- Nedlastings-"tap" er monopol-penger
- Nedlastingskampanjen har etter min oppfatning vært en stor suksess, som har satt kraftig fokus både på norsk musikk og på de utfordringer hele musikklivet står overfor framover, skriver Morten Halle i dette svaret til gårsdagens innlegg av Per Martinsen. - TONO hadde lov til å gjøre det vi gjorde ut fra forvaltningskontrakten med opphavsmennene og artistrettighetene var avklart med FONO, sier Halle, som også mener at gratis nedlasting ikke kan måles som tapt salg: - Gratis nedlasting i fem dager vil ikke erstatte salg. All den stund dette altså er en distribusjon som ellers ikke ville funnet sted, vil de kalkuleringer journalister og andre har gjort i forhold til "tapt" inntekt for artister, selskaper og komponister dreie seg om monopol-penger, ikke ekte valuta, slår Halle fast.
Av Morten Halle- musiker, komponist og styreleder i TONO
Når nå støvet begynner å legge seg etter TONOs jubileumsuke og nedlastingsdebatten her på Ballade har jeg lyst til å komme med noen avsluttende bemerkninger fra min side. Vanlig praksis for opphavsrettselskaper jeg kjenner til i Europa har vært å feire seg selv med en stor gallaforestilling og ekstra store stipender til komponistene! Når TONO skulle feire sitt jubileum i år ville vi snu rundt på dette og istedenfor sette fokus på publikum og utøvere. Det har vi gjort med en rekke aktiviteter:
Vi startet med "Lydløypa", en installasjon rettet mot barn i Frognerparken. Den kommer hele landet til å få glede av i åra framover. Vi har arrangert fem flotte konserter rundt i landet. De kan fortsatt sees i streamet utgave på VG-nett. Vi deler ut en rekke jubileumspriser til utøvere og arrangører. Og vi har gjennomført en stort anlagt gratis nedlastingskampanje i samarbeid med FONO, Phonofile og VG- nett.
Dette siste prosjektet har Per Martinsen nå omtalt som en fadese, han hevder at vi er blåøyde og naive. Likevel syns han i prinsippet at TONO er en kjekk ting å ha. Jørgen Larsson på sin side syns vi bør legge ned, og at vi er inkompetente, arrogante og har for mye makt. Jeg må få lov til å si at jeg ikke kan se at TONO har opptrådt på en måte som fortjener slike karakteristikker. TONO har tvert i mot i alle år hatt en svært åpen og inkluderende holdning til sine medlemmer, noe vi også etterstreber i forhold til kunder og andre samarbeidspartnere. At Jørgen Larsson fortsatt er snurt på TONO for noe som skjedde i april i år (Deledagen) og at Microsoft er til stede i de tusen hjem får vi dessverre ikke gjort noe med nå.
Nedlastingskampanjen har etter min oppfatning vært en stor suksess, som har satt kraftig fokus både på norsk musikk og på de utfordringer hele musikklivet står overfor framover. Diskusjonen mellom komponister/tekstforfattere, selskaper og utøvere er ventet, og den er viktig og interessant: den må fortsette i forskjellige fora. Innleggene til Berit Kolstad (TONO) og Erik Brataas (Musikkonline/Phonofile) forklarer etter min oppfatning de faktiske forhold ganske grundig. Etter hva jeg kan se imøtegår de langt på vei motforestillingene Per Martinsen bringer til torgs:
I korthet mener TONO vi hadde lov til å gjøre det vi gjorde ut fra forvaltningskontrakten med opphavsmennene, situasjonen i forhold til det innspilte materiale (og derigjennom artistrettighetene) er avklart med FONO. Hvis dette ikke har vært tatt opp med det enkelte selskap på en korrekt måte beklager jeg det. Et par enkeltheter i Martinsens innlegg krever imidlertid en ny kommentar:
Platekompaniet står for en ganske stor andel av omsetningen av CD-plater. Hvis de plutselig gir bort en plate til de som spør etter den i en butikk, er det logisk å anta at dette vil føre til minsket salg av den samme platen i denne butikken.
Lovlig distribusjon over nett er i dag dessverre en marginal bransje. Gratis nedlasting i fem dager vil ikke erstatte salg. All den stund dette altså er en distribusjon som ellers ikke ville funnet sted, vil de kalkuleringer journalister og andre har gjort i forhold til "tapt" inntekt for artister, selskaper og komponister dreie seg om monopol-penger, ikke ekte valuta. Vi håper og tror tvert imot at nedlastingsuken vil få en motsatt effekt: at det framover vil selges mer norsk musikk, både over nett og i butikk. Dette er vår hensikt, ikke å sole oss i glansen fra stjålne julepresanger slik Martinsen antyder.
Det hevdes at vi tjener kommersielle interesser: VG, Phonofile etc.etc. Det er mulig, men årsaken til at vi satte i gang kampanjen og samarbeidet med disse forskjellige aktørene er at vi mener det totalt sett tjener våre medlemmers interesser. FONO på sin side mener altså det samme på vegne av sine medlemmer, selv om enkelte selskap tydeligvis er uenige. Artister og musikere vil også tjene på det hvis vi greier å vri deler av musikkbrukerne over fra ulovlige til lovlige distribusjonskanaler.
Det er hyggelig for Martinsen at han får musikken sin ut i USA, og ja, det er synd at Mac og Linux-brukere ikke får brukt Phonofile og ja, teknologien må bli bedre. Likevel syns jeg i dag at Phonofile leverer et produkt som har stor verdi, det er per i dag det eneste alternativet i Norge. Hvis en skal vente med å bruke slike tjenester til alt er perfekt, vil en aldri komme i gang, det er nettopp denne holdningen som har gitt piratvirksomheten fritt spillerom. (For øvrig har jeg alltid syns det er litt komisk at de fleste musikanter syns Apple er "the good guys" og Bill Gates er fanden selv).
TONO har vært representert på Bylarm de siste åra som sponsor, kursarrangør og seminardeltaker. Vi kommer i år også. Da håper jeg en eventuell diskusjon kan dreie seg om hva slags tjenester musikklivet trenger i en digital tidsalder:
Hvilken rolle vil plateselskapene ha hvis de ikke lenger produserer plater? Hva må opphavsretts-selskapene kunne tilby sine medlemmer og kunder? Hva slags inntekter skal komponister og musikere leve av fremover? Hvilke internasjonale avtaler har innflytelse på hvordan vi organiserer virksomheten i Norge? Lista blir fort lang, men dette er iallfall noen momenter som fortjener vår alles oppmerksomhet framover.
