Ti dager i det samtidiges tegn
Årets Ultimafestival er over, med litt færre besøkende enn fjoråret, men et stort publikum fant veien til åpnings- og avslutningskonsertene og til høydepunkter som Ardittikvartetten og Neue Vocalsolisten Stuttgart. Flere enn vanlig dukket også opp på smalere arrangementer som den rene høyttalerkonserten med musikk av Knut Wiggen, grunnleggeren av det svenske EMS-studioet. Ballade har spurt kunstnerisk leder Geir Johnson hvilke konserter som sitter best igjen hos ham etter uken og helgene med tre-fire konserter daglig. Han er stort sett strålende fornøyd, og rosen drypper også på et herværende medium.
Av Hild Borchgrevink
Johnson fremhever først konserten på Norges Musikkhøgskole med det tyske vokalensemblet Neue Vocalsolisten Stuttgart. De seks sangerne framførte moderne europeiske korverk som sjelden eller aldri har vært oppført her i landet. - Jeg er veldig glad for at Neue Vocalsolisten fant tid til å komme, sier Johnson. – Dette er Europas mest fremtredende vokalensemble for ny musikk i øyeblikket, det var en glimrende konsert, og det er flott at Ny Musikk tok initiativet til å hente dem hit. Vi har hatt på blokken å invitere dem til Ultima, og dette er et fint eksempel på hvordan medlemsstrukturen i Ultima kan virke.
18 medlemsinstitusjoner bidrar hvert år til Ultimauken, enten med en konsert, økonomisk eller med andre arrangementer. Disse bidragene er ryggraden i festivalen, en ryggrad som Ultima så supplerer med egenproduserte konserter, utøvere invitert fra utlandet og utøvere hentet hit gjennom internasjonale samarbeid med andre europeiske samtidsmusikkfestivaler. Medlemsinstitusjonene står i utgangspunktet fritt når det gjelder hva de har lyst til å komme med til programmet, og derfor kan festivalsjefen få hyggelige overraskelser som Neue Vocalsolisten.
- Det var også en glede å endelig kunne presentere et verk av Ole Henrik Moe jr. med et internasjonalt ensemble som Ardittikvartetten, fortsetter han.
Ardittikvartetten urframførte første del av Moes verk ”Vent” i Universitetets Aula. Ole Henrik Moes musikk blir ikke så ofte framført, heller ikke her hjemme, men flere publikummere Ballade snakket med etter denne konserten, fremhevet ”Vent” spesielt, og ensemblet uttrykte ønske om å ta med seg verket hjem til London og arbeide videre med komponisten.
- Så er jeg også imponert over at Maja S. K. Ratkjes operaoppsetning kom i mål, det var en omfattende produksjon, og jeg synes det er morsomt å se at den har avfødt så mye debatt. Hele samtidsmusikkdebatten som har gått på Ballade i de siste par ukene, har vært spennende å følge med på. Og så er jeg glad for Ultima Ung-serien vår, hvor yngre talenter kan få frie tøyler og vise seg frem for et norsk og internasjonalt publikum.
- Hvordan har pressedekningen vært generelt?
- Jeg opplevde at Ultima fikk en del oppmerksomhet. Det er selvfølgelig dumt at ingen hovedstadsaviser finner tid til å være tilstede når Kringkastingsorkesteret fremfører Stockhausens ”Mixture”, det er en begivenhet i internasjonal sammenheng, for dette stykket spilles veldig sjelden og produksjonen ble svært vellykket. IRCAM i Paris ringte oss faktisk i etterkant for å skryte av lydproduksjonen på ”Mixture”. Men jeg har sluttet å bli sur når pressen ikke kommer og er heller glad når den er der. Forresten har det vært en glede å ha Ballade som kritisk og kommenterende forum under festivalen, det fungerer veldig godt og det tror jeg flere enn meg er enige i, sier Johnson.
Årets festival bød ikke på store spektakulære sceniske produksjoner som eksempelvis fjorårets Beijing Opera, men hadde et bredt spekter av kammerkonserter i tillegg til orkesterkonsertene i hver ende. Blant annet hadde Ultima sammen med Osafestivalen bestilt en hel konsert med nye verk for hardingfele. Flere av komponistene som skrev for hardingfele hadde aldri sett instrumentet før de kom med i dette prosjektet, og festivalene valgte derfor å sende utøverne på besøk til komponistene. Liv Merete Kroken dro til Michael Finnissy i London og til Malin Bång i Sverige, Lars Underdal dro til Kunsu Shim i Tyskland og rundt hjørnet på Grünerløkka til Asbjørn Schaathun, og Nils Økland arbeidet med festivalkomponisten Kevin Volans.
- Hardingfelekonserten skal nå til Konzerthaus Berlin og til Huddersfield i Storbritannia, forteller Johnson. – Og så må jeg nevne workshopen som NoTAM og PNEK arrangerte om kunstinstallasjoner. Jeg vil gjerne at Ultima også skal være et arbeidsssted, et sted hvor man kan komme og fordype seg og utforske.
- Har du gjort deg noen tanker om hvordan Ultima skal utvikle seg videre fra der den er nå?
- Jeg har et mål om at Ultima på sikt skal utvikle forholdet til andre kunstarter og ta opp i seg andre samtidige kunstuttrykk enn bare musikk. Vi er på vei dit med installasjonene, men det går an å tenke teater, litteratur... På lang sikt tror jeg Ultima har potensiale til å bli et festspill for det 21. århundre. Oslo som by trenger et festspill, det ville synliggjøre byen på en helt ny måte.
Festivalsjefen ser et øyeblikk ut som om han synes han har tatt munnen litt for full. – Dette er jo veldig ambisiøst, da. Kanskje jeg ikke bør si det. Men jeg vil gjerne tørre å si det. Det må være lov å ha en visjon. Jo, du kan skrive det.
