Knut Nystedts sist skrevne verk urfremført lørdag
Etter eget utsagn vil nestoren blant norske korkomponister, Knut Nystedt, nå avslutte sin komponistgjerning. Den siste urframføringen vil Ceciliaforeningen stå for i november, men så vidt Ballade har klart å bringe på det rene, ble Nystedts sist skrevne verk urframført i Oslo Domkirke lørdag. - Det hele klinger godt, og lyder umiskjennelig som Knut Nystedt, skriver Aksel Korbøl i sin anmeldelse.
Av Aksel Korbøl
Lørdag 9. oktober åpnet Oslo Barne- og Ungdomskorforbund sin feiring av sitt femti års jubileum med en konsert i Oslo Domkirke. De medvirkende var tre av Oslos mest profilerte barne- og ungdomskor: Sølvguttene, Det Norske Jentekor og Oslo Domkirkes Ungdomskor. Korene ble dirigert av henholdsvis Fredrik Otterstad, Barbro Grenersen og Kjetil Grøtting. I tillegg til urframføringen av Knut Nystedts "Lord of my heart" sto norsk kormusikk fra det 20. århundre på programmet. Sølvguttene åpnet konserten med Nystedts fanfareaktige Cry out and shout før de avsluttet sin avdeling med Missa Brevis av Kjell Mørk Karlsen. Det Norske Jentekor framførte "Kærlekens Lov" av Nystedt, og Oslo Domkirkes Ungdomskor, som hadde den lengste avdelingen på konserten, framførte to satser fra Henning Sommeros "Tre gregorianske tanker", "Corpus Christi Carol" av Trond Kverno, før de avsluttet sin avdeling med Natten av Kjell Flem. Konserten ble avsluttet med Nystedts seneste verk "Lord of my heart", som er et bestillingsverk til de tre medvirkende korene i anledning OBUs jubileum.
"Lord of my heart" er altså det siste verket Nystedt har skrevet, og skal vi tro hans egne uttalelser er dette det aller siste verket han vil komme til å skrive. Tekstene til verket har Nystedt hentet fra keltiske bønner fra 400-tallet som er oversatt til norsk av Vidar Kristensen. I Nystedts omtale av tekstene i partituret legger han vekt på at de tidlige kristne kelterne ikke skilte mellom religion og dagligliv eller mellom det åndelige og det materielle. Det er derfor kanskje ikke så underlig at tekstenes pietet kan virke fremmedartet og underlig på oss i dag.
Om tekstene virker fremmedartede, kan jeg ikke si det same om den musikalske utformingen, for "Lord of my heart" lyder umiskjennelig som Knut Nystedt, eller rettere Nystedt slik han har fremstått gjennom sine verker de siste årene. Det hele klinger godt og bærer preg av godt håndverk og kjennskap til instrumentet kor. Guttekorets partier er lagt i relativt dypt leie, noe som førte til at klangen fra Sølvguttene framsto som utypisk på lørdagens konsert. I og med at verket er skrevet for tre kor blir klangen ganske massiv og stor, nærmest monumental, dersom det er mulig å si noe slikt om musikk.
Til tross for den store og flotte klangen kan jeg ikke helt fri meg fra å tenke at dette verket var som forventet, og uten de store overraskelsene. Med unntak av noen korte partier låt det hele som vakker og funksjonsharmonisk musikk. Verket vil verken røske i lytteren, eller by på intrikate, mangetydige eller provoserende musikalske gestalter. Det hele låter flott og vakkert i dur og ferdig med det. I og med at det sto to andre verk av Nystedt på programmet lørdag, ble det nyskrevne verket satt i en interessant sammenheng. Sammenlignet med "Cry out and shout" og "Kærlekens lov" klinger "Lord of my heart" på sett og vis tilbakeskuende i sin tonalitet og sin musikalske dramaturgi. "Cry out and shout" klinger som en fanfare som insisterer på lytterens oppmerksomhet, på godt og vondt. "Kærlekens lov" er noe mer dramaturgisk variert med flere nyanser og dramatiske virkemidler, selv om disse virkemidlene av og til kan virke noe utstuderte. Til sammenligning hadde "Lord of my heart" verken den insisterende eller kanskje påtrengende tonen til "Cry out and shout", eller de varierte virkemidlene til "Kærlekens lov". Til tross for disse innvendingene må det sies at verket virkelig klang flott på lørdagens konsert. Forklaringen på at "Lord of my heart" klinger enklere ligger antagelig i at verket er bestilt til ungdomskor, og at Nystedt derfor har komponert i en stil som skal være praktisk gjennomførbar, og ingen bør kritiseres for å lage kunst for barn og ungdom.
