- Historisk samstemthet!
For første gang i historien har syv av Norges viktigste aktører innen musikkbransjen samstemt sine politiske bestrebelser og presenterer en tiltakspakke for norsk musikk. Forslaget er et direkte svar til Regjeringens kulturmelding og politikernes etterlysning av konkrete tall og informasjon om behov fra kulturaktørene. Tiltakspakken ble overlevert saksordfører for kulturmeldingen, Olemic Thommessen (H) på en pressekonferanse mandag 1. Mars. Bak forslaget står Fono, Gramart, Landslaget for Spelemenn, NorgesNettet, Norsk Folkemusikk- og Danselag, Norsk Jazzforum og Norsk Rockforbund. - Dette er en historisk dag, vi er rørende samstemte i våre krav, sa Magnar Sundt fra Landslaget for Spelemenn.
Av Kyrre Tromm Lindvig
På en pressekonferanse mandag 1. Mars klokken 11.00 i det nye Musikkens Hus i Kirkegaten 20, hvor alle de ovennevnte organisasjonenene nylig har flyttet inn, ble tiltakspakken for norsk musikk lansert for mangfoldige fremmøtte fra presse, musikkbransje og politikk. Etter en lengre solo av bassist Mats Eilertsen, som dessverre druknet litt i den uformelle praten, fulgte en kort og konsis presentasjon av de forskjellige organisasjonene før selve hovedattraksjonen - tiltakspakken, ble presentert.
- Vi er blitt kritisert fra politisk hold om at vi har kranglet innad og at vi ikke har kommet med konkrete forslag til tiltak. Derfor har vi her samlet aktører fra alle ledd i næringskjeden og laget en felles melding, med hva som bør gjøres og hvilke krav vi har til de offentlige bevilgninger. Denne tiltakspakken er et direkte svar på regjeringens kulturmelding og vi er rørende samstemte, sa Magnar Sundt.
Tore Flesjø, daglig leder i Norsk Jazzforum, betonet at alle tall som er i tiltakspakken gjenspeiler det som aktørene har kommet frem til i fellesskap og tilføyde halvt humoristisk at det bare var for politikerne å klubbe det igjennom.
Høyres Olemic Tommessen, som er en av de sentrale politikerne bak regjeringens kulturmeldingen, ble høytidelig overrakt tiltakspakken og kvitterte med en liten tale hvor han berømmet organisasjonenes arbeide, både i forhold til gjensidig koordinering og ved å levere konkret tallmateriale. - Det er jo dette vi har etterlyst fra politisk hold, og vi skal helt klart forholde oss til dette i diskusjonen fremover til kulturmeldingen skal opp i Stortinget om en måneds tid, uttalte han. Samtidig la han til at han aldri mer kom til å kalle kravene fra musikklivet for smålige, kanskje ikke så overraskende, tatt i betraktning at kravene forutsetter en formidabel økning i bevilgninger innen kulturmeldingsperioden.
Til sammen krever de syv organisasjonene 309 millioner i 2007 og 449 millioner i 2014. Kravene er gruppert i 6 hovedposter. Nedenfor følger hovedoverskriftene samt en kort sammenfatning av innholdet.
1. "Ta vare på og dyrke talentene" - Etablere system for å ta vare på og videreutvikle talenter, og skape bedre utviklingsmuligheter og rammevilkår for utøvere og opphavsmenn.
2. "Levende musikk til alle" - Utvikle flere spillesteder og arrangører og gi de eksisternede trygge rammevilkår.
3. "Større tilgjengelighet av norsk musikk" - Forbedre mulighet til å nå publikum gjennom styrking og kvalitetsheving av distribusjons - og produksjonsmiljøer, deriblant styrking av innkjøpsordningen av norske fonogrammer.
4. "Økt kompetanse gir mer kultur for pengene" - Utvikle kompetanse, dokumentasjon og felles standarder innenfor og på tvers av genrene. Gi genrene like muligheter i kulturskolene, på høyskolene og universiteter.
5. "Musikken har et enormt næringspotensial" - Øke eksportmulighetene for musikksektoren ved blant annet å gi forskning, utdanning og næringslivsaktører flere møteplasser med musikklivet.
6. "Storsynergieffekt i genresamarbeid" - Gjensidig befruktning mellom interesseorganisasjonene, unngå parallele strukturer og stå samlet om kravene til de bevilgende myndigheter.
En stor del av både pressekonferansen og selve tiltakspakken fokuserer på samspillet mellom kultur og næring. Dette var også hovedpoenget i innlegget til Gramos Marianne Antonsen, som påpekte at man for å kunne motta honorar som musiker i Norge var nødt til å være registrert i Brønnøysundregisteret.
- Det er derfor ingen grunn til å bli bekymret over at vi i denne tiltakspakken fokuserer på dette samspillet. Som musiker driver man med næring, og vi har lagt denne tiltakspakken opp til virkeligheten, avsluttet hun.
Ellers kunne pressekonferansen, som også ble en markering av det nye Musikkens Hus, i tillegg til Mats Eilertsens innlende bass-solo også skilte med en opptreden av Thomas Dybdahl, som spilte en ny låt for et begeistret publikum.
