TONO og FONO: - Ønsker ikke å straffe MP3-brukere
Da forslaget til ny åndsverkov kom på banen, var det mange som antok at plateselskaper og musikerorganisasjoner ville forsøke å ta livet av både MP3-formatet og friheten til å lytte til musikk slik man selv ville. Dette er ikke tilfellet, melder nå to av musikklivets mektigste organisasjoner. Verken rettighetsorganisassjonen TONO eller Foreningen Norske Plateselskaper (FONO), ønsker å straffe de som bruker datamaskiner eller MP3-spillere for å lytte til musikk. TONO signaliserer også at de ikke ønsker en "musikkpirat"-jakt lik den i USA, der barn har blitt saksøkt for å laste ned ulovlig musikk fra nettet: - Ingen må tro at rettighetshaverne har interesse av å banke på døra hjemme hos folk for å finne straffbare forhold. Det er bare trist å lese propagandauttalelser fra Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund om hvor håpløst det vil være å etterforske det som skjer i de tusen hjem. Han har fullstendig misforstått saken, sier administrerende direktør Cato Strøm.
Av Knut Steen
I forslaget til ny EU-tilpasset åndsverklov skisseres det en rekke innskjerpinger i forhold til hvordan forbrukere kan nyttegjøre seg av tilgjengelig musikk. Sanksjonsområdene til rettighetshaverne er også langt klarere desfinert, i forhold til hvordan bransjen kan håndtere piratkopister og andre som nyttegjør seg av ulovlig tilgjengeligjorte åndsverk. Men hvor godt fornøyd er bransjen med den nye loven, og hvilke konkrete forandringer vil vi oppleve om den blir vedtatt slik stortinget har foreslått?
Ballade har tatt kontakt med en rekke musikk- og rettighetsorganisasjoner, som i en serie artikler vil redegjøre for hvordan de oppfatter lovforslaget. Først ut er rettighetsorganisasjonen TONO, ved administrerende direktør Cato Strøm og Foreningen Norske Plateselskaper (FONO), ved daglig leder Jan Paulsen. FONO organiserer en rekke norske uavhengige plateselskaper, mens TONO forvalter de økonomiske rettigheter til beskyttet musikk i Norge. TONO svarer her også for sine søsterorganisasjoner Norsk Komponistforening (NKF), Norsk forening for Komponister og Tekstforfattere (NOPA) og Norsk Musikkforleggerforening. Spørsmålene er stilt ut i fra påstander og fortolkninger av loven som har kommet frem i media den siste tiden, og tar sikte på å reflektere det "mannen i gata" lurer på i denne saken.
Her er spørsmålene fra Ballade, med påfølgende svar fra FONO og TONO:
Hva synes dere om at:
1) - det nå vil bli ulovlig å utveksle musikk igjennom gratis fildelingstjenester på internett?
FONO: - Det er veldig bra.
TONO: - Spørsmålsstillingen blir helt feil, og begrepet "utveksle" er villedende. Det er også i gjeldende åndsverklov forbudt å "utveksle"/gjøre musikk tilgjengelig uten tillatelse fra rettighetshaverne. Det nye er at det blir ulovlig å laste ned verk som er lagt ut uten tillatelse, mao: det er pirat-musikk som rammes. Hvis den som laster ned verkene VET at verkene han kopierer er ulovlig utlagt, dvs at han utviser forsett, kan han bli strafferettslig ansvarlig. Dette betyr at man ikke kan straffes dersom man kommer i skade for å laste ned ulovlig utlagt musikk.
Ingen finner det vel rimelig at for eks komponister og artister må finne seg i at verkene deres blir "frastjålet" dem mot deres vilje. Den nye bestemmelsen vil medføre at rettighetshaverne gis en mulighet til å bekjempe de mellommenn som vil lage virksomheter av ulovlig utlagt og dermed "gratis musikk" (som for eks. Napster.no) i konkurranse med lovlige musikktjenester og i konkurranse med komponister og artister som skal leve av bruken av sine verk.
2) - man etter den nye loven kan bøtelegges og fengsles i inntil 3 år for å ha lastet ned musikk som ikke er lagt ut med rettighetshavernes samtykke?
FONO: - Man kan ikke ha en lov uten også å ha reaksjon på eventuelt lovbrudd.
TONO: - Dette er upresist. Uten forsett, ingen straff. Denne strafferammen er også å finne i gjeldende lov. Strafferammen må ses i lys av at handlingen utføres med forsett, dvs at man vet at man gjør noe ulovlig, og det må være skjerpende omstendigheter tilstede, dvs man påfører rettighetshaverne stor skade. Ingen må tro at rettighetshaverne har interesse av å banke på døra hjemme hos folk for å finne straffbare forhold. Det er bare trist å lese propagandauttalelser fra Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund om hvor håpløst det vil være å etterforske det som skjer i de tusen hjem. Han har fullstendig misforstått saken.
3) - det nå vil bli ulovlig å laste musikk man har kjøpt på kopisperrede plater over til MP3-spilleren?
FONO: - Tja…..Hvis man bare skal kopiere til sin egen MP3-spiller, bør vel dette være lovlig, men dette har jeg ingen sterke meninger om. Dessuten kan man jo kjøpe en lovlig fil via nettet og laste denne ned på sin iPod. Kanskje bør vi få kopisperrer som tillater kunden å lage et antall ”private” kopier? Men siden de fleste av våre medlemmer ikke bruker kopisperrer, er ikke dette et viktig tema hos oss.
