Hotell Rock 'n Roll - 50 nye øvingsrom til hovedstaden?
50 kliss nye, velutstyrte, lydtette, billige, døgnåpne øvingsrom fordelt på 2000 kvadratmeter, midt i Oslo. En våt musikerdrøm så langt, men med Oslo kommunes hjelp kan drømmen bli virkelighet - allerede i 2006. - Med husleiegaranti og litt penger på bok vil vi kunne sørge for at dette driver seg selv i veldig mange år fremover, forteller prosjektleder Bjørn Boge til Ballade. Går alt etter planen, vil 1000 musikere hvert år kunne booke en rekke ulike øvingsrom på nettet, ha sikker lagring for instrumenter, og øve uten å forstyrre naboer - selv midt på natten.
Av Knut Steen
Som landets største samlingspunkt for musikere innen alle sjangere, står Oslo i en særstilling. Samtidig er øvingssituasjonen i hovedstaden prekær.
Helsefarlige øvingsrom
- Det finnes svært få lydisolerte, ventilerte øvingsrom for musikk som tilfredsstiller arbeidsmiljølovens krav. Hadde det blitt kontroller, hadde aller fleste av lokalene som band bruker til å øve i hver uke trolig blitt stengt umiddelbart, tror Boge, som har sett mange skrekkeksempler. Men nå kan fremtiden til Oslos mange musikere snart se lysere ut:
I anledning av at BI flytter til Nydalen sommeren 2005, blir det nemlig ledig store areal på Schous. Eier, KLP Eiendom AS, er uttalt positive til at leietakere innen kultur etablerer seg i kvartalet, som allerede er omregulert fra industri til kultur-, undervisnings- og boligformål. Så langt har Bårdar tegnet kontrakt, og flytter sin undervisning innen dans, scenekunst og performing arts over til Schous. Nasjonal scene for folkemusikk og folkedans prosjekteres også av KLP Eiendom. Oslo kommune har også stilt seg bak forslaget om å legge et nasjonalt opplevelsessenter for norsk populærmusikk til omtrent samme adresse. Øvingsrommene vil dermed havne i et svært attraktivt kulturmiljø midt i Oslo.
Arbeidet med det som nå kalles Vørterhusprosjektet, startet høsten 2003.
Frilansmusiker Dag Kristoffersen ønsket å gjøre noe med øvingslokalesituasjonen i Oslo. Via en venn kom han i prat med Arild Vaagland, som hadde kontakt med KLP Eiendom. De tok en befaring og fikk vite at lokalene ville bli ledige sommeren 2005. I november 2003 møttes Bjørn Boge og Dag Kristoffersen ved en tilfeldighet, og i løpet av samtalen kom Vørterhuset på banen. Boge ba om å få bli med, siden han hadde erfaring fra bygging og drift av øvingslokaler, som tidligere grunnlegger av Stovner Rockefabrikk.
I tospann med kommunen
- Etter en befaring så jeg at lokalene vil være ideelle til øvingsrom. Strøm, avtrekk og takhøyde var på plass, så her var det bare å bygge isolerte rom, forsto Boge etter en kort befaring av eiendommen. KLP Eiendom AS sa seg villige til å finansiere et prospekt for Vørterhuset. Kristoffersen, Vaagland og Boge laget en arbeidsgruppe og satte i gang arbeidet med å søke støtte til et forprosjekt.
Boge, som har jobbet i kommunen i fem år, og to år som anleggskonsulent i Norsk musikkråd, skjønte fort at det ville være smart å samarbeide med Oslo musikkråd, for å kunne opprette en formell kontakt til kommunen.
Som tenkt, så gjort.
I juli 2004 sendte Vørterhuset co/Oslo musikkråd inn søknad til Norsk kulturråd på 250 000 kroner for å sette i gang et forprosjekt. Allerede 3.august i fjor skrev Oslo musikkråd en intensjonsavtale med KLP Eiendom AS om leie av lokalene. Avtalen ble senere forlenget frem til 1. mai 2005.
Norsk kulturråd innvilget i desember 2004 250 000 kr. og forprosjektet kunne begynne i januar 2005. I april ble Vørterhusprosjektet oppfordret av kulturadministrasjonen i Rådhuset til å komme med et innspill til den nye kulturstrategien for Oslo, og den 27. april søkte Vørterhusprosjektet om 250 000 kroner til videreføring av forprosjektet, husleiegaranti overfor KLP Eiendom AS og 20 millioner til ombygging og tilrettelegging av lokalene.
