Bergen Filharmoniske Orkester til Paris
Sjefsdirigent Andrew Litton dirigerer Bergen Filharmoniske Okrester de kommende tre ukene. BFO og Litton gjør to konserter i Paris under samtidsmusikkfestivalen Presences 2004, der Philippe Hersant, Arne Nordheim, Geirr Tveitt og Bent Sørensen står på programmet. Orkesteret gjør også et gjestespill i Oslo Konserthus, og byr hjemmepublikumet på mestermøte med cellist Truls Mørk.
Det er lørdag 28. februar, kl. 19.30, som Andrew Litton leder BFO på gjestespill i Oslo Konserthus. På programmet står Brahms og Mahler. Konserten spilles dagen etter at André Previn leder Oslofilharmonien samme sted, så da skulle alt ligge til rette for en sammenligning av de to nasjonale orkestre som ledes av hver sin amerikaner,
Bergen Filharmoniske Orkester og sjefdirigent Andrew Litton er som tidligere nevnt i Ballade invitert til samtidsmusikkfestivalen Présence 2004, som arrangeres av Radio France, og gir konsert i Paris førstkommende fredag. Orkesterets bergenske publikum vil få høre programmet først, og det skjer på onsdag 11. februar kl. 19.30 i Grieghallen - for at musikere og instrumenter skal rekke fram i tide til den franske hovedstaden. Franskmannen Philippe Hersant er festivalkomponist, og konserten åpner med hans fem orkesterstykker fra 1998.
Deretter er cellisten Aage Kvalbein solist i Arne Nordheims «Tenebrae», komponert i 1982 for Mstislav Rostropovitsj, og det vestlandske innslag ivaretas med seks kjente hardingtonar av Geirr Tveitt, blant dem «Velkomne med æra» og «Langeleiklåt». Konserten avsluttes med symfonien den danske komponisten Bent Sørensen fullførte i 1996, samme år som han ble tildelt Nordisk Råds musikkpris.
Torsdag 19. februar, kl. 19.30 i Grieghallen. blir det mestermøte med Truls Mørk, en begivenhet som Liv Hege Tveit i BFO beskriver på denne måten:
Et besøk i Bergen står jevnlig på cellisten Truls Mørks tettpakkede program, og i Grieghallen torsdag 19. februar spiller han Sjostakovitsjs første cellokonsert med Bergen Filharmoniske Orkester, under ledelse av sjefdirigent Andrew Litton. Den stort anlagte komposisjonen fra 1959, regnes som et av århundrets betydeligste verk for cello og orkester. Blant annet omfatter konserten en kadens som er så omfattende at den regnes som en egen sats! Etter pause fortsetter orkesteret presentasjonen av Rakhmaninovs symfonier - denne gang med den andre i rekken, som ble til i 1906-07 i Dresden og som er preget av komponistens melodiske åre og sans for symfonisk dramatikk.
