Sinding, Christian

Christian Sinding

Christian Sinding ble født 11/1 1856 på Kongsberg. Det lå betydelige kunstnerbegavelser i familien; maleren Otto Sinding og billedhoggeren Stephan Sinding var hans brødre, og Christian var tidlig klar over sin musikalske begavelse. Han ville utdanne seg som fiolinist, og fikk ved siden av sin skolegang fiolinundervisning hos Gudbrand Bøhn og undervisning i musikkteori hos L.M. Lindeman. I 1874 reiste han til Leipzig for å fortsette sin musikkutdannelse ved konservatoriet der. Hans lærere var H.Schradiek (fiolin) og C. Reinecke og S. Jadassohn (teori og komposisjon).

I løpet av sin studietid ble han klar over at det var som komponist han hadde sitt egentlige felt, og la etter hvert hovedvekten på denne siden av sin utdannelse. Studietida i Leipzig varte med noen avbrytelser i ca. 4 år, men den resulterte ikke i noe umiddelbart gjennombrudd for ham som komponist.

Sindings egentlige gjennombruddsverk er hans klaverkvintett i e-moll (op. 5) som ble oppført første gang i 1885. Så fulgte variasjoner i ess-moll for to klaverer (op.2), oppført første gang i 1889, og endelig hans 1. symfoni i d-moll (op. 21), som han hadde arbeidet med en årrekke da den ble oppført første gang i 1890, og som igjen ble omarbeidet og fikk sin endelige form i 1892. Disse verkene skaffet Sinding en sentral plass i vårt musikkliv, og de ble også flitting spilt ute i Europa.

Sindings endelige gjennombrudd kom altså først i siste del av 1880-årene, etter en lang modningstid. Etter dette kom han til å bli en meget produktiv komponist; hans opusliste omfatter 132 nummer.

Helt fra 1880 fikk Sinding nokså regelmessig arbeidsstipendier av staten. Dette sammen med at han fra 1892 fikk sine komposisjoner utgitt på verdensforlaget Peters i Leipzig, gjorde ham noenlunde uavhengig økonomisk. Fra 1910 fikk han kunstnerlønn av staten, og i 1924 fikk han Wergelands ”Grotten” som æresbolig. I 1921 ble han tildelt en nasjonal belønning av staten. Samme år ble han professor i komposisjon ved Eastman School of Music i Rochester, men denne stillingen hadde han bare i ett år. Sinding bodde ellers lange perioder av sitt liv i Tyskland, tilsammen ca. 40 år. Han var i det hele sterkt knyttet til tysk musikk og hele den tyske kulturkrets, og dette er nok bakgrunnen for at han i 1940 i sitt 85. år lot seg misbruke i politisk propagandaøyemed i forbindelse med den tyske okkupasjon av Norge. Christian Sinding døde i Oslo 3/12 1941, nesten 86 år gammel.

Utdrag fra Nils Grinde: Norsk Musikkhistorie.
Oslo : Musikk-Husets Forlag, cop. 1993.
ISBN 82-91379-00-9
-
Del artikkelen på:
                    |     Mer

Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no