Norsk rocks historie: Kritikkverdig forvrengning og tvilsom selektiv utvelgelse
- Folka bak serien om Norsk Rock har tidligere fått berettiget kritikk, men for undertegnede ble programmet 7. november det som fikk begeret til å flyte over, skriver musikkjournalist Tor Harald Bergsrud, som bl.a. reagerer sterkt på at Haldenmiljøet - med band som Front Page og Young Lords - ikke ble nevnt med et ord. - Bergsrud synes også at det er utrolig at ikke oppstarten av musikkavisene Nye Takter og PULS ble tatt opp i programmet. Han mener at programmene er sterkt preget av å være lagd av tidligere AKPere, med stort behov for å fremstille norsk rock i et politisk, opprørsk og ml-vennlig lys.
Av Tor Harald Bergsrud, tidligere PULS-skribent, nå plateanmelder på "Tromsø By"
- Folka bak serien om Norsk Rock har tidligere fått berettiget kritikk, men for undertegnede ble programmet 7. november det som fikk begeret til å flyte over. Altså, skal vi nok en gang la oss manipulere av en gjeng tvilsomme AKP'ere/raddiser. Ikke nok med at de nå på mange områder har karret til seg makt, nå skal de jammen fortelle oss rockehistorie også!
Programmet var viet punken og rocken mot slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet. Det hele var en delvis smørje som allerede har fått kritikk. Bl.a ble Nøkken trukket frem, men ikke De Press, Front Page og Young Lords! Typisk: Begge sistnevnte var Haldenband og Young Lords var vel for amerikanskpåvirkede?
Men det uforståelige er at ikke oppstarten av musikkavisene Nye Takter og PULS ble nevnt med ett ord. Det er bare helt utrolig!! De mange som kjenner historia vet at Nye Takter ble startet i 1977 og PULS i 1978. Det paradoksale her er at uvesentlige (og daffe og ukritiske Poprevyen) ble trukket frem i et tidligere program om 60-tallet. (selvsagt med et intervju med den "radikale" Terje Mosnes).
Typisk nok ble også de mange fanzinene vektlagt i det siste programmet. Mye av kjernen kan ligge her. Programskaperne har ønsket å sette norsk rock i et politisk, opprørsk og radikalt lys. Derfor har de valgt både artister, bransjefolk etc. ut fra et bilde som kan passe til dette. Da musikkavisene startet opp var de erklært upolitiske. Selv om Nye takter var mer radikalt og progressivt enn PULS. Det ble startet opp 2 uavhengige musikkaviser som tok rock og beslektede musikkformer på alvor. Man ville være kritisk og uavhengig. Ikke være talerør for den røde fane. Dette var noe helt nytt i Norge og sikkert et torn i øyet til AKP-bevegelsen. At denne serien IKKE nevner musikkavisene med ett ord, er, nok en gang, utrolig.
I forhåndsomtalen til denne serien har Arvid Esperød gått ut og proklamert respekt. Blah! Jeg mistenker han bare for å ha respekt for de med de rette radikale meninger! I mitt virke som musikkjournalist på 80-tallet ble jeg fortalt at den gamle raddisgjengen i Tromsø på slutten av 70-tallet var svært sint på redaktør Tore Olsen i PULS. Han hadde en uavhengig linje og ville ikke la seg diktere. Samt hans helt klare sympati for amerikansk musikk. Og krasse subjektive meninger om diverse ting, bl.a AKP'ere.
Jeg tror mye av hunden kan være begravd her. Og det er da folk må ta denne rockeserien med en solid dose skepsis. Utrolig at NRK har sluppet den igjennom! Visstnok ble Per Kristian Olsen trigget til å starte denne serien på grunnlag av Pussycatsboka! Han har jo tidligere vist at rock ikke er hans sterke side. Men likevel manøvrerer han seg frem sammen med sine selektivt utvalgte venner.
Til slutt: Punkere, new-wavere etc. var ikke bare radikale. For det meste var de anarkister og hatet bl.a raddiser, AKP'ere og boring old farts. Kommer det frem i serien? Nix.
