Sommerparaden avlyst
Torsdag ble det kjent at årets utgave av Sommerparaden - et arrangement som i fjor trakk hele 40.000 ungdommer - må avlyses på grunn av manglende støtte fra Oslo Kommune. Sommerparaden, som i tillegg til opptoget til Rådhusplassen også arrangerer en klubbfestival og Elektrolyttfestivalen på Blå, er et av de største anti-rasistiske markeringene for ungdom under atten, og samarbeider blant annet med SOS Rasisme, Natur og Ungdom og organisasjonen Future, som hjelper ungdom med rusproblemer. - Det er meget synd hvis et av de største gratisarrangementene til unge mennesker skulle gå tapt, sier styreleder i Sommerparaden, Mona Skogen, til Ballade.
Av Kyrre Tromm Lindvig
- Det er så enkelt at siden støtten fra kommunen er blitt halvert, blir det ikke festival i år. Vi får i år 50.000,-, mens vi i fjor fikk 110.000,-. I tillegg øker våre utgifter til politiet, som mente at de måtte ha flere folk for å holde kontroll, sier Skogen.
Sommerparaden betalte i fjor 60.000,- for politivakthold. Politiet varslet i et møte med sommerparaden at det her ville komme en "markant økning". I tillegg er sommerparaden av politiet pålagt å ha egne private vakter, noe som i fjor kom på 70.000,-.
- Det mest interessante er at kommunen, som i år gir oss 50.000,- i støtte, tar 50.000,- i leie for Rådhusplassen. Selv om vi har noen sponsorinntekter, så ser vi at vi kommer ut med et kraftig minus. Det er vi i styret som er ansvarlige for et eventuelt underskudd, og derfor tør vi rett og slett ikke å arrangere en sommerparade i år, forklarer Skogen.
Hun betoner at sommerparaden og klubbkulturen generelt ser ut til å møte lite forståelse blant mange, deriblant sponsorer.
- Det er få som vet hva vi i det hele tatt driver med. Klubbkulturen i Norge har nok fremdeles litt undergrunnsstempel, sier Skogen.
Dette bekreftes av også av styremedlem Thomas Olsson, som blant annet har jobbet med å få sponsorinntekter til arrangementet.
- Det virker som om en del fremdeles assosierer dette miljøet med dop, det var jo en del snakk om dop og klubbmiljøet, særlig på begynnelsen av 90-tallet. Men når man ser på sommerparaden, ser man at det er et massearrangement for helt vanlig ungdom. De 40.000 som samles på Rådhusplassen er oppegående unge mennesker, de går på skolen, gjør alt det andre ungdommer gjør og de liker technomusikk. Man stigmatiseres uten grunn, sier Olsson.
Skogen er opptatt av å få frem at sommerparaden er et av de få arrangementene som henvender seg til ungdom under atten, med sterk fokus på holdingsskapende arbeid.
- Vi har alltid både hatt en sterk anti-rasistisk profil, en anti-sexistisk profil og en anti-dop profil. Det er veldig synd at et slikt arrangement, som både har en slik vinkling og som når ut til så mange mennesker, skal måtte bli avlyst, sier Skogen.
Hun vektlegger samtidig at sommerparaden ikke kun består av selve opptoget, men av festival som strekker seg fra onsdag til lørdag. Herunder kommer klubbfestivalen, som har funnet sted på Oslos klubber og Elektrolyttfestivalen på Blå. Sistnevnte er en festival som ble etablert for første gang i fjor, med hovedvekt på eksperimentell elektronisk musikk.
- Vi vil forsøke om vi i alle fall kan arrangere Elektrolyttfestivalen i år, selv om paraden og klubbfestivalen må avlyses. Og vi vil poengtere at selv om vi ikke har sommerparade i år, så har vi ikke gitt opp. Det er ikke over, sier Skogen.
Men er ikke tiden for denne type arrangementer forbi? Nå er jo til og med selve Love-Parade i Berlin også gått inn.
- Tiden for dette er ikke forbi. Love Parade har i alle år hatt status som demonstrasjon, noe som faktisk gjorde det hele billigere. Dette ble det gjort om på i år, derfor endte de opp med et vilt underskudd. Klubbkulturen er meget vital, men vi skal jobbe mer med å gjøre den synlig. Det er meget synd hvis et av de største festivaltilbudene til ungdom under atten skulle gå tapt, avslutter Skogen.
Fredrich Falch i Musikkfest Oslo er også veldig lei for at det ikke blir noen sommerparade i år.
- Det er vår oppfatning at byrommet skal være til for alle, og det er særlig trist at utgifter for eksempel til politi og vakthold skal velte et ikke-kommersielt arrangement. Det bør være høyde for at ting skjer i en by, og dette er jo helt klart et positivt arrangement, sier Falch.
