Kulturminster Valgerd Svarstad Haugland og Miljøminister Knut Arild Hareide kastet i dag glans over Nasjonalbiblioteket, som inviterte til frokostmøte og en forsmak på hva det nyrestaurerte bygget vil ha å by på. Med nærmere 400 arbeidsplasser og publikumsarealer fordelt over nesten 19 000 kvadratmeter, vil Nasjonalbiblioteket kunne by på langt mer enn litterære opplevelser.
Av Knut Steen
Nasjonalbiblioteket, som har sin offisielle åpning den 15. august, kunne i dag gi kommende leietakere og samarbeidspartnere en forsmak på hva det nyrestaurerte bygget vil ha å by på.
Ros fra Kulturministeren
Seansen kulminerte med at Entra eiendom, som eier bygningsmassen, overrakte Nasjonalbibliotekets nøkkel til kulturminister Valgerd Svarstad Haugland.
Kulturministeren berømmet Entra for å ha holdt byggefristen for Nasjonalbiblioteket, til tross for alle de utfordringer det innebærer å bygge nytt, samtidig som man skal ta vare på de gamle, historiske delene av bygget.
Kombinerer nytt og gammelt
Svarstad Haugland overrakte deretter nøkkelen til Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein, som i sin tur takket alle som hadde vært delaktige i den lange og viktige prosessen frem til ferdigstilling.
I dag fremstår Nasjonalbiblioteket i ny drakt; en helding blanding av glass og stål, kombinert med små og store lunger der det gamle ærverdige biblioteket er bevart.
Hundreårsbrevene overrakt
Hva ville du ha skrevet til dine tippoldebarn, hvis du fikk muligheten? Dette spørsmålet stilte 13 år gamle Simon Barman-Jenssen seg for en tid tilbake. Barman-Jenssen, som også deltok under dagens sermoni, er en av initiativtakerne til de såkalte 100-årsbrevene, som skal oppbevares i Nasjonalbiblioteket frem til år 2105. Så langt har over 5000 brev kommet inn. I dag overrakte Barman-Jenssen og miljøvernminister Knut Arild Hareide sine egne og de andre brevene til lagring i det nye Nasjonalbiblioteket.
Mer enn litteratur
Ved siden av å være landets fremste bibliotek, skal de nye lokalene på Solli Plass også huse en rekke selvstendige organisasjoner og stiftelser fra musikklivet.
I tillegg til Musikkinformasjonssenteret skal også Norsk Visearkiv, Norsk Jazzarkiv, og Nasjonalbibliotekets Musikksamling være med på å utgjøre det som utvilsomt blir et kraftsenter av både musikalsk og faglig art.
Et levende musikkhus
For Musikkinformasjonssenterets del vil flyttingen bety bedre plass og langt større muligheter for diskurs med musikklivet. Balladeredaksjonen vil også få mer albuerom – og for første gang kunne låne bort arbeidsplass til frilansere og bidragsytere. Samtidig håper vi på å befolke både auditorier, konsertsaler og møterom med så vel musikk som musikkdiskurs.
Ny besøksadresse og nytt telefonnummer til Musikkinformasjonssenteret og Ballade vil bli: