'A narrative film creates an arc of expectation that sets up conflicts and tensions the viewer expects to have resolved - or at least, lead to some form of conclusion. Brakhage's films are organized according to a precisely opposite principle. There is no overarching or predictable form; his emphasis is on each instant of perception.' 

Slik beskrives arbeidene til den amerikanske eksperimentelle filmskaperen Stan Brakhage av en amerikansk filmskribent (Fred Camper). Sitatet kan også overføres som beskrivelse av noe av musikken som utgis på den norske labelen Melektronikk. Lenken mellom de to forsterkes selvsagt med platen "Brakhage" (Melk 012, 2005) av støy-/laptopkunstnerne Lasse Marhaug og Andreas Meland, som er basert på et live soundtrack til et par av Brakhages filmer. Meland tonesatte blant annet hans Dog Star Man (1964) som ble vist på Cinema Neuf under konsertserien Dans For Voksne, opptakene ble senere remikset og utgitt på plateselskapet Melektronikk. Den unge altmuligmannen Andreas Meland er et sentralt navn bak alle disse prosjektene. 

MELKEFEST

Vi skrur klokken noen år tilbake og prøver å ta det hele fra en slags begynnelse. Det var på slutten av 90-tallet at en musikkinteressert vennegjeng på sørvestlandet bestemte seg for å gjøre mer enn bare å kjøpe og lytte til plater. Blant disse var Meland og kompisen Kristian Kallevik.

- Vi ble vel i begynnelsen omtalt som et kunstnerkollektiv med base i Haugesund, sier Meland. - Det startet med at vi var en gjeng som lagde samlekassetter under ulike artistnavn, samtidig som vi ønsket at det skulle skje noe mer i byen.

Tilbudet på hjemstedet var nemlig ikke av det mest progressive, og det fantes ikke noe særlig musikkmiljø med unntak av det etablerte. Dette skulle det bli en forandring på. Navnet Safe as Milk, hentet fra det klassiske albumet til Captain Beefheart, ble tatt i bruk til det som både skulle bli et plateselskap og en festival - som begge søkte andre musikalske spor enn de mest opptråkkede. 

Festivalen startet så smått i 1999, da med et kulturprogram av og med i hovedsak venner og kjente. Den har med årene vokst til å bli en av landets mest anerkjente og varierte intimfestivaler (siden 2001 som en ren musikkfestival). Selv om de to parhestene har flyttet til Oslo har de vært trofaste mot byen Meland har et elsk/hat/fascinerende forhold til. I 2005 kunne Meland og Kallevik skilte med artister som Serena Maneesh, Dälek, Colleen og Steffen Basho-Junghans. Melkefesten på Høvleriet har blitt en trofast del av bybildet i Haugesund:

- Responsen er nok noe delt, men det har med årene blitt noe folk regner med, sier Meland. - Det er kanskje ikke alle som forstår helt hva vi egentlig driver med, men den har til en viss grad blitt anerkjent der nede, og vi dekkes til og med av kommerse nærradioer. Festivalen er vårt misjonsprosjekt, et forsøk på å få noe bra inn i byen. 

Selv om publikumstilstrømningen er god og mediedekningen økende hadde de kunne ikke drevet Safe as Milk festival uten kommunal støtte, festivalstøtte fra kulturrådet og enkelte lokale sponsorer. Økonomien er "kompakt" som Meland forsiktig uttrykker det.


MELKEMUSIKK

Bakgrunnen for å starte opp plateselskap i utgangspunktet beskriver Meland nesten som en selvfølge: - Når man samler plater og er interessert i musikk, ble det nesten automatisk naturlig for oss å starte eget selskap. Dessuten var vi låst i Haugesund, og det å sende plater rundt til andre ble en måte for oss å kommunisere med omverdenen på.

Meland ønsker ikke å bidra til unødvendig mystifisering eller et slags kulturelt snobberi med sine aktiviteter. Et gjennomgående holdning til det han driver med er å ha en mer folkelig tilnærming til det mange nok vil omtale som "vanskelig musikk for de få". Det er en bevisst tanke: 

- Vi har hele tiden hatt en streng politikk som går på at utfordrende ting skal presenteres på en vennlig måte.

