Eksistensialistisk reise i barnesinnets undring
Berøres vi av marionettens tråder? Handler vi ut i fra ytre forventninger eller egen vilje, og kan vi finne ro til å hvile i det vi er?, spør Synnøve Rognlien i Det Norske Teaterets lørdagsmatiné 27. november. I musikkfortellingen "Syjatosi - Marionettens berøring" danner Rognliens tekster og melodier rammeverket for en tankereise med barnesinnet som utgangspunkt, der blant andre santur-virtuosen Javid Afsari Rad står for de tonale bidragene. - Jeg ville skrive denne forestillingen for å stille en del spørsmål; om å være til stede i øyeblikket, og ta vare på intensiteten i dette. Denne forestillingen handler mye om stemninger og ikke minst undringen, som barna har mer kontakt med enn voksne, sier Rognlien.
Av Knut Steen
Synnøve Rognlien har studert norsk folkemusikk igjennom mange år og arbeider til daglig med formidling av tradisjonell musikk og egenkomponert materiale. Nå er hun aktuell med "Syjatosi - Marionettens berøring", som spilles som lørdagsmatiné på Det Norske Teateret i helgen.
- "Marionettens berøring" har 11 tekster vevd inn i seg, forteller Rognlien, som selv har skrevet alt tekstmaterialet, bortsett fra ett lite stykke av Hildegard von Bingen og et stykke persisk poesi.
- Fortellingen og musikken handler om samfunnets marionettelementer, spesielt i forhold til barns sosialisering. Forestillingen går ut på å tenke litt over hvorfor vi gjør som vi gjør - handler vi ut i fra ytre forventninger, eller en egen vilje? Den handler også om rastløshet, om å finne mot og ro til å hvile i det vi er. For å illustrere dette har jeg tatt utgangspunkt i et barns tidlige inntrykk og sanseopplevelser, sier Rognlien.
- Hver tekst kan være en stemning i seg selv, i tillegg er det noen melodier som går som musikklandskap bak tekstene, samtidig som det er en del enkeltstående sanger innimellom.
Mens den første og de ni siste fortellingene formidles i fri diktform, er den andre fortellingen en liten novelle, som handler om barnet som blir ropt inn fra leken av sin mor.
- Slik blir barnet konfrontert med hvor begrensende det er å komme inn - en sterk følelse av evighet blir redusert til å befinne seg omtrent en meter over linoleumsgulvet - men når den lille gutten legger seg, kan han se opp på stjernehimmelen, og i drømmen kommer evighetsperspektivet tilbake. Jeg ville skrive denne forestillingen for å stille en del spørsmål, om å være til stede i øyeblikket, og ta vare på intensiteten i dette. Denne forestillingen handler mye om stemninger og ikke minst undringen, som barna har mer kontakt med enn voksne, sier Rognlien.
Du har tatt utgangspunkt i en del eksistensialistisk tankegods her?
- Ja, jeg har vel det. Jeg har skrevet sammenhengende fra i høst, samtidig som jeg har hentet flere av tekstene fra eldre arbeider.
Men til tross for at fortellingen kretser rundt barnets virkelighetsoppfatning, er ikke dette en forestilling for de aller yngste.
- Barn vil nok ikke forstå historien, den kan være ganske tvetydig. Javid Afsari Rad, som har vært sentral i dette prosjektet, likte akkurat det veldig godt, for i den persiske diktformen er det mye mer tvetydighet enn i den norske, forteller Rognlien.
Foruten santur-virituosen Rad, som har studert musikk i Iran, Norge og India og er kjent innen persisk klassisk musikk som en nyskapende komponist og live-musiker, har Rognlien også fått med seg en rekke andre svært solide musikere.
Tore Bruvoll (gitarer) er også kjent fra duoen Bruvoll og Halvorsen opptrer på store folkfestivaler i både inn og utland. Hans musikk varier fra tradisjonell folkesang til akustisk gitarspill ispedd moderne elektronikk.
Silje Hegg (seljefløyte)har i flere år spilt i Blåmann Blåmann m/ Asgaut Bakken, Odd Nordstoga og Lars Underdal. Hun vant landskappleiken i fløyte i 2001, 2002 og 2003.
Simen Helset Rognlien er aktuell som hovedrolleinnehaver sammen med Kåre Conradi i TV2´s adventsserie " Reisen til julen". Første episode sendes 28. november. Til daglig er han elev ved Lena ungdomskole på Toten.
Rognlien selv bidrar også vokalt, men har valgt å holde seg unna selve tekstmaterialet. Den jobben er overlatt til Trine Folmoe rognliens tidligere sanglærer Sondre Bratland.
- Jeg synes ofte at det er lettere å utrykke følelser uten ord, fordi ord ofte kan være begrensende. Derfor synger jeg mye uten ord sier Rognlien, som forteller at det virkelige arbeidet med stykket begynte da hun ved en tilfeldighet hørte Rad spille.
- I våres var jeg Jakob Kirke for å høre Sondre Bratland synge, og Javid gjorde utrolig stert inntrykk på meg med sitt santurspill i stykket "Faste fra Øst til Vest". Han var den første jeg ringte i forbindelse med denne oppsetningen, vi har improvisert sammen gjennom sommeren, senere har jeg spilt sammen med Tore og Silje. Vår første felles øvelse var denne uken, forteller Rognlien, som også avslører at hun har klart å overtale Rad til å synge:
- Akkurat det er jeg veldig stolt av, for han synger vanligvis ikke på konserter. Javid skal synge en sang fra sin kultur; teksten er hentet fra Rumi, en stor persisk dikter, og handler om bambusfløyten "Nej". For å bli fløyte, ble den nødvendigvis brakt bort fra elven der den hørte hjemme. Fløyten virker slik at alle som spiller den, blir minnet på å ta vare på kjernen i det vi er som vesen - og nettopp det er mye av kjernen i hele oppsetningen: å finne tilbake til opprinnelsen, komme til ro i seg selv, og hvile i sin væren, avslutter Rognlien.
