Oslo Synthfestival - tilbake til røttene
Oslo Synthfestival avvikles lørdag 8. november for femte gang, også i år med uttalte frierier til andre genre: - Ettersom vi befinner oss i metallens år, preges også vårt arrangement av flere metal/industrial-inspirerte band. Dette er ikke en bevisst handling fra festivalen sin side, men er rett og slett en gjenspeiling av det som foregår i den elektroniske undergrunnen her hjemme, sier presseansvarlig Lise Viken til Ballade.
Av Knut Steen
Mens elektronikaen stadig høster tilhørere og gehør, hadde synthen, som stort sett går i moll, sin storhetstid på 80-tallet. New Wave-influert pop, eller harde, maskinelle beats blandet med post-apokalyptiske tekster og goth-inspirert tristesse, er ikke lettfordøyelig kost for massene. Skal man leve av denne musikken, må man - i likhet med aktører innenfor andre undergrunnsuttrykk - ofte sikte seg inn mot utlandet, der en større befolkningstetthet gjør at komparativt små scener allikevel kan fostre sine stjerner.
Samtidig som norsk elektronika finner fotfeste i England og andre deler av Europa, har Tyskland i alle år vært den vanligste adressen for synth-genren. Norske band som Apoptygma Berzerk, Theatre Of Tragedy og Icon Of Coil, som er store nok til å forsvare posterboards på størrelse med H&Ms julekampanjer der, er knøttsmå eller ukjente i Norge. Til tross for dette har Oslo Synthfestival aldri hatt problemer med å fylle verken John Dee i to etasjer, eller som i fjor, Betongs to scener. I stedet for å syte over manglende oppmerksomhet i norsk presse, har synthfestivalen fortsatt med å feire musikken, uttrykket, estetikken og seg selv igjennom fem år. Men noen forandringer har det blitt - spesielt de to siste årene.
Under Oslo Synthfestivals tre første år, sto kun norske band på plakaten, mens flere av de øverste navnene på fjorårets program kom fra utlandet. Engelske VNV Nation, og genrebruddet svenske Malaise (goth-rock) og norske Black Comedy (nu-metal) representerte, signaliserte en festival som ville trekke flere publikummere, fra flere genretilhørigheter. Til tross for to band som tilhører den synth-beslektede industrial-genren, virker det som festivalen i år har tilrettelagt programmet etter mer tradisjonelle linjer. Kanskje for å tekkes det lille trofaste miljøet som har holdt festivalen i live siden 1998?
- Som en idealistisk festival som ingen tjener penger på, har vi overlevd på publikums interesse fra år til år. Alt av eventuelt overskudd går rett inn i neste års festival, forteller Viken, som heller ikke i år forventer en overfylt festivalkasse. Dette kan, i alle fall delvis, skyldes dårlig pressedekning, tror hun.
- Vi prøver å få så mye blest vi kan. Problemet er at pressen, som har makt til å danne motebegreper innenfor musikk, har definert oss utenfor det som er av interessant musikkliv. Synthmusikk oppleves som en spennende arena i andre land, men i Norge er vi vel noe av det minst hippe man kan tenke seg. I så måte er det irriterende at Electroclash, som er et navn pressen har laget, har vært hypet så kraftig. Det virker som pressen er redde for å tilegne seg ny kunnskap om noe de tror de kjenner fra før- da er det er lettere å lage et nytt navn, i stedet for å gi kredit til noe som finnes fra før. Men synthen må ut til folket, så vi satser også på oppmerksomhet fra land som Tyskland, England, Sverige og Danmark, der vi har en reell sjanse til å nå frem. Som en følge av dette kommer vi også i år til å få tilreisende publikummere fra alle disse landene, forteller Viken.
Kan du fortelle litt om årets to store navn?
Apoptygma Berzerk har betydd utrolig mye for genren. Siden de enda ikke har spilt hos oss, ble de en selvfølgelig headliner til vårt lille jubileum. Apop har vært Norges største eksportartikkel innen genren, spilt for fullstappede arenaer vcerden over, og blitt så store som man kan bli innenfor denne musikken. Welle:Erdball er ikke et band som kommer til å trekke mange nye fjes, men snarere en gulrot til gamle, trofaste fans, som garantert kommer til å sette stor pris på å se dem spille i Norge. Ut i fra de bandene som sto på vår ønskeliste, og samtidig var tilgjengelige, rangerer de høyt. Sånn sett kan du si at vi i år har fokusert på de trofaste fremfor de ferske, sier Viken.
Synthmiljøet i Oslo og Norge for øvrig er som kjent ikke av de største. Hvordan ser du på rekrutteringen til scenen, i forhold til å kunne presentere ferske konstellasjoner og ny musikk på festivalen hvert år?
- Vi ser veldig positivt på tilveksten. Til årets festival fikk vi inn veldig mye ny musikk, av høy kvalitet. For å reflektere hva som skjer, har vi i år med to industrial-band. Støy har alltid vært en del av synth-scenen, og har også gjort seg fortjent til en plass i festivalprogrammet igjennom flere år, sier Viken.
Evnen til genreblanding og crossover-prosjekter har gitt fruktbare resultater innenfor andre scener - har denne tendensen også slått rot i synth-kretser?
- Det kommer helt an på hvem du spør. Det vil alltid finnes purister innefor synthen, som mener at gitarer og annet akustisk rask bør unngås for enhver pris. Jeg synes ikke crossover-tendensen er spesielt tydelig enda - i stedet ser jeg at synthens egne underkategorier blir tydeligere definert. Band som beveger seg imellom genre-grensene, så som Surferosa, er som regel de som blir mest populære, men vi har ikke fokusert på den type musikk her hos oss, forteller Viken.
Oslo Synthfestival skal også i år stille ut verker fra samtidige kunstnere i forbindelse med festivalen. Kan du fortelle litt om hva årets kunstneriske bidrag vil bestå av?
- I år kommer vi primært til å stille ut bilder, til forskjell fra tidligere år, der digital kunst har fått stor plass. Uttrykkene vi ser etter, er industrielle, kalde fremstillinger av virkelighet eller fantasi. Innholdet er mindre viktig, men vi søker definitivt en syntetisk vri på det som skal vises frem. Musikken, som generelt sett er ganske streng i formen, vil sammen med kunsten oppleves i en estetisk helhet, der elektronikk, vridde former, biomekanikk og futurisme smelter sammen, avslutter Viken.
For mer detaljert informasjon om Oslo Synthfestivals konsertprogram og kunstneriske attraksjoner, kan du klikke på festivalens lenke nedenfor. Billettprisen på 250 kroner, inkluderer også i år en CD, med spor fra alle festivalens band. (Prisen i døren er 295, med CD til de 1000 første). Kjøpes billettene på platebutikken Shadowland i Oslo (se lenke nedenfor) får man CDen umiddelbart, samtidig som man slipper Postens billettavgift på 20 kroner.