Like dårlig for alle
- Etter en forespørsel fra kulturadministrasjonen i Oslo kommune gjennomførte Oslo musikkråd i fjor en kartlegging av øvingsforholdene i byen. Vørterhusprosjektet har gått enda grundigere til verks, og har gjennomført to spørreundersøkelser blant musikere, forteller Boge:
- Vi satte ned fokusgrupper fra vidt forskjellige sjangere, som igjen gikk ut til sine miljøer. De skriftlige svarene vi fikk, viser at behovene er nærmest identiske, uansett om folk spiller jazz, svartmetall eller popmusikk, forteller Boge:
· 97 % leier lokaler
· 70 % har kortsiktige avtaler (under ett år),
· Hvert rom brukes i snitt av fire grupper
· 17 personer øver i snitt pr. rom
· Hver gruppe betaler 1700,- pr. mnd for øvingstid, med varierende tilgang til lokalene
· 75 % ønsker lagringsplass for utstyr
Lokaler på russebilnivå
Øvingslokaler er eiendomsbransjens russebiler, sier Boge:
- I dag har musikere flest elendige kontrakter på øvingsrom. Mange bruker hundretusenvis av kroner på å pusse opp og sette i stand, for så å bli kastet ut når det passer gårdeier å renovere eller rive bygget.
Boge mener liknende forhold innenfor idretten ville skapt ramaskrik:
- Hva hadde skjedd om det lokale fotballaget ble pælma ut fra fotballbanen alle hadde jobbet dugnad på, bare fordi den som eide området fikk et innfall? Grunnen til at man godtar det samme når det gjelder musikeres øvingsmuligheter, er at det alltid har vært sånn, ingen har reagert. Man kan godt bo i telt og være lykkelig som fattig – inntil noen bygger et slott ved siden av.
Bedre hos "søta bror"
Ser man over grensen til Sverige og Danmark, er forholdene svært annerledes. I Sverige brukes voksenopplæringsmidler flittig til å subsidiere musikeres øvingslokaler. I Danmark har man en annen ordning, der kommunen er forpliktet til å stille lokaler for alle musikere under 25.
I Norge har man ingen slike forpliktelser – kanskje det er derfor Anette Wiig Bryn enda ikke har tatt seg tid til å snakke med Vørterhusprosjektet?
- Hvorfor byråden for kultur og næring ikke har tatt seg tid til å komme på befaring til et prosjekt som til de grader går inn på begge hennes arbeidsområder, vet jeg ikke. Vørterhuset har sendt mange invitasjoner, og ved en anledning sendte hun sin byrådssekretær på en befaring. Hvorfor hun ikke anser dette som viktig nok kan ikke jeg forklare deg, sier Boge, som ellers kan fortelle at dialogen med kulturadministrasjonen i Rådhuset har vært god.
Mens vi venter på Wiig Bryn…
Kultursjefen har vært på befaring, og Kulturkomiteen har kalt Vørterhuset "sunn fornuft". Til tross for dette ble Kari Pahle og Ivar Johansens private forslag fra i fjor om å bruke kommunale eiendommer til øvingslokaler nedstemt med en stemme i Bystyret. Begrunnelsen var at man ville vente på den kommende (?) kulturstrategien, som Kulturbyråden lovet ferdig før jul i fjor…
- Jeg håper virkelig at dette prosjektet lar seg gjennomføre, sier en svært entusiastisk Boge.
- Dette handler om å sikre det første leddet av en industri som i dag har pil råtne arbeidsforhold i bunn. Skal man ha noe håp om en videre profesjonalisering av musikkfeltet, er det helt nødvendig å ha tilgjengelighet på en rekke typer øvingsrom og preproduksjonslokaler i hovedstaden. Disse kommer garantert til å bli brukt hyppig, lover Boge.
1 million fra Musikkverkstedsordningen
Man skal lete lenge etter noen som synes at øvingsrom til musikere er en dårlig idé – men som alt annet har også Vørterhus-prosjektet en regning som må betales. 2ooo kvadratmeter midt i byen er langt fra gratis. Musikkverkstedordningen har allerede bevilget en million kroner til utstyr når prosjektet blir ferdigstilt – hvis kommunen engasjerer seg. Det er kun Trondheim som har får en tilsvarende sum til sitt Trikkestall prosjekt. Der har til gjengjeld kommunen ansatt prosjektleder, og lovt å bevilge 6 av totalt 12 millioner som er den totale prisen for 20 øvingsrom.
