Stavanger Symfoniorkester til Tysvær og Japan
Den 4. november setter Stavanger Symfoniorkester for første gang kursen mot Japan. To forskjellige konsertprogrammer skal serveres japanerne og begge programmene spilles for publikum i Stavanger Konserthus før avreisen. Den første går av stabelen fredag 28. oktober og den siste onsdag 2. november. Et av programmene blir også tatt med på tur til nordfylket og spilt i Tysværtunet 1. november. Her kan du også lese omtaler av alle verkene, ført i pennen av Per Dahl.
Det er et gjennomført nordisk program som nå forberedes. Griegs musikk til Peer Gynt og Sibelius store fiolinkonsert spilles for publikum i Klassikerserien, mens Griegs klaverkonsert og Sibelius’ 2. symfoni blir hovedattraksjonene på den siste konserten før orkesteret reiser østover. Publikum vil også få høre musikk av dansken Carl Nielsen og vår egen store tonekunstner fra 1900-tallet, Geirr Tveitt. Orkesterets kunstneriske leder gjennom tre år, Susanna Mälkki skal dirigere og fiolinisten Pekka Kuusisto og pianisten Peter Jablonski er solister på hver sin konsert.
Et stort apparat er i sving for å få fraktet det nesten 90 mann store orkesteret, alle instrumentene og mye utstyr til Tokyo. Etter to konserter der, drar orkesteret til Niigata og til Osaka. Den første konserten blir av den norske ambassaden nyttet til å markere 100-års jubileet for Japans anerkjennelse av Norge som selvstendig stat. Den 7. november 1905 ble nemlig protokollene som etablerte diplomatisk kontakt mellom de to landene, undertegnet. Justisminister Knut Storberget skal derfor markere denne begivenheten under konserten.
Orkesteret finansierer reisen hovedsakelig med støtte fra Kultur- og kirkedepartementet og orkesterets hovedsponsor Statoil, og bidrag fra arrangøren i Japan. I tillegg har både Utenriksdepartementet, den norske ambassaden i Tokyo, Stavanger kommune og Rogaland fylke, Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD) og SAS bidratt til realiseringen av dette prosjektet.
Til konserten i Klassikerserien fredag 28. oktober presenterer for øvrig Norsk Lydinstitutt en liten utstilling av en lang rekke platecover for LP-innspillinger av Griegs Peer Gynt-musikk. Utstillingen vil stå i Konserthusets foajé også under konserten i hovedabonnementsserien før avreise, som på grunn av turneen er lagt til onsdag 2. november, i stedet for torsdag.
Faktaopplysninger om alle konsertene før turnestart:
Fredag 28. oktober i Stavanger Konserthus kl. 19.30 – en abonnementskonsert i Klassikerserien
Dirigent: Susanna Mälkki
Solist: Pekka Kuusisto, fiolin
Konferansier: Anders Moberg
Konsertmester: Francesco Ugolini
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
P r o g r a m
JEAN SIBELIUS (1865-1957)
’Finlandia’, tonedikt op. 26 nr. 7 7`
Konsert for fiolin og orkester d-moll op. 47 32`
Allegro moderato
Adagio di molto
Allegro ma non tanto
Solist: Pekka Kuusisto, fiolin
P a u s e
GEIRR TVEITT (1908-1981)
’Nykken’, symfonisk maleri 14`
EDVARD GRIEG (1843-1907)
’Peer Gynt’, utdrag fra suitene 23`
Morgenstemning
Ingrids klage
Arabisk dans
Anitras dans
Peer Gynts hjemferd
Dovregubbens hall
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Tirsdag 1. november: Tysværtunet kl.19.00 - en regionkonsert med Stavanger Symfoniorkester
Onsdag 2. november: Stavanger Konserthus kl. 19.30 – en abonnementskonsert i Hovedserien
Dirigent: Susanna Mälkki
Solist: Peter Jablonski, klaver
Konsertmester: Francesco Ugolini
Verkorientering i foajeen (onsdag) v/kulturarbeider Hanna de Vries Stavland
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
P r o g r a m
CARL NIELSEN (1865-1931)
’Helios’, ouverture 12`