"Utfordrende" er nok sikkert et begrep mange vil bruke om musikken de selv begynte å gi ut på cirka samme tid, under samme navn som festivalen. Safe as Milk presenterte artister i et vidt spenn, fra elektronika til støyrock (düplo, Noxagt, Årabrot). Vi skriver i fortid, for Safe as Milk er i dag kun brukt for festivalen.

- Safe as Milk som plateselskap eksisterer ikke lenger, det er lagt på is i overskuelig fremtid. Nå konsentres alle plateutgivelser under etiketten Melektronikk.

Melektronikk startet opprinnelig som en slags elektronisk halvbror til Safe as Milk, men utgivelsene kan ikke lengre knyttes opp til noen bestemt genre. 

- Det er en klisjé, men det viktigste er å få gitt ut ting som vi selv liker. Det blir nesten som en hobby, og det må være lystbetont. Det er ingen bestemt profil på Melektronikk, men stort sett venner av oss som holder på med musikk. Til nå har det riktignok stort sett vært av elektronisk art, men det finnes ingen plan om å være konsekvent på det. Vi har jo heller ikke akkurat noe behov for henge oss på en bestemt bølge eller en trend.

Melektronikk er ikke et selskap som drives ut fra kommersielle interesser. Estetiske og musikalske kvaliteter går foran andre hensyn.

Meland: - Det er viktig at platene ser bra ut, og vi bruker mye penger på det. Det kommer ut så mye plater i dag, at det er nødvendig å lage noe som skiller seg litt ut. Vi fokuserer på kvalitet, og det å levere noe som er varig og skikkelig gjort. Det er bare bra at det tar tid mellom hver utgivelse, og vi ønsker heller å gi ut noe vi kan stå 100% inne for. 

- Hva står på tapetet fremover?

- Den neste utgivelsen vil bli fra våre venner og et av de aller mest spennende bandene i Norge; Alog. "Catch That Totem" slippes før jul. Så venter utgivelser med düplo og muligens et akustisk minialbum med amerikanske Greg Davis.

Et viktig element med Melektronikks plater er det snertne designet, som ytterligere bidrar til gi selskapet en egen profil. Mye av ansvaret for det estetiske resultatet tilfaller Magnus Mathiassen fra designerteamet Grandpeople. Han omtales som selskapets tredjeperson, og han er på samme musikalsk bølgelengde som de to andre. Resultatet blir smakfulle utgivelser med et stilfullt helhetlig design, men det er ikke mange som får glede av dem. På det meste trykkes 1000 eksemplarer av en Melektronikk-plate.

- Musikken når ut til folk, og jeg ser ingen grunn til å klage, sier Meland. - Det er vanskelig å få distribusjon rundt om i landet, men via Internett når vi ut til interesserte over hele verden. 

Ved siden av rent nettsalg kan Melektronikks plater også skaffes via den svenske distributøren dotshop.se og på den oppegående platebutikken Tiger i Oslo - som drives av nevnte Kristian Kallevik.

VOKSENDANS

Ved siden av dette har de driftige unge menn, i samarbeid med blant andre Radio Nova programmene Sort kanal og Når det rykker i støyfoten, også etablert en konsertserie i hovedstaden; Dans for voksne. Siden 2003 har de holdt nærmere 40 arrangementer, igjen av kommersiell smal, men genremessig bred kvalitet.

- Grunnen til at vi startet opp Dans for voksne var delvis grunnet at vi syntes det skjedde mindre i hovedstaden enn tidligere, særlig på Blå. Gjennom vårt nettverk så vi at veldig mange artister som var på turné ikke kom til Oslo. Vi startet dermed en lavbudsjetts konsertserie som skulle være åpen mot alle genre. Vi drar nok likevel i én bestemt retning, og særlig lillesalen på Chateau Neuf passer bra til laptop- og intimkonserter. 

