Gupta om KORK: - Det var et mareritt

Midt i en stigende internasjonal karriere tar dirigent Rolf Gupta imot utfordringen og blir sjefdirigent og kunstnerisk leder for Kristiansand Symfoniorkester. I dette intervjuet fra Fædrelandsvennen forteller han om sine nye planer og om arbeidet som dirigent Kringkastingsorkestret (KORK). Slik lyder Guptas bilde av tiden i KORK: - Det har vært et mareritt. Jeg ble invitert på fest, og da jeg kom ble jeg nektet adgang i døra. Så prøvde jeg å knuse et par ruter, men det hjalp ikke. Nå kommer hele konflikten opp i TV-ruta i beste sendetid, i form av en dokumentarserie om KORK på NRK.

Rolf Gupta

Av Emil Otto Syvertsen

- Hva er så forskjellen på en sjefdirigent og en kunstnerisk leder?

- Sjefdirigenten er ansvarlig for hvordan orkesteret spiller. Den kunstneriske leder er ansvarlig for hva de spiller og hvem de spiller sammen med, svarer Rolf Gupta (38), akkurat nå tilsatt som begge deler i forhold til Kristiansand Symfoniorkester.

Det kunstneriske ansvaret går han inn i allerede nå, mens han overtar rollen som sjefdirigent først neste høst. Stillingen innebærer jobbing med Kristiansand Symfoniorkester (KSO) ti uker i året i åtte ulike produksjoner. Strukturen med de tre ulike ensemblene -fullt symfoniorkester, blåseensemble og kammerorkester - skal opprettholdes, og det er hovedsakelig symfoniorkesteret Gupta skal jobbe med.

Blåseensemblet fortsetter sin virksomhet med Bjørn Sagstad som kunstnerisk leder. Også kammerorkesteret skal få sin kunstneriske leder etter hvert. Men begge disse vil være underordnet Rolf Gupta.

- Terje Boye Hansen er symfoniorkesterets faste dirigent nå og skal være det fram til høsten 2006. Han har gjort en rekke gode produksjoner. Med sitt gode vesen og gemytt har han vunnet både musikernes og publikums hjerter. Det er derfor en stor ære og glede å overta etter ham. Han er en god venn og kollega, sier Rolf Gupta.

Profil
Den langsiktige kunstneriske planleggingen går Gupta inn i allerede nå.

- Hva slags profil skal Kristiansand Symfoniorkester ha med deg som kunstnerisk leder?

- Vi skal ha et program som rommer noe for enhver smak. Samtidig skal vi ha en klar egenprofil. Når vi inviterer til gjestebud så er det vi som bestemmer hva som står på menyen, sier han.

Rolf Gupta er for tiden sjefdirigent også for Kringkastingsorkesteret, en stilling han gikk inn i høsten 2003. Det er slett ikke uvanlig at dirigenter har hovedansvar for mer enn ett orkester.

- Det er betydningsfullt for et orkester som ikke er i sentrum å få en leder som også jobber med et orkester som er nærmere sentrum, mener han.

Tiden med Kringkastingsorkesteret, populært kalt KORK, har ikke vært god for Gupta.

- Det har vært et mareritt. Jeg ble invitert på fest, og da jeg kom ble jeg nektet adgang i døra. Så prøvde jeg å knuse et par ruter, men det hjalp ikke, sier han - nok en gang i metaforer.

Til tross for påviselig kunstnerisk vekst for KORK under Guptas ledelse, har han opplevd arbeidssituasjonen som så vanskelig at han slett ikke er lei seg for ikke å ha fått tilbud om å fortsette.

Dokumentar
Han snakker svært åpent om dette. Det er nemlig lite å skjule når hele konflikten kommer til å bli brettet ut på NRK fjernsyn i beste sendetid om kort tid. NRK har produsert en dokumentarserie i seks episoder om KORK.

- De fulgte hele det indre livet i orkesteret med håndholdte kameraer, og har dermed dokumentert hele konflikten mellom meg og orkestersjefen - og dermed orkesteret. Det er første gang på ti år at kulturavdelingen i NRK har klart å få et program på i primetime, noe som nok i stor grad skyldes fotograf og produsent Jan Palmers som har gjort en fenomenal jobb.

- Og her kommer hele striden du sto oppi til skue?

- Den som har ører å høre med, han hører, smiler sjefdirigenten underfundig.

- Har de ansatt en stridig person i KSO nå da?

