Seim samler trådene på Parkteateret

Når Trygve Seim i kveld går på scenen for å lansere sin siste plate "Sangam", kan han gjøre det med den største tilfredshet. Platen har fått ekstatiske kritikker, og Seim fremstilles som Jan Garbareks fremtidige arvtaker i tyske ECM-kretser. Sangam har blitt beskrevet som "en stillferdig, men intens sammensmelting av genre og tilnærmelser til musikken", flankert av et stjernelag av musikere. Seim og "Sangam" kan høres på Parkteateret, som en del av Ultima-festivalen.

Trygve Seim (Foto: Colin Eick)

Tittelen "Sangam" kommer fra sanskrit og betyr "å komme sammen", "sammenflytende", eller "opplyst forsamling". Sangam blir også brukt for å beskrive stedet "der tre elver møtes". Hvis man overfører betydning bokstavlig kan de ulike elvene symbolisere hvordan elementer av jazz, samtidskomposisjon og diverse verdensmusikk-tradisjoner flyter sammen i Seims komposisjoner og kommer til sin rett ved hjelp av den høyst opplyste forsamling musikere han har med seg til å tolke musikken på CDen.

Foruten Seim selv på saksofon, kan komponisten nemlig friste med denne topprekken til kveldens konsert:

Klarinett og bassklarinett: Håvard Lund, kontrabassklarinett og bass-sax: Alberto Pinton, trompet: Arve Henriksen, horn: Tone Reichelt, tuba: Lars Andreas Haug, akkordion: Frode Haltli, cello: Morten Hannisdal og trommer: Per Oddvar Johansen.

Medvirkende på partiet "Himmelrand i Tidevand": dirigent Christian Eggen, trombone: Øyvind Brække, Kontrabass Glenn Lewis Gordon og Håkon Theli, cello: Kjersti Rydsaa og Cecilia Fossheim.

"Sangam" er Trygve Seims andre plate på tyske ECM, og hans antakelig største kompositoriske utfordring til dags dato. Seim har sine klare røtter i jazzmusikken, men henter i dag mye av sin inspirasjon fra klassisk musikk, samtidskomposisjon og ikke-vestlige kilder og fokuserer dem i komposisjoner og arrangementer som er personlige og nære.

ECM karakteriserer den norske musikeren på følgende vis:

Som saxofonist er Seim svært inspirert av musikk fra Østen, spesielt av diverse fløyte- og strengetradisjoner i deler av Asia. Studier av buddhisme har også satt sine klare spor. Musikken besitter en indre ro, samtidig som den er energisk i sin utforskning av instrumenter og melodiske strukturer.

Konserten, som er en del av Ultimafestivalen 2004, går av stabelen torsdag 14. oktober, klokken 22 på Parkteateret.

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no