EDVARD GRIEG (1843-1907)
Konsert for klaver og orkester a-moll op. 16 30`
Allegro molto moderato
Adagio
Allegro moderato molto e marcato
Solist: Peter Jablonski, klaver
P a u s e
JEAN SIBELIUS (1865-1957)
Symfoni nr. 2 D-dur op. 43 40`
Allegretto
Tempo andante ma rubato
Vivacissimo - Largamente, attacca
Finale: Allegro moderato
Biografier
Susanna Mälkki
Susanna Mälkki har gjort en rask karriere som orkesterdirigent, og har allerede dirigert orkestre som BBC Philharmonic, Tokyo Philharmonic Orchestra, Stockholm og Oslo Filharmoniske orkestre. Siden 2002 har hun vært kunstnerisk leder for Stavanger Symfoniorkester med hovedansvar for det romantiske og det 20. århundres orkesterrepertoar. Hun har ledet orkesteret på turneer til Tyskland og Estland og vil også dirigere orkesteret på turneen til Japan som starter om få dager. Fra høsten 2006 begynner hun som musikalsk leder for Ensemble Intercontemporain i Paris. Hun har også debutert i USA som dirigent for Charlotte Symphony Orchestra. Andre større orkestre hun har arbeidet med de siste sesongene inkluderer Stuttgart og München Filharmoniske orkestre og Halle Symphony Orchestra.
Susanna Mälkki startet sin musikalske utdanning som cellist ved Sibelius-Akademiet, ved Edsberg Musikkinstitutt og ved Royal Academy of Music i London. Fra 1995-98 var hun en av førstecellistene i Gøteborg Symfoniorkester, samtidig som hun begynte på dirigentstudier ved Sibelius-akademiet hos Jorma Panula, Eri Klas og Leif Segerstam. I 1998 deltok hun i mesterklasser i Carnegie Hall med Jorma Panula og Esa-Pekka Salonen.
Pekka Kuusisto
Fiolinisten Pekka Kuusisto innledet sin internasjonale karriere i 1995 etter å ha vunnet Sibelius` fiolinkonkurranse bare 19 år gammel. Han beskrives som en musiker med finstemt sans for klang og teknikk, med en naturlig uttrykksfullhet, smittende entusiasme og fantasifulle interpretasjoner. I de seneste sesongene har Pekka gitt konserter sammen med noen av verdens mest kjente orkestre og ledende dirigenter. Høydepunkter i inneværende sesong inkluderer en periode som gjestedirigent på turne med Scottish Chamber Orchestra og turne til Japan som solist med SSO. Han skal ha debutkonserter med bl.a. London Chamber Orchestra i tillegg til konserter med Svensk Kammerorkester og Warshawa Philharmonic. Pekka er co-kunstnerisk leder sammen med sin bror, fiolinisten Jaakko Kuusisto, for Lake Tuusula Chamber Music Festival i Finland.
I tillegg til klassisk musikk er Pekka interessert i bl.a. folkemusikk, jazz og elektronisk musikk. Hans instrument er en Giovanni Baptista Guadagnini fiolin fra 1752, på utlån fra en finsk kulturstiftelse.
Peter Jablonski
Den svenske pianisten Peter Jablonski (født i 1971) innledet sin lysende karriere allerede i tenårene. Han har gitt konserter på alle kontinentene, både i recitals og som solist med ledende orkestre inkludert Deutsches Symphonie-Orchester Berlin (som han også har spilt inn flere cd`er med), BBC og London Symphony, Czech Philharmonic og New Japan Philharmonics. I USA har han deltatt i konserter med symfoniorkestre i Cleveland, Philadelphia, Detroit og Los Angeles blant mange andre. Jablonski turnerer regelmessig i Japan (bl.a. med SSO i november 2005). Inneværende sesong inkluderer gjenvisitt til bl.a. BBC National Orchestra of Wales, Tonkuenstler-Orchester, Birmingham Symphony, London Sinfonia og London Chamber Orchestra, Royal Philharmonic Orchestra og Czech Philharmonic. Han har gjort en rekke innspillinger for Decca, og hans innspilling av Rakhmaninovs ’Rhapsody over et tema av Paganini’ med Ashkenazy ble tildelt en Edison Award. Han har nå en innspillingsavtale med Altara Music label.
For de som ønsker å vite litt mer om verkene som skal spilles, har Per Dahl skrevet en rekke verkomtaler:
Programmet 28. oktober:
I 1899 skrev Jean Sibelius musikk til en rekke tablåer som skulle illustrere Finlands historie. Det siste stykket het ”Finland våkner” og hadde en hymneaktig avslutning. Stykket gjorde sterkt inntrykk, og etter en revisjon i 1900 fremsto det som et selvstendig orkesterstykke med tittelen ”Finlandia”. Etter vinterkrigen mot Russland i 1939 fikk hymnen (”Stjernesangen”) en sterkt nasjonsoppbyggende tekst av V. A. Koskenniemi. Sibelius arrangerte den for blandet kor i 1948.
Sibelius skrev bare en instrumentalkonsert, men den er blitt den fiolinkonserten fra det 20.århundre som oftest er innspilt på grammofon. Hans første versjon var ferdig i 1903, men ved urfremføringen i februar 1904 ble den ingen umiddelbar suksess, delvis fordi solisten ikke var helt på høyden med de store tekniske utfordringene i konserten. Sibelius reviderte konserten og i sin nye drakt ble den første gang fremført i Berlin i 1905 av Karel Halir og med Richard Strauss som dirigent. Denne gangen var suksessen et faktum, og siden den gang har den befestet sin posisjon blant de fremste fiolinkonsertene uansett komposisjonsår. De til dels ekstreme virtuoseriene i solostemmen vokser naturlig ut av det musikalske materialet som konserten består av, og dialogen med den mørke og sugende orkesterklangen gir denne konserten en helt spesiell karakter.
Det er atskillig flere farger Geirr Tveitt sitt orkesterverk ’Nykken’ fra 1956, selv om også det har en dramatisk sugende karakter. Vanligvis blir slike ensatsige orkesterverk kalt symfoniske dikt, men Tveitt velger å kalle det et symfonisk maleri. Ved urfremføringen med Oslo-Filharmonien dirigert av Øivind Fjeldstad, lot Tveitt også trykke en programkommentar som refererte til det gamle norske sagnet om nøkken i skogtjernet. I sommernatten omskaper nøkken seg til en hvit hest og lar en ung gutt få ri. Men så blir hesten villere og villere og til slutt stuper han både seg og gutten ut i tjernet. I programheftet var også Theodor Kittelsens berømte tegning ’Nøkken’ tatt inn. Med Tveitts eksepsjonelt gode orkestrering kommer det mange farger til tegningen slik at vi kan ta del i dette norske fantasiriket.
Den kanskje mest fantasirike og velformulerte utlegging av den norske mentaliteten finner vi i Henrik Ibsens ’Peer Gynt’. I et brev av 23.januar 1874 til Edvard Grieg skriver Ibsen: ”Peer Gynt – hvorav tredje opplag snart vil utkomme – akter jeg å innrette til oppførelse på scenen. Vil De komponere den dertil fornødne musikk?” Ibsen tilkjennegir i resten av brevet et meget bestemt syn på hvor i stykket og hvorledes musikken skal tilrettelegges i den sceniske versjon. Grieg var meget interessert i oppgaven, men det skulle gå over to år før premieren på Christiania Theater 24.februar 1876. Bekymringer over kompositoriske utfordringer og usikkerhet om hvilken orkesterstørrelse (og kvaliteten på musikerne) som kunne medregnes ved fremføringen, skapte mange forsinkelser. Selv om Ibsen hadde sine klare synspunkter på musikken, overbeviste han Grieg om at han måtte komponere ut fra den ideelle kunstneriske situasjonen. Etter krigen har en rekke andre komponister også skrevet teatermusikk til Peer Gynt, men orkestersuitene som Grieg lagde i 1888 og 1892 har fått fast plass både på grammofon og i konsertsalen.
Programmet 1. og 2. november:
Da Carl Nielsen mottok et stipend fra sin forlegger Wilhelm Hansen i 1903, tok han med sin kone, billedhuggeren Anne Marie Brodersen, til Aten. Med utsikt over Akropolis og Egeerhavet lå alt vel til rette for et orkesterstykke inspirert av solens gang over himmelen. Nielsen hadde på det tidspunktet skrevet sine to første symfonier og hadde utviklet sin egen melodiske form. Resultatet ble den frittstående overturen ’Helios’ som fikk sin urfremføring med det kongelige kapell i København 8.oktober 1903 under Johan Svendsens taktstokk.
Den unge Edvard Grieg hadde ikke noen suksess som orkesterkomponist. Han trakk tilbake sin første symfoni (c-moll) og heller ikke konsertouverturen ’I høst’ fra 1866 var noen umiddelbar suksess. I juni 1868 oppholdt Grieg seg på Søllerød kro på Sjelland (mens Nina og datteren Alexandra var plassert hos svigerforeldrene) for å komponere en klaverkonsert. ”Å ha evnen til å trekke seg inn i seg selv og glemme alt omkring seg når man skaper, kun det, tror jeg, er betingelsen for å kunne frembringe noe skjønt. Det hele er – mystikk” skrev Grieg i et brev til Agathe Backer Grøndahl i 1905. Grieg fikk skrevet ferdig klaversatsen på Søllerød hvor også pianistkollega Edmund Neupert var tilstede. Orkestreringen ble gjort i løpet av høsten og vinteren 1868-69. Urfremføringen av ’Klaverkonsert i a-moll op.16’ skjedde i Casinos store sal i København 3.april 1869. Neupert var solist og Holger Simon Paulli dirigerte orkesteret. Fremføringen var en umiddelbar suksess, men Grieg selv var tilbake i Christiania, opptatt med Musikforeningens konserter. Han fikk dermed ikke overvære premieren på det som skulle bli hans mest kjente komposisjon. Heller ikke ved førstefremføringen i Christiania 7.august 1869 var Grieg tilstede; da var han på sommerferie sammen med familien på Landås i Bergen.
Grieg kom stadig til å gjøre endringer, særlig i orkestreringen av klaverkonserten, men det musikalske materialet han bygde komposisjonen på har vist seg svært så levedyktig. Det finnes mange klaverkonserter i a-moll, men det er bare Griegs som er ”a-moll konserten”. Formmessig har konserten store likheter med Schumanns klaverkonsert, også i a-moll, men Griegs melodiske og rytmiske materiale vitner om en gryende interesse for den norske folkemusikkens særegne karakter. Denne kombinasjonen av det europeiske og det norske har gitt hver enkelt av satsene den dybde og eksotisme som til sammen danner den mystikk som alltid omspinner en ekte klassiker.
Jean Sibelius dirigerte førstefremføringen av sin ’2.symfoni’ 8.mars 1902, og symfonien ble gjentatt både den 10.,14. og 16.mars. Alle konsertene var utsolgt, og sjelden har vel en ny symfoni blitt møtt med så stor interesse og suksess. Enkelte fant grobunn for å tolke symfonien som et uttrykk for den politiske situasjon i Finland. Førstesatsen har en mosaikkaktig fremtoning med mange uforente motiver, mens andresatsen er protesten. Scherzoen viser alles engasjement og forberedelser mens den umiddelbart følgende finalen forløser en triumf for folkets håp. Selv var Sibelius langt mer begrenset i utleggingen av sin symfoni. For ham var det nok mer avgjørende at han i denne symfonien klarte å løse en del av de formale og stilistiske problemene han følte han sto midt oppe i. Hans utgangspunkt i den nære fortid var det nasjonale tonespråk samt Bruckner og Tsjajkovskij, men hans ideal var Beethoven, og for Sibelius representerte Beethoven ikke det klassiske men det ekspansive og utviklende. Resultatet i denne 2.symfonien ble et slags Janus-ansikt; her er klare elementer som peker tilbake i tid, samtidig som andre elementer klart bryter ut av tradisjonen og fremstår med nyskapningens energiske uttrykkskraft.
