Rockehistorie på vent
Etter seks utgivelser bråstoppet Universals plateserie om norsk rocks historie i 1977. Men de neste fem platene kommer, lover Universals Øystein Paasche. Han kan bare ikke si nøyaktig når. Han tror heller ikke utgivelsene vil kollidere med VGs omfattende bokssett, ”Norge i 100”, med unntak av enkelte overlappinger på 1980-tallet.
Av Øyvind Holen
Universal ga i fjor ut seks plater i serien ”Norsk rocks historie”, utgivelser som knyttet seg tett opp mot NRK-serien av samme navn. NRKs Per Kristian Olsen og Arvid Esperø, mennene bak TV-serien, sto også for låtutvalget. Planen var å følge opp med punk, hardrock og 80-tallet, men etter ”Vol. 5: Fra viserock til rock på norsk 1969-1977” og ”Vol. 6: Progressiv rock 1971-1977” ble det plutselig helt stille. Norges rockehistorie sluttet dermed brått med låta ”Attila’s Belly Dance” av Junipher Greene. Hva hadde skjedd? Platekompaniet dumpet prisene på enkelte av platene. Var serien nedlagt på grunn av dårlig salg? Øystein Paasche i Universal kan avkrefte at serien er blitt avsluttet før planlagt, men han kan heller ikke si noe om når de fem siste planlagte utgivelsene i serien dukker opp i butikkene. Men at de dukker opp, det kan han love.
− Platene er blitt utsatt så mange ganger allerede at jeg ikke tør å si noe om utgivelsesdato. Det foreligger allerede ganske klare forslag på låtutvalget på de fem siste platene, men de er ikke gjort ferdig ennå. Hovedproblemet er at Per Kristian Olsen og Arvid Esperø, som har produkt-og repertoaransvaret, nå er gått videre til nye jobber i NRK-systemet, og derfor har hatt mindre tid til å gjøre serien ferdig. Dette er et utrolig ressurskrevende prosjekt, og for å gjøre serien ferdig må det settes av nok tid fra både deres og vår side.
Paasche føler ikke at VG har kuppet den norske musikkhistorien ved å gi ut boksen ”Norsk musikk i 100 − Populærmusikk fra 1905 til 2005”, selv om utgivelsene på enkelte punkter overlapper hverandre.
− ”Norsk rocks historie” og ”Norsk musikk i 100” er to vidt forskjellige produkter. VG har samlet norsk populærmusikks historie, mens vår samling har gått mer etter rockereportoaret. VG-boksen tar for seg hele den norske slagerhistorien tilbake til 1930-tallet, mens våre plater er basert på TV-serien om norsk rocks historie − med temabaserte utgivelser om viserock, beatgrupper, rhythm’n’blues og så videre. Platene henger veldig tett sammen med programmene.
De fem siste platene i serien skal konsentere seg om musikalske sjangre som punk, 80-tallsmusikk, heavyrock og den helt nyeste musikkhistorien fra 1990-tallet og fram til 2000. Her ligger også litt av årsaken til forsinkelsen, for det er ikke til å stikke under en stol at det er blitt en del diskusjon om selve låtutvalget og tema-paraplyene. For hva er norsk heavyrock? Skal det for eksempel også inkludere puddelrocken? For å ta én av flere diskusjoner.
− Det eneste punktet hvor ”Norsk rocks historie” i stor grad kolliderer med ”Norge i 100” er på 1980-tallet. I 80-tallsrocken finner vi flere låter som også gjorde innhogg på VG-lista, og derfor også dukker opp på ”Norge i 100”-boksen.
Paasche avkrefter at økonomien har forsinket prosjektet, for ”Norsk rocks historie” har det han kaller ”hyggelige” salgstall.
− Salget gikk helt greit, og ligger et sted mellom 2000 og 3000 pr. plate. Det var omtrent som forventet. Vi gjør ikke dette for å tjene penger, me gjør det litt i kreddens tegn. Det er hyggelig å være med på å gjøre utilgjengelig musikk tilgjengelig igjen, spesielt etter at TV-serien pirret nysgjerrigheten hos mange. Men jeg har faktisk mer tro på at prosjektet vil selge mer på DVD, dersom NRK velger å lansere serien slik.
Spørsmålet er om vi nordmenn er mer interessert i å høre om norsk musikkhistorie framfor å høre på den. Den store interessen rundt TV-serien og den hissige debatten om et norsk rockemuseum kan i alle fall tyde på det, spesielt når vi setter det opp mot et salg av den historiske plateserien på 2000-3000. VG-boksen trykkes i et opplag på 2000, og Paasche kan bekrefte at norsk musikkhistorie ikke er det aller heteste på retrofronten generelt. Verken bokssett med norsk musikk eller nye versjoner av gamle norske plater selges i så fryktelig stort antall. Men det går heller ikke så ille etter forholdene.
− Alf Prøysen-boksen på fem CD-plater har solgt fryktelig godt, og er vår klare bestselger blant norske bokssett. Den komplette samlingen av platene til Popol Ace og Popol Vuh solgte også over all forventning, og jeg tror også at daWorks’ komplette Finn Kalvik-boks ikke solgte så galt den heller. Problemet er at det er vanskelig å få de norske boksene ut til salgsstedene, og få profilert dem. Dessuten er de ganske dyre. Derfor er jeg ikke så sikker på om vi får se så fryktelig mange nye slike bokser i framtiden. Utfordringen er snarere å henge med på utviklingen innen digital formidling av musikk. Hva skjer med det fysiske formatet, og hvordan skal gammel musikk selges i framtiden? undrer Paasche.
