Koret som forsvant: Om professor Thoresens historieforståelse
Som en hale til kordebatten mellom bl.a. Lasse Thoresen og Torbjørn Dyrud tidligere i vinter, trykker Ballade her et inlegg fra to av medlemmene i Ensemble 96 - og før det Oslo-filharmoniens kammerkor. De mener at Thoresens påstander om koret i siste nummer av Ny Musikk-tidsskriftet Parergon i beste fall er en sannhet med betydelige modifikasjoner.
Av Knut Mork og Stein Bruun
Historieforståelse kan være så mangt. Professor Lasse Thoresen hevder i siste nummer av tidsskriftet Parergon (#27/28) at ”ett norsk kor ble oppløst som følge av at det ikke maktet utfordringen å fremføre de […] korverkene jeg skrev innen gitt tidsramme for innøving.” Vi ønsker ikke med dette innlegget å melde oss på i debatten sitatet er hentet fra, men å belyse hva vi mener er en mangelfull og til dels misvisende påstand.
Vi kan avsløre at ”ett norsk kor” dreier seg om det forhenværende Oslo-filharmoniens kammerkor. Om det er professor Thoresens mangeårig opparbeidede følelse for takt og tone som gjør at han unnlater å navngi koret vites ikke, men som tidligere medlemmer føler vi på ingen måte noe behov for å bli skånet. Sett fra vårt ståsted var det nemlig helt andre årsaker til at nevnte kor ble nedlagt, og disse hadde utelukkende å gjøre med interne forhold i Oslo-filharmonien. Vi ser ingen grunn til å gjenoppta den debatten. La oss heller se nærmere på de gjeldene ”korverkene”.
At Filharmoniens kammerkor sammen med Anne-Lise Berntsen ”ikke maktet utfordringen” å fremføre From The Sweet-Scented Streams of Eternity under Festspillene i Bergen, mai 1996, er en sannhet med visse vesentlige modifikasjoner. Koret ”maktet utfordringen” å fremføre fire av fem satser (som vi velger å kalle Thoresens ”korverker”), og, vil vi ubeskjedent påstå, med relativt vellykket resultat ”innen gitt ramme for innøving”. Om det hadde vært slik at koret ”ble oppløst som følge av at det ikke maktet utfordringen å fremføre” den gjenværende satsen, betyr dette, slik vi leser det, at komponisten overvurderer musikkens tekniske vanskelighetsgrad betydelig på bekostning av ”gitt ramme for innøving”.
Uten å dvele for mye ved dette, foretok komponisten større og mindre endringer nesten helt frem til fremføringen skulle finne sted – et ikke ukjent fenomen når det dreier seg om fremføringer av nyskrevne verker, uavhengig av om komponisten har lang erfaring med å skrive for gjeldende ensembletype eller ikke. En annen sak er at en slik fremgangsmåte vil være risikabel i situasjoner der utøverne ikke mottar lønn slik at de kan ofre all tid til innøving. I mai 1996 ble resultatet uansett at det fra vår side ble funnet kunstnerisk uforsvarlig å fremføre en, og kun en sats. Med rette eller urette, det kan selvsagt diskuteres.
Avslutningsvis skulle selvsagt også vi ønske at From The Sweet-Scented Streams of Eternity ble fullstendig fremført den gangen i Bergen. Thoresens store engasjement i løpet av prøveperioden hadde absolutt fortjent et bedre og lykkeligere resultat. Vi håper allikevel at vår innsats ga professor Thoresen et visst utbytte til bruk i senere arbeid med og innspilling av dette flotte tilskuddet til norsk korlitteratur.
På vegne av Ensemble 96, tidligere Oslo-filharmoniens kammerkor
Knut Mork og Stein Bruun