Så hva trenger Vørterhusprosjektet fra Oslo kommune?
- Først og fremst er Vørterhuset helt avhengige av en husleiegaranti. Vi trenger også 250 000 kroner for å videreføre forprosjektet, forklarer Boge:
- Kommunen er kanskje det mest nærliggende alternativet – vi må kunne forsikre KLP Eiendom om at vi kommer til å være der i minst 20 år, fordi rommene som skal bygges blir såpass spesialiserte at de vanskelig kan brukes til noe annet. Ser man på liknende prosjekter, som Fryshuset i Stockholm, er det ingenting som tyder på at behovet for lokaler vil avta med tiden. Fryshuset har 40 rom, og lange ventelister med folk som vil inn. De har holdt på i over 20 år og melder om et stadig økende behov for lokaler. Ser man på tilgangen til gode øvingsrom i Sverige, er det kanskje ikke noen tilfeldighet at Sverige er en musikalsk stormakt, sier Boge.
Ønsker lavterskeltilbud
Men hvem skal betale for byggingen av øvingsrommene?
- KLP eiendom har tilbudt seg å fullfinansiere ombyggingen, som beløper seg til 20 millioner kroner, forteller Boge, før han utdyper ytterligere:
- Det medfører en årlig kostnad på ca 1.5 millioner kroner i det totale driftsbudsjettet, som er estimert til 6 millioner kroner. Men for å sikre at tiltaket blir et lavterskeltilbud, vil forprosjektet v/ Oslo Musikkråd søke Oslo Kommune om 20 millioner, slik at Vørterhuset kan bekoste ombyggingen selv. KLP eiendom er åpne for dette, og kommer i så fall til å kunne gi oss en betydelig lavere husleie. Dette vil igjen bidra til at flere vil ha råd til å bruke lokalene.
Hotell rock 'n roll
Boge forteller at planen er å drive Vørterhuset som et konferansesenter, med en rekke ulike brukstilbud. Vørterhuset vil åpne for en rekke fleksible løsninger. Folk har forskjellige behov, og det er ikke nødvendigvis den tradisjonelle bandrom løsning som er optimal. Dropin leie time for time for enkeltmusikere, leie av et rom for en uke med eller uten utstyr er helt vanlig i London og New York.
- Band som kommer til byen for å holde konserter trenger kanskje et større rom i noen timer, mens lokale grupper antakelig ønske å leie det samme rommet flere ganger i uken, til faste tider. I forkant av en plateinnspilling vil mange ønske å øve intensivt i en periode – det skal det også være mulighet for. Vi kommer til å legge ut ledige tider på nettet, så folk kan booke seg inn etter behov, eller gjøre langsiktige avtaler mot et avslag i prisen. Noen vil ha behov for å bruke et rom mellom 1700 og 2300, mens andre heller vil spare penger på å øve om natten – musikere jobber stort sett når andre har fri, så vi har stor tro på at lokalene vil være i bruk døgnet rundt.
1 år – 1000 musikere -250 000 øvingstimer
Men hvor mye billigere vil det bli for musikerne om Oslo kommune går inn med 20 millioner, i forhold til prisen per øvingstime hvis KLP eiendom tar utbyggingskostnadene? Den årlige kostnaden for en investering på 20 millioner er ca 1,5 millioner. Totalt vil de årlige utgiftene ligge på ca. 6 millioner kroner. 1,5 millioner blir da 25 % av de totale utgiftene.
Det sier seg selv at dette vil gi Vørterhuset mye sunnere driftøkonomi hvis man slipper denne kostnaden. Ut i fra erfaringer fra Sverige og Danmark øver hver musiker ca. 250 timer pr. år. Med 50 rom er det realistisk at ca. 1000 musikere vil kunne bruke huset i løpet av et år. Dette gir 250 000 øvingstimer i Vørterhuset pr år. I løpet av 20 år blir dette til sammen 5 millioner øvingstimer!
