Nemi feirer ettårsdag og rekordsalg
Nemi har på et par år gått fra å være en rar liten nisjeserie, til å bli allemannseie med eget blad. Torsdag 15. januar feirer Nemi-bladet ettårsfest på John Dee i Oslo, som Norges mestselgende tegneserie etter Donald Duck og Pondus. Til musikk fra Rex Rudi, Lamented Souls og Royal Plastic, går Nemi-bladet inn i et nytt år - nå som månedsmagasin. - Vi hadde aldri regnet med å selge så mye, sier Nemi-redaktør Sigbjørn Stabursvik, som tror noe av suksessen ligger i å være tro mot sine røtter.
Av Knut Steen
Stabursvik, som tidligere bl.a. har vært redaktør for Larsons Gale Verden, er naturlig nok storfornøyd med året som har gått.
- Vi visste at Nemi var en populær serie, derfor ville vi lage et kult blad, ved å blande en masse ting Lise og jeg likte. Resultatet ble på ingen måte opplagt, og ikke prøvde vi å sikte oss inn mot noen spesiell lesergruppe heller - det er egentlig et under at vi fikk prøve det, mener Stabursvik, som er svært takknemlig til Egmont Serieforlaget, og ikke minst til alle som har kjøpt bladet.
- En slik suksess som vi har opplevd kunne ingen ha forutsett. Mens 20.000 solgte nummer per utgivelse går for å være bra i Norge, har hvert nummer av Nemi solgt mellom 40 og 50.000. Hvis man regner salg per utgivelse, er det bare Donald Duck og Pondus som slår oss - helt fantastisk, sier Stabursvik.
Redaktøren synes det er vanskelig å forklare Nemis korte vei fra nisjeserie til allemannseie, men tror at noe av svaret ligger i å være tro til sine røtter:
- Goth-miljøet utgjør nok ikke mer enn en liten prosentandel av alle de som leser bladet, men røttene dit er fortsatt viktige. Ellers tror jeg Nemi treffer en streng i folk, på samme måte som Tommy og Tigern fikk frem seksåringen i mange. Enten man er 14 eller 34 har nok de fleste en opprører i seg, en outsider som er tøff, men allikevel evner å være litt romantisk i ubevoktede øyeblikk. De færreste har muligheten til å leve "rock'n roll-livet" 24/7, men mange liker nok å oppfattes slik - og da er det lett å identifisere seg med Nemi, mener Stabursvik, som selv regnet med å ende opp i musikkbransjen, og i hine hårde dager bl.a. var bookingansvarlig på Kroa i Bø. I stedet ble det tegneserier.
- Røttene til musikken er viktige i Nemi-bladet, når vi nå har bygget opp en liten familie, er det neppe helt tilfeldig at to av de mest profilerte serietegnerne (Rudi og Ronja) har røtter i musikken. Vi prøver å lage et blad som har litt "rock 'n roll feeling", og det synes jeg vi har fått til, sier Stabursvik, som også mener at noe av seriens suksess kan skyldes at dagens kulturkonsumenter er mer altetende enn i gamle dager.
- Før i verden gikk kulturbrukere i teateret og operaen, nå går folk også på konserter, kino, utstillinger - og leser tegneserier. Det er ikke lenger slik at kulturen bare er inne i et lukket vakuum, de som er opptatte av musikk, er veldig ofte også opptatte av tekst og bilder. Derfor er det også fint å feire Nemi og de andre seriene med en stor konsert.
Bortsett fra Stabursvik selv, er vel ingen så spente på ettårsfeiringen som serietegneren Ronja. Hennes band, Royal Plastic, scenedebuterer nemlig denne kvelden.
- Jeg har ikke hørt en tone av denne musikken, så dette blir veldig spennende. Alt jeg vet, er at det kommer til å stå to mennesker på scenen, sier Stabursvik.
Hovedpersonen selv er svært lite pratsom i forhold til hva publikum kan vente seg av Royal Plastic.
- Dette ble som startet et tulleband, for å se hvor langt vi kunne komme uten å gjøre noe, sier serietegner Ronja, som mener at skal man bli best innen en genre, så må man lage den selv. Royal Plastics genre kaller hun "kuvøserock", uten at hun vil si noe mer om verken musikk, instrumentering eller noe annet. - Det er ikke noe mening i det, vi trives med å være mest mulig kryptiske foreløpig, sier hun.
Rex Rudi, som var band lenge før de ble tegneserie er litt lettere å plassere. I løpet av det siste året har bandet gitt ut CDen "Kampens Hete", en egen jule-CD (som fulgte med Rudis eget julehefte), og spilt en rekke konserter rundt om i landet. Bandet beskriver seg selv som "knallhard pønkabilly med sharpe norske tekster og høy rock'n'rollfaktor på scenen."
For de som liker musikken som morgenkaffen - tung og svart - vil antakeligvis Oslobandet Lamented Souls falle i smak. Dette svært habile doom-metal bandet, som stiller med folk fra band som Aura Noir og Dimmu Borgir, holder sjelden konserter siden alle medlemmene også spiller i andre band. Lamented Souls bidro med låta "Var" på CDen "Nemi - The Soundtrack", som kom i 2001. For mange er antakeligvis disse grunn nok i seg selv til å møte opp på John Dee denne kvelden.
Men aller først på kvelden blir det albumsignering av alle de norske tegnerne. De som er godt vante med Lise Myhres svært generøse signeringer, hvor det har vanket både tegninger og personlige hilsner, må denne gangen belage seg på en raskere og kortere avvikling, forteller Stabursvik.
- Vi har et tett program, og flere av tegnerne skal også opptre på scenen. Derfor kommer vi til å starte signeringen fra klokken 20:00, og holde på frem til 21:00, forteller han.
Dermed kan det nok lønne seg å komme tidlig - for med 18-årsgrense og fri inngang kommer det utvilsomt til å bli fullt hus.
