Ultima: Bibalos "Frøken Julie" til Oslo i kveld
AdOpera! kommer til Ultima i kveld med premiere på Antonio Bibalos opera "Frøken Julie", basert på August Strindbergs tekst. Ballade har fått lov til å bringe videre en artikkel om forestillingen, skrevet av Mona Levin. - Det er nok musikk i verden. De fleste komponister skriver altfor mye, så jeg prøver å holde meg til å skrive lite og godt, sa Antonio Bibalo i et intervju for det engelskpråklige musikktidsskriftet Listen to Norway for fem år siden. Dette er ikke sagt uten selvironi, får vi tro, skriver Levin.
Av Mona Levin
Verklisten i Musica e vita – Vita e musica, festskriftet som ble utgitt i 2003 i anledning Antonio Bibalos 80-årsdag – taler sitt eget språk. Boktittelen sier også noe om hvor sammenfallende hans liv og musikk er, og musikkdramatisk sett handler det om et dramatisk liv. Antonio Bibalo er udiskutabelt den mest betydelige operakomponist i norsk samtidsmusikk, etterhvert også europeisk, og hans eget liv før han slo seg ned i Norge, rommer dramatikk nok for mer enn én opera.
Bibalo – Nino blant venner – ble født i Trieste i Nord-Italia i 1923, tok tidlig pianotimer og var allerede pianist da han 17 år gammel ved krigsutbruddet ble innrullert i Mussolinis hær. Han klarte å rømme, men ble tatt til fange og dømt til syv års militærfengsel. Et fengselsopprør ga ham sjansen til å rømme igjen – rett i fanget på en tysk militærpatrulje – og plutselig befant han seg i Hitlers hær, tvunget til å tjenestegjøre på tysk side i slaget ved Monte Cassino i 1944. Der ble han tatt av amerikanerne og var krigsfange i USA i to år før han ble sendt til Frankrike og enda en leir. Igjen greide unge Nino å flykte, og sulten og trett stilte han seg opp i noe han trodde var en matkø i Marseille. Det viste seg å være vervingskøen til Fremmedlegionen og før han visste ordet av det befant han seg, sammen med franske og spanske jøder, underveis til Algerie. Der opp daget offisersstaben at han spilte piano, og sammen med hundre andre med høyst forskjellig bakgrunn, havnet han i musikkompaniet som hyggepianist. En vennlig trompetist han spilte sammen med var bankraner fra Milano.
Neste stasjon var som barpianist på et cruiseskip før han endelig kunne følge drømmen om videre musikkstudier i London – hos Elisabeth Lutyens, selv elev av Nadia Boulanger. En Danmarkstur for helsens skyld førte til møtet med Grete Lis, hans livsledsager i alle år. Så hvorfor skulle det være så merkelig at de reiste på ferie til Norge i 1956 og endte i Viksfjord utenfor Larvik? Der, på en knaus, har Bibalo og hans kone bodd og virket i alle år siden, selv om det tok 11 år før han ble norsk borger, i 1967.
Bibalo er en allsidig og produktiv komponist, og en stilistisk outsider i den norske samtidsmusikken i den forstand at han har sin personlige stil og aldri har latt seg binde av tidens “ismer” eller moteretninger. Hans forbilder er Krzysztof Penderecki, György Ligeti og Hans Werner Henze.
Som komponist vakte Bibalo første gang oppmerksomhet da han i 1955 vant 3. pris i Den internasjonale Wienawski-konkurransen i Warzawa, for sitt verk for fiolin og orkester. Hans internasjonale gjennombrudd kom i 1965, med operaen Smilet ved stigens fot, bygget over en novelle av Henry Miller, bestilt av Statsoperaen i Hamburg. Balletten Pinocchio fulgte, og deretter flere operaer – Frøken Julie i 1975.
Operaen Gjengangere (Ibsen) fra 1976, fikk sin urfremførelse i Kiel i 1981, og Macbeth (Shakespeare) ble en av Den Norske Operas største suksesser innen for samtidsrepertoaret i 90-årene – med Anne Gjevang som en sitrende dramatisk Lady Macbeth. Glassmenageriet, etter Tennessee Williams’ stykke, ble uroppført i Trier i 1996, 5 frammenti sinfonici, tilegnet Stavanger Symfoniorkester og Eyvind Solås i 1997, Cantata for Mezzosoprano, Choir and Orchestra i 2000. Verket er tilegnet Oslo-Filharmonien (OFO), og var en fellesbestilling mellom OFO, Danmarks radio og Göteborg Symfoniorkester i anledning millennieskiftet. Det er fremført i alle tre orkestrene med Randi Stene som solist.
I de siste årene er det tilfalt Antonio Bibalo stor offentlig heder: Festspill- komponist i Bergen 1989, Norsk kulturråds pris, Lindemanprisen i 1992, Ridder av St. Olavs Orden 1991 og æresborger av Larvik by 1997. Til komponistens 80-årsdag i 2003 ga Larvik by en fremførelse av Glassmenageriet i en samarbeidsproduksjon mellom Opera Vest, BIT 20 Ensemble og Den Norske Opera, med Toril Carlsen som moren. Noe senere ble denne operaen vist med stor suksess i New York, i en Operaworks’ produksjon. Han arbeider nå med operaen Fedra.
Frøken Julie, bygget over Strindbergs drama, ble uroppført i Århus i 1975, med Edith Guillaume i tittellrollen. Librettoen var som alltid skrevet av komponisten. Operaen ble en formidabel suksess som raskt ble invitert til Det Kgl. Teater i København og til Festspillene i Bergen, og dessuten produsert for fjernsyn av Danmarks Radio. Så gikk den sin seiersgang ute i Europa, spesielt i Tyskland, og i dag er Frøken Julie verdens mest oppførte samtidsopera – bare på tyske scener nærmer det seg 200 oppførelser.
I 1976, på generalprøven i Hamburg, da Jean kysset frøken Julie med ekstra følelse, og hun ga ham den etterfølgende ørefik med tilsvarende kraft, sprakk sangerens trommehinne, og premieren måtte avlyses! Den fant sted året etter, med samme sanger, og høstet stor begeistring.
Edith Guillaumes syn på operaens popularitet er først og fremst at Frøken Julie er ”et mesterlig stykke musikkdrama” og dernest Bibalos intuisjon overfor kvinner. Hans musikalske karakteristikker av kvinneskikkelser er alltid innlevde og preget av dyp forståelse.
Artikkelen er hentet fra Ultimas programbok for 2004, som Ballade vil bringe en serie artikler fra den nærmeste tiden. Årets UIltimafestival tok til søndag 3. oktober, og avsluttes med den store konserten "Via Kabul" i Oslo Konserthus søndag 17. oktober.
Fredag 8. oktober kl. 19.00 er det premiere på Antonio Bibalos opera "Frøken Julie" på hovedscenen, Kunsthøgskolen i Oslo. Forestillingen er presentert av AdOpera!. AdOpera! er et nasjonalt operaprosjekt med formål å skape større aktivitet og tilbud innenfor moderne opera i Norge. Følgende institusjoner står bak prosjektet pr. I dag: Bodø Musikkteater, Bodø Sinfonietta, Sola Kulturhus, Stavanger Symfoniorkester, Cikada, Norsk Blåseensemble, Opera Sør, Opera Vest og Ultima festivalen. Prosjektet ledes av Opera Vest i Bergen, og er finansiert av Norsk kulturråd. Spilles også 9. kl 18, 10. kl 15 og 12. og 14. kl 20. For mer informasjon, se www.ultima.no
