rettighetene våre med den andre, mener Antonsen.
Av Marianne Antonsen, musiker og styreleder i GramArt
Før det nye styret i fondet ble oppnevnt i fjor sommer, fikk vi en situasjon der FFUKs engasjerte advokat Mette Møller (Selmer da) og administrerende direktør Bjørg Eriksen, spørsmålstilte Gramos praksis og tolkning av vernereglene på fonogrammer. Nå skal ikke dette bli lange avsnitt om juss, men interessepolitikken i det de sier seg uenig i, kan leses kort som dette; Fond for utøvende kunstnere jobber aktivt for et svakere vern av norske utøvere og ønsker en annen tolkning der det er tilvirkerens (utgiveren/plateselskapets ) tilhørighet som er avgjørende!
Gramo, hvor IFPI og GramArt har flertall, jobber etter det stikk motsatte prinsippet og anser alle norske utøvere å være vernet uansett. Selvfølgelig!
Likevel trodde vi FFUKs standpunkt ville endre seg raskt, da det nye styret kom på plass. For første gang var jo organisasjonene gitt innstillingsrett og vi så fram til et styre som ikke lenger var sammensatt (og gjennomsyret) av Kulturdepartementets forgubbede oppfatning av kulturbildet og dets såkalte kvalitetsvurderinger.
Etter 15 måneder har fortsatt ingenting skjedd! Gramo inviterte til felles styremøte med FFUK i fjor hvor vi diskuterte dette og hvor det ble lovet en avklaring på spørsmålet fra Fondets side og et brev om dette. Gramo venter fortsatt på det brevet! I august i år inviterte Gramo til nok et møte i håp om å få ting på plass, men pr. 14. oktober har FFUK heller ikke besvart dette.
Så er det da slik at den som tier samtykker? Er det "nye" styret så svakt at de ikke forstår behovet for å klargjøre sitt synspunkt ovenfor direktør Eriksen som skal forfekte holdningen utad? Blir styret feilinformert av administrasjonen? Får de kanskje ikke informasjon i det hele tatt? Eller er de i den tro at man kan snakke om det, fundere på det osv mens tiden går uten å fatte vedtak i den tro at man derfor ikke har en oppfatning? Er det siste tilfelle, vil jeg si de er grundig lurt, siden FFUK har en holdning til vernereglene gjort kjent av fondets direktør og i skriv fra Mette Møller - en holdning som står til de beslutter noe annet. Eller er de rett og slett enige i den tolkningen som vi allerede er kjent med fra Fondets side? Da sitter vi i såfall igjen med, nok en gang, et fondsstyre som jobber mot vern av norske utøvere. Det bør få konsekvenser.
For ikke å skjære alle styremedlemmene over en kam, skal det også nevnes som en mulighet at styret er delt i sin oppfatning? Men dette er jo en konflikt knyttet opp mot fonogrammer og all mulig høflighet og respekt tilsier da at de tre musikkrepresentantenes oppfatning skal veie tungt. Enig?
(Styret består av seks personer, hvor tre (Ingrid Kindem, musiker/komponist, Arnfinn Bjerkestrand, Mfo og Larry Bringsjord, FONO/Mtg)er fra musikkbransjen. De andre tre representantene er styrets mangeårige leder Reidun Berg, Sigmund Sæverud, Skuespillerforbundet og Liv Bjørgum, Norske dansekunstnere. Alle med personlige vara.)
Jeg håper vi snart opplever et FFUK som forstår alvoret av å fatte beslutninger og ikke minst, hvis de først vil si noe om rettigheter og vern og være en aktiv lobbyist på dette området, ALLTID setter utøverens sak i høysetet. Ikke slik som vi ser det nå, hvor Fond for utøvende kunstnere gir oss utøvere støtte, stipend og Gamleng-priser med ene hånden og jobber for å frata oss rettighetene våre med den andre!
Marianne Antonsen
Styreleder, GramArt