- Jeg er fullstendig kompromissløs med hensyn til å fire på min egen kunstneriske integritet. Jeg tenkte på å gjøre det i forhold til KORK, men det smakte ikke noe godt. De som tør invitere meg, vet hva de får. Jeg har alltid vært rimelig tydelig, sier han.

Tilhører publikum
- Et samarbeid med et musikerkollegium er et samarbeid med både interne hensyn og med et kulturpolitisk ansvar. Vi eies ikke av oss selv. Vi tilhører publikum. Vi skal først og fremst selge gode opplevelser, ett eller annet sted i skjæringspunktet mellom kunst og underholdning og folkeopplysning. Og dette inviterer jeg mine kolleger i orkesteret til å være med på å eie. Vi må ha teamfølelse og et felles eierforhold til produktet. Det aller beste er hvis publikum også opplever et slikt eierforhold, sier han.

Han mener ambisjonsnivået bør være høyt.

- Lista for kvalitet i norske orkestre er lagt av Oslo-Filharmonien. Det er både det fjerne og likevel mest nærliggende mål å strekke seg mot. Men vi skal ikke bli Oslofilharmoni. Vi skal være KSO. Størrelsen på dette orkesteret - en slags mellomstørrelse, ikke fullt utbygd romantisk symfoniorkester - gir oss mulighet til å spille et helt spesielt segment repertoar som de Oslo Filharmoniske Orkester og Bergen Filharmoniske Orkester ikke kan spille, rett og slett fordi for mange av musikerne da måtte ha fri.

- Er det et mål å øke musikertallet i KSO?

- Vi trenger flere strykere. Men det er like viktig å utvikle det vi har som å arbeide for politisk gehør for flere stillinger.

Identitetsfenomen
- Er det ikke råflott av Kristiansand, en by med snart 80.000 innbyggere, å ha eget orkester?

- En by uten orkester er som ei stue uten piano. Det klør i fingrene når jeg kommer inn et slikt sted. Et orkester er et identitetsfenomen for en by. Vi har få orkestre i Norge sammenlignet med Finland. De har en drøy halv million flere innbyggere enn vi har. Men de har 35 profesjonelle orkestre. Vi har et stykke igjen. Kristiansand er Norges femte største by. Vi får Norges flotteste kulturhus om få år. Vi må ha noe å fylle huset med selv, ikke bare drive som vertskap for gjestespill, sier han.

Han mener det nye huset vil gi et enormt løft, ikke minst for orkesteret.

- Vi kommer helt automatisk til å strekke oss etter å levere både mer og bedre musikk. Kulturlivet i Kristiansand kommer til å bli tatt alvorlig på en måte som vi knapt kunne drømme om for noen år siden, sier han.

Internasjonal karriere
Rolf Gupta går til Kristiansand Symfoniorkester mens han har en internasjonal karriere for oppadgående. Han har gjestedirigert Oslo Filharmoniske Orkester årlig siden 1998. I juni gjennomførte han en omfattende turne med dem. Nylig hadde han en svært vellykket såkalt innhopp-jobb med Frankfurt Radio Orkester og ble hjertelig invitert tilbake. Han hadde tidligere i år en stor Peer Gynt-fremførelse i St. Petersburg der han dirigerte Svensk Radios Symfoniorkester i stedet for Neeme Järvi, og fikk en diger porsjon ros av den allerede legendariske dirigenten Valery Giergiev. Konserten foregikk på Giergievs festival i Marinsky-teatret.

Gupta er strålende fornøyd med KSO. I går avsluttet han sitt engasjement som dirigent etter Marc Soustrot ved Don Giovanni-fremførelsene i regi av Opera Island og Opera Sør i Kristiansand. Jobben har vært en enorm opptur.

- Jeg har lyst til å berømme Øystein Eidsaa, Bjørn Danielsen og musikerne selv for den fine utvikling KSO har vært igjennom. Dette er et konkurransedyktig orkester. Sammenslåingen av Divisjonsmusikken og KSO var resultat av et politisk fotarbeid av dimensjoner, og disse to ensemblene har tilført hverandre store verdier. Fellesskapet i Marvika, der orkestret og teatret holder hus sammen med Kirkefestspillene, Opera Sør og Opera Island, er en smeltedigel for kunstlivet i Kristiansand. Samarbeidet blir bedre og bedre, og om kort tid er vi klar for å legge inn femte gir, i god tid før konserthuset står der, sier den påtroppende orkesterlederen.

Artikklen er opprinnelig skrevet for Fædrelandsvennen, og bringes videre med velvillig tillatelse av både avisen og Syvertsen.

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no