Regner vi en leieavtale på 20 år, vil 20 millioner bety at kommunen subsidierer hver øvingstime med 4 kroner pr. time. Ikke mye hvis man tenker på hvilken enorm effekt et slikt tilbud vil ha for musikklivet i Oslo. Poenget er at enn sunn driftsøkonomi gir grunnlag for stabil og forutsigbar drift. Folk er drittleie av å bytte lokaler, betale blodpriser for lokaler som ingen andre vil ha og generelt bli dårlig behandlet av utleiere.
Med en grunnkapital vil Vørterhuset kunne opprette fond, investere i utstyr fortløpende for å sørge for at tilbudet alltid er kvalitetssikret, og slippe å hyle om ekstrapenger hvert eneste år. Har vi en viss likviditet, vil Vørterhuset slippe å drive med null-margin og betale alle regninger på forskudd. Dessuten har det vist seg lettere å få toppfinansiering fra andre steder når kommunen allerede har engasjer seg, sier Boge.
Musikerne betaler
Han avviser at Vørterhuset kommer til å bli et pengesluk, som vil presse kommunen med stadige trusler om nedleggelse i årene som kommer.
- Det er musikerne som kommer til å betale for hver øvingstime, håpet er å ha litt kapital i begynnelsen, så Vørterhuset kan tilby noe som er kvalitetssterkt og stabilt. Derfor vil Vørterhuset bli drevet med et ideelt formål. Målet ikke er å tjene penger. Overskudd skal pløyes tilbake i drift og vedlikehold av huset. Det er funksjonen og fasiliteten som er hele poenget, ikke at noen skal tjene seg rike på blakke musikeres behov.
Det Vørterhuset kan komme til å tilby, er ettertraktet blant musikere, mener Boge.
- Erfaringen fra Stovner Rockefabrikk, er at hvis du gir folk et godt tilbud, og behandler alle med respekt, - vil også utstyr og lokaler være mye mindre utsatt for slitasje og skjødesløs bruk, konstaterer Boge, som spår at behovet for øvingsrom i hovedstaden bare kommer til å øke:
- Mange band begynner i distriktene, men ettersom man ønsker å satse, flytter man ofte til Oslo fordi hovedstaden har det største musikkmiljøet, og mesteparten av musikkbransjen. Dette er en trend som går igjen over hele verden. I dag bærer musikere utstyret opp og ned fem etasjer, og arbeider under kummerlige forhold og tilfeldige avtaler.
Hvis du for den samme prisen som du betaler i dag, kan få et gjennomprofesjonalisert tilbud midt i byen - rom med ventilasjon, kantine, sikker lagerplass for utstyr, lasterampe og vareheis, - er vel valget ganske enkelt, sier Boge
Alle vil være med
Boge forteller at han allerede har mottatt en rekke henvendelser:
-I tillegg til et hopetall av husløse band, vil også Oslo kommunale musikkskole gjerne bruke slike lokaler som et ledd i satsningen på rytmisk opplæring. Gunnar Eide AS har fortalt oss at de trenger et standby-rom for tilreisende artister, og samtlige festivaler vi har snakket med - uansett sjanger - melder om behov for kortvarig leie i forbindelse med artistbesøk og innøving av bestillingsverk. Musikk i skolen har fortalt oss at de har behov for ulike lokaler på dagtid til kurs for musikklærere, mens Oslo musikkråd trenger kurslokaler på kveldstid. Dancing Youth har også meldt sin interesse – de trenger kurslokaler til sine kurs, som ukentlig trekker 400 elever.
Trenger kommunal fortgang
Men skal prosjektet bli en realitet, er det viktig at Oslo kommune reagerer. Intensjonsavtalen med KLP eiendom gikk ut 30. april, og Musikkverkstedordningens millionbevilgning går ut på dato 31. desember 2005.
- Først og fremst trenger vi en husleiegaranti, uten den blir det ikke noen øvingsrom i Vørterhuset. Vi har lagt opp budsjettet uten de 20 millionene fra Oslo kommune, men jeg synes det ville være svært oppsiktsvekkende om kommunen – som ved flere anledninger har uttalt øvingsrom som en prioritet – IKKE ønsker å støtte dette prosjektet. Å sikre at musikere har gode arbeidsvilkår i bunn er en forutsetning for at Oslo skal kunne utvikle seg videre som kulturby. Kommunens engasjement i denne saken vil etter min mening være en god målestav i forhold til hvor alvorlig de tar sine egne løfter om å gjøre Oslo til en bedre kulturby før 2011, avslutter Boge.