TONO: -Denne påstanden er også upresis. Også kopisperret musikk kan etter departementets uttalelse lastes ned på mp3 spilleren dersom man for eks ved et tastetrykk på pc'en "omgår" sperren.
Det man ikke har adgang til, er å bryte såkalte effektive kopisperrer, ved for eks. å lage dataprogram som knekker koder.
Spørsmålet er om ikke kopisperreproblematikken er mer et markedsrettsspørsmål enn et opphavsrettslig spørsmål. TONO har i sitt høringssvar til åndsverkloven gått inn for såkalte "milde kopisperrer", dvs at det er adgang til å kopiere enkelte eksemplarer til privat bruk også til sin iPod. Vi må ikke glemme at kopisperret musikk kun utgjør en svært liten del av CD markedet.
Dersom man i platebutikken kjøper en kopisperret CD, bør man bli gjort uttrykkelig oppmerksom på at denne CD'en ikke er kopierbar. Om slike CD'er skal ha en annen pris er jo et markedsspørsmål/forbrukerrettsspørsmål. Mange synes nok at slike CD'er bør være billigere.
Kultur og Kirkedepartementet mener at loven er et godt kompromiss mellom europeisk og norske rett, og at den ivaretar både rettighetshavernes og forbrukernes interesser på en god måte. Er dette en vurdering dere deler?
FONO: - Ja, vi tror det er en riktig tolkning.
TONO: - Det er en allmenn oppfatning i Europa at EU-direktivet gir en riktig balanse mellom brukerinteressene og rettighetshaverne. Faktum er at regjeringen kunne foreslått en strammere implementering enn det som ligger i forslaget.
På grunn av mangelfull lovgivning, har forbrukerne, og særlig unge mennesker, i flere år vent seg til at musikk på nett er "gratis". Platebransjen har trolig funnet det vanskelig å utvikle og investere i lovlige nett-tjenester når det meste av musikken allikevel finnes gratis der ute i form av piratkopierte filer. Slik sett er de nye bestemmelsene etpar år for sent ute. Men det finnes grunner for det.
Hvilken betydning tror dere denne loven vil få for folks holdninger til musikk som salgsvare?
FONO: - De aller fleste vil fortsette å handle som før. Men det åpner seg også en ny verden for de som vil betale for musikk via nettet! Og her kan jo alle med Mp3-spillere kjøpe musikk billig.
TONO: - Vi tror et nytt regelverk vil medvirke til økt aktivitet for nettbaserte musikktjenester ettersom man kan håpe på at piratvirksomheten avtar og at folks bevissthet om at artister og komponisters rettigheter er verdifulle og fortjener beskyttelse .
Tror dere internetts posisjon som uformell reklamekanal for musikkutgivelser vil forsterkes eller svekkes hvis loven innføres i den form den er presentert av Kultur- og Kirkedepartementet?
FONO: - Jeg vet ikke hva du mener med ”uformell reklamekanal”, men hvis du med det mener gratis nedlasting, så er der tyveri og ingenting annet.Som formell reklamekanal fungerer internett allerede, og vil vokse betydelig.
TONO: - Er NRKs bruk av musikk å regne som en "uformell reklamekanal" for musikkutgivelser?? Reklameargumentet opphørte allerede på Beaumarchais tid. Internet er som skapt for musikkdistribusjon, men ingen kan på alvor mene at musikken skal være gratis. Både samfunnet og denne bransjen er i en rivende utvikling og tiden vil vise hvor utviklingen går.
Hvordan vil dere følge opp denne loven i forhold til deres medlemmer og forbrukerne?
FONO: - Sørge for at alle får tilbud og anledning til å handle med god, norsk musikk på den ene eller andre måten.
TONO: - Erfaringene fra andre land i Europa, som for lengst har implementert denne type lovgivning, er at lovlige musikktjenester gis bedre utviklingsvilkår når de slipper å konkurrere med ulovlige "gratis-tjenester". Dermed skulle forbrukerne kunne vente seg en positiv utvikling av lovlige, nettbaserte musikktjenester med et enormt musikkmangfold.
Kultur- og Kirkedepartementet har satt til side 52 millioner i vederlagspenger til rettighetshavere i følge med at retten til privatkopiering videreføres i noe begrenset form. 19.5 millioner skal forvaltes av Fond For Lyd og Bilde. Hvilken organisasjon er, slik dere ser det, best skikket til å forvalte de resterende 32.5 millionene, og hvordan bør disse pengene fordeles?
FONO: - Norwaco er det eneste byrået som i dag har alle rettighetshavergrupper som medlemmer.
TONO: - Det individuelle vederlaget skal gå til opphavsmenn til lydopptak og film. Hvilke kriterier som skal legges til grunn ved individuell fordeling kan være flere, for eks salgsstatistikker, fremføringsstatistikker e.l. TONO har slike oversikter og kan foreta individuell fordeling på verknivå.
Ballade vil publisere flere svar fra bransje og musikkliv etterhvert som de kommer inn til redaksjonen. Eventuelle innlegg i denne saken kan sendes til ballade@mic.no.