I tillegg til å holde konserter på Chateau Neuf, har Dans for Voksne også jevnlige oppsetninger på Black Box teater og Spasibar i Oslo. Utover sesongen kan de presentere blant andre australske Justice Yeldham, canadiske Martin Tétrault og artister fra den belgiske Kraak-labelen. Det er vel ikke hjemmekjære navn for mannen i gata, men igjen understreker Meland sin tanke om å alminneliggjøre det fremmede: 

- Vi ønsker å gjøre musikken lettere tilgjengelig, og ikke være så høytidelige. Vi holder jo på med dette fordi det er musikk vi liker, og vi ønsker å "avmystifisere" noe som ofte settes inn i en alvorlig kontekst. Det kan bidra til å skape sperrer blant folk. Slik sett er Safe as Milk festivalen et vellykket prosjekt, vi får folk til å høre på ting de ikke visste de likte, smiler han.

Vi blir skjønt enige om den hyggelige settingen, som inkluderer blant annet plastblomster og tørre kjeks, og en gjennomsyrende holdning om at såkalt smal musikk ikke trenger å være farlig og rar, kan stå i kontrast  til Ultimafestivalen som tross et spennende og godt program sliter noe med å "ha kontakt med grasrota".

RANDOM SYSTEM

Det siste begrepet vi må nøste litt opp i er Random System, en festival som i 2004 gikk over flere dager på Parkteateret og Blå, og presenterte et vidt spenn av artister - fra Animal Collective til Sagor & Swing. I år ble det hele avholdt i løpet av en dag på Black Box, da som en renere elektronisk festival med blant andre Carsten Nicolai og Biosphere.

- Det var Aleksander Rishaug som begynte å planlegge Random System, han fikk med seg meg, og vi jobba faktisk i to år med selve planleggingen. Tankegangen var nok noe av den samme som med de andre tingene jeg har vært med på; å presentere forskjellige artister innenfor et vidt definert elektronisk felt. Vi planla faktisk ikke noe for 2005, men fikk abstinenser og satte dermed opp en minifestival på Black Box. Hva som skjer framover med Random System henger vel litt i løse lufta akkurat nå, avslutter Andreas Meland.

Meland er i tillegg involvert i en rekke egne musikalske prosjekter, blant annet Sort Mel og Røyskatt. Han er for tiden ansatt i Grappa med ansvar for katalogen til ECM.

Noen utvalgte fra etiketten, kommentert av Melektroniker Kristian Kallevik:

ALOG - Catch that Totem CD
Melk 013, 2005
Dette er plata vi jobber med å gjøre ferdig akkurat nå. Alog er et av våre definitive favorittband og på denne utgivelsen er de på sitt mest lekne og varierte. Vi har hatt en lang og spennende dialog med Alog for å finne den rette formen på plata. Alog er nemlig ordentlig sære og kresne. Det har vært en stimulerende prosess for to så milde og ettergivende personligheter som meg og Andreas.

GREG DAVIS - Precursors 7"
Melk 005, 2003
Tross at det bare er snakk om en liten sjutommer er dette den plata vi er mest fornøyd med selv. Enkelt, fokusert og vakkert fra den folkinspirerte elektronikamusikeren Greg Davis (USA). Plata er nr. 3 (og foreløpig siste) i sjutommer-serien vår. Vi liker serier.

SORT MEL - Sort Jul 3" CD
Melk 010, 2004
Denne lille CDen i lommeformat er en favoritt hos oss fordi den er så anvendelig. Lett å gi og lett å få. Den perfekte julepresang for dem som ikke kan få nok av det grønne flesket.

ARM - Open Reminder CD / Driving by Accident LP
Melk 008/007, 2004
Dette er sannsynligvis den utgivelsen vi har som har solgt minst. Den var også fryktelig dyr å lage. Likevel er vi ekstremt stolte over den. Tror kanskje litt av grunnidéen til Melektronikk ligger her: Å gi ut ting vi digger - gjerne i påkostede utgaver - som ikke nødvendigvis selger noe nevneverdig. Pengene kommer jo av seg selv etterhvert.