Ti år i fri dressur
For ganske nøyaktig ti år siden sa fiolinisten Lars-Erik ter Jung opp stillingen som konsertmester i Harmonien i Bergen og kastet seg ut i frilanstilværelsen. De ti årene er blant annet blitt til fem CDer, dirigentutdannelse, en omfattende virksomhet som dirigent og ensembleleder og etablering av flere ensembler. - Jeg har klart meg som frilanser fordi jeg har hatt flere ben å stå på, sier ter Jung. - Jeg har vært veldig heldig, det er en flott måte å arbeide på. Men han mener norsk musikkliv må bli flinkere til å verne om mangfoldet. - Ideen om å legge ned musikkorps i Forsvaret er for eksempel hårreisende, sier han.
Av Hild Borchgrevink
- Alle snakker om den høye kvaliteten og om hvordan det spirer og gror i norsk musikkliv, sier ter Jung. - Men hva tilbyr vi egentlig de dyktige studentene som har øvd så mye, når de er ferdige med utdannelsen og skal begynne å jobbe? Jeg tror vi kan bli flinkere til å åpne for bredden. Mange av festivaler og arrangører tenker kjente fjes når de skal engasjere solister. Dette henger selvfølgelig sammen med at konsertene skal selge. Men det finnes så veldig mange flinke utøvere! Jeg tror mange arrangører kunne våget litt mer. Publikum vil få en like stor musikalsk opplevelse og bli kjent med flere.
Lars-Erik ter Jung er kjent for mange som utøver av samtidsmusikk, både som instrumentalist og dirigent. Han dirigerer jevnlig BIT20 Ensemble, duoen Twitter Machine slapp nylig sin første CD med nyskrevet norsk musikk, og ter Jung sekstett, som spiller i hovedstaden og i Stavanger i helgen, har bestilt og urframført flere verker av norske komponister.
– Ja, jeg har profilert meg litt innen dette repertoaret, sier ter Jung. - Men jeg gjør jo også en hel masse andre ting, jeg har ikke lyst til å havne i en bås hvor folk tror jeg bare spiller ny musikk. Det som har vært den bærende ideen både da jeg etablerte sekstetten og i profilen til Telemark kammerorkester, som jeg er kunstnerisk leder for, er å sette den nye musikken i relieff til historien. Jeg vil presentere samtidsmusikken sammen med klassisk og romantisk musikk, sammen med det etablerte repertoaret fra det 20. århundre.
Etter at han sluttet som konsertmester, studerte Lars-Erik ter Jung direksjon med Jorma Panula og George Hurst. Han er nå mer og mer virksom som dirigent og sier at uten å kunne arbeide som dirigent og orkesterleder, hadde det ikke vært mulig for ham å leve av å være frilanser. Han har blant annet vært engasjert som leder for Telemark kammerorkester i nesten ti år. Orkesteret består av musikere med tilknytning til Telemarkregionen og møtes på prosjektbasis rundt tre ganger i året.
Når vi kommer inn på betingelsene for det regionale musikklivet i Norge, stiger temperaturen hos ter Jung. Om ikke lenge skal Stortinget behandle et forslag om å legge ned Forsvarets musikkorps Trøndelag og Marinemusikken. Han rister på hodet.
– Nå trommer de sammen 165 politikere på grunn av et forslag om å legge ned seksti musikerstillinger. For det første er det selvfølgelig uholdbart overfor alle disse profesjonelle utøverne som har øvd og satset og nå står i fare for å miste arbeidet sitt. Men jeg er heller ikke sikker på om politikerne har tenkt på hvordan disse musikerstillingene også har enorme ringvirkninger i nærmiljøene som også vil forsvinne. Det at 30 profesjonelle musikere har sin daglige gang på et mindre sted har uvurderlig betydning for det lokale musikklivet, for kulturskolen, for lokale ensembler, skolekorpsene, for hele det høye nivået på norsk musikkutdannelse som er bygget opp over lang, lang tid og som politikerne slår seg på brystet for i andre sammenhenger.
- I Telemark kammerorkester er vi for eksempel i dialog med Marinemusikken om et samarbeid, forteller ter Jung. - Forsvarets musikkorps Trøndelag har jevnlig tilsvarende samarbeid med Trondheimsolistene. Til sammen kan to slike lokale ensembler få til mye. En annen ting er at utdanningssystemet også er lagt opp til at stillingene i korpsene finnes. Jeg skjønner ikke hvordan de skal kunne ta inn det samme antall blåsere som de pleier på Musikkhøgskolen, og fortsatt ha god samvittighet, hvis disse korpsene legges ned. Og selv om det er snakk om 60 stillinger, er det snakk om mange flere musikere. Det sitter alltid frilansere som vikarer i korpsene.
Men blir frilanstilværelsen fort et liv i koffert?
- Det har lett for å bli slik, sier Lars-Erik Ter Jung. – Noen ganger faller engasjementer tett. De siste fire ukene har jeg vært i Tromsø, i Oslo, i Tromsø igjen og nå i Stavanger og Oslo, med forskjellig musikk på hvert sted. Man kan bli rar i hodet av å lese partitur til neste uke parallelt med å holde oversikten over den konserten vi jobber frem mot, øve selv på noe helt annet og legge prøveplan for et eget prosjekt...
Men ter Jung synes først og fremst han har vært veldig heldig. – Dette er en flott måte å være musiker på, selv om det innebærer at man ikke kan sette seg ned og vente på å bli engasjert et sted, men må initiere egne prosjekter. Det er også helt nødvendig å skaffe seg flere ting å falle tilbake på.
Han nevner fiolinisten Geir Inge Lotsberg som eksempel, som ved siden av å jobbe som musiker har etablert seg som produsent og har startet platelabelen Fabra.
- Men selv om man bare jobber som musiker, må man også være innstilt på å investere noen dagsverk i administrasjon. Jeg begynte med en gammel skrivemaskin og rettelakk, ler han. - Det tok ikke særlig lang tid før jeg kjøpte en bærbar PC…
