Vidar Sandbeck: En bauta i norsk musikkliv
Det tynnes blant stortrærne i den norske viseskogen. I nyere tid er både Erik Bye og Ivar Medaas blitt borte, og denne gangen var turen kommet til Vidar Sandbeck. Den 87 år gamle forfatteren og visesangeren sovnet stille inn på Ryslingmoen sykehjem torsdag i forrige uke, og etterlater seg en betydelig viseskatt, som forteller noe vesentlig om vår nære fortid. Ballade hyller visemesteren med denne grundige biografien, som er hentet fra Norsk Pop- og Rockleksikon.
Vidar Sandbeck
Sanger, musiker, komponist, lyriker og forfatter, f. 21.07.1918 i Åmot i Østerdalen. Barndommen og ungdommen, med en far som var skogsarbeider og ofte arbeidsledig pga. sitt politiske engasjement, danner mye av grunnlaget for Sandbecks produksjon av både viser, lyrikk og prosa. Selv var han både skogsarbeider og handelsbetjent samtidig som han utdannet seg til fiolinist. Han debuterte som lyriker med I dørgløtten (1954) uten noe større respons. I 1958 sendte han inn noen viser til Otto Nielsen og Alf Prøysen i Søndagsposten, og fremførte sin egen ”Pengegalloppen”, som også ble hans debutsingle på Philips. Den medførte et veldig gjennombrudd (22 uker på VG-lista, nådde andreplass), og ble fulgt opp av Pengegalloppen og andre viser (1959), den første av mange visebøker.
Vidar Sandbeck ble raskt en av landets mest populære plateartister, og spilte inn 17 singler og 3 EP-plater for Philips til 1963. Den umiskjennelige stemmen, den markant særpregede musikalske oppbyggingen av visene og Ragnar Danielsens orkesterarrangementer utgjorde det man senere ville ha kalt Sandbecks ”sound”. Den mest populære var ”Gull og grønne skoger” (1959, 12 uker på VG-lista, nådde fjerdeplass), men også ”På folkemunne” og ”Bildilla” (1959) og den usedvanlig vakre ”Menuett i mai” (1960) har fått en plass i de fleste nordmenns bevissthet.
Han var også sentral som komponist og tekstforfatter for andre artister. Han synger selv duett med Elisabeth Grannemann på ”Anna og Johan”/ ”Polka i København” (1962), og skrev ”to og to er fire”/ ”Trekantvalsen” og ”Lotte fra Landet”/ ”Det er Benuto som spiller samba” (1960) for henne. Han signerte noen av Wenche Myhres fineste tidligste innspillinger, som ”Da blir postadressa Hollywood” (1962), ”Ei snerten snelle” (1963) og parodiene ”The Crazy Boys” (1964) og ”Je vil ha en verdensmester” (1966). I 1968 hadde Dizzie Tunes sin største singlesuksess med ”I et bitte lite miniskjørt”.
En del av Sandbecks tidligste viser ble samlet på LP-platene Vidar Sandbeck (1963) og Viser på folkemunne (1969), samme år som han ga ut sin første solo-LP, Vidar synger Sandbeck. I årene etter har han gitt ut LP-plater av høy kvalitet, men med ujevne og til dels lange mellomrom, som Fra viseskuffen (1973), Kan du låne bort en femmer? (1975) og Påsans viser (1981). Nyinnspillingene av egne klassikere på Legende (1993) medførte ny oppmerksomhet, samtidig som originalene fra Philips kom på Velvagte viser (1993). I 2003 ble den mangeårige innsatsen i Søndagsposten og andre radioprogram dokumentert på de dobbelt-CDen En fergemanns viser, og viser fra Barnetimen for de minste på Jordbærstrå.
Mange av visene hans er oversatt til andre språk med suksess. Mest kjent er nok den danske stjernen Raquel Rastennis innspilling av ”Heksedansen” (1960), som ble hennes kjenningsmelodi og derfor en sang som nesten alle dansker kjenner. De mest omfattende utgivelsene der norske artister fremfører Sandbeck, er Lasse Johansens Lasse synger Vidar Sandbeck (1989) og Gull i fra grønne skoger (2003), der alle Gitarkameratene, Grethe Kausland, Eldar Vågan og en rekke andre gir til beste versjoner av Sandbecks viser. Tom Mathiesen og Herodes Falsk parodierer Sandbecks spesielle stil på Fylla har skylda (1990). Langt mer respektfull er Åse Wentzel, som ikke har spilt inn mange av Sandbecks viser, men som har brukt dem i konserter i mange år.
Sandbecks viser danner grunnlaget for forestillingen Menuett i mai (Gjøvik teater, 1991) og Gull og grønne skoger (Kristiansundoperaen, 1994). I 1996 presenterte Hedmark Teater Når livet danser, bygget delvis på Sandbecks mange biografiske bøker og på visene, i en form som blandet en tradisjonell visefremføring med mer showpregede elementer. Her markerte Kongsvingerjenta Kristin W. Eriksen seg som en fin Sandbeck-tolker.
Gjennom hele karrieren har Vidar Sandbeck vært sentral i barnetimen for de minste, og han har skrevet mange barnebøker. Han har gitt ut en rekke visebøker, stort sett på Cappelen