Modernistisk herold
Nils Bjerkestrand, professor i musikkteori ved Norges musikkhøgskole, er for tiden aktuell med utgivelsen "Fra Debussys fødsel til Schönbergs død. Om veiskiller i komposisjonshistorien". Boken tar opp tidsepoken fra senromantikken til etterkrigstidens modernisme. Bjerkestrand bruker sin brede kunnskap – som når enda inn i kunstens, litteraturens og filosofiens domener – for å drøfte musikkens stilhistoriske utvikling og dens berøringspunkter i et større kulturelt, estetisk og sosialt perspektiv.
Av Magnus Andersson
I 1998 kom Nils Bjerkestrand med en bokserie som handlet om satsteknikkene til seks modernistiske klassikere: Debussy, Bartok, Stravinskij, Schönberg, Messiaen og Hindemith.
Disse bøkene er utmerkete innføringer i komposisjonsteknikkene til de forskjellige komponistene.
Historisk fremstilling
Bjerkestrands pedagogiske formidlingsarbeid var imponerende. Han forenklet den kompliserte materien slik at enhver notekyndig leser kunne gripe grunntrekkene i de forskjellige komponistenes satsteknikker. Hans nå foreliggende bok er en videreføring av serien fra 1998, men den griper langt bredere enn serien gjorde, som hadde fokus på nettopp satsteknikker. Boken beskrives slik:
Boka belyser tidsepoken fra senromantikken til etterkrigstidens modernisme. Hovedideen er å vise når nye komposisjonsteknikker oppstår. Søkelyset rettes derfor mot komponistenes verker der perspektivet for fremstillingen blir stilhistorisk. Den musikalske stilhistorien gis berøringspunkter til andre kunstneriske uttrykk og er satt inn i en ramme av kulturelle, estetiske og sosiale faktorer.
Bjerkestrand har prøvd å skrive en historisk fremstilling hvor hovedfokus ligger nettopp på satsteknikken hos de forskjellige komponistene. Imidlertid slår han seg ikke til ro med å påvise satstekniske fremskritt og forandringer, men han prøver å vise hvordan satsteknikk forholder seg til idéhistorie, og fremfor alt til kunst- og litteraturhistorie.
Imponerende arbeid
Arbeidet er imponerende, men det er også frustrerende å lese fordi hans prosjekt er så stort. Selv om han bruker flere titalls sider på de viktigste komponistene i boken, Debussy og Schönberg, er det lett å føle at du vil vite mye mer, at boken er for liten og utilstrekkelig. Men dette er heller et tegn på bokens kvalitet, fordi den er overhodet ikke overfladisk. For så vidt preges noen avsnitt av oversiktlige redegjørelser, men fremfor alt består boken av levende analyser, hvor Bjerkestrands kunnskap strekker seg langt utover det fagfelt en musikkteoretiker til vanlig beveger seg i.
Bokens historiske fokus er satt på modernismens fremvekst i musikken, og hvilke konsekvenser den fikk en bit inn på 1900-tallet. Bjerkestrand fordyper og nyanserer en rekke forenklinger og missforståelser, som at Debussy og Ravel var bitre fiender (forholdet var langt mer komplisert og omvekslende enn så) eller at Schönberg fikk fullstendig skrivekrampe i årene 1916-1923 (Schönberg komponerte flittig i den tiden, men han publiserte ikke noe).
Som enkelte saker er disse spennende historiske kuriositeter, men hva som er langt viktigere med boken er at den handler om den tid hvor manges bevissthet rundt den klassiske musikken opphører. Selv om det er skrevet utallige verk om tidlig modernisme er Bjerkestrands bok et kjærkomment bidrag. Kanskje kan han være med på å utvide forståelsen av den klassiske musikken, til også å gjelde musikk som er skrevet etter Schönbergs Verklärte Nacht og Debussys klangkunst. Dessuten er det mye spennende som utvikles i komposisjonsfaget i det tidlige 1900-tallet.
Kunstneriske utfordringer
Dette har gyldighet enn i dag, fordi det er kunstneriske utfordringer som komponister fremdeles må forholde seg til. Men fremfor alt er tiden som sådan en av de mest interessante i musikkhistorien, hvor stiler byttes ut i rask takt. I første halvdel av 1900-tallet er det en rekke stiler hvor en overtar en annen, og hvor en tredje lever sitt eget liv ved siden av en fjerde. Disse kan være impresjonisme, tolvtonemusikk, neo-klassisisme, collageteknikker, støymusikk, senromantikk og serialisme, for bare å nevne noen. Det er i sannhet en rekke fullstendig usammenhengende verdener som skal forenes i Bjerkestrands boklige verden.
Nils Bjerkestrand har tidligere, sammen med professor Elef Nesheim, utgitt Ny musikk i skolen. En undervisningspakke i norsk samtidsmusikk (Gyldendal, 1986), Grunnbok i musikkteori. Teoribok, studiehefte og kassett (Norsk Musikforlag, 1986), Kreativ sats og analyse. Harmonilære, jazzakkordikk og arrangering (Norsk Musikforlag, 1995). I tillegg foreligger flere artikler og kompendier om musikkteori og musikkanalyse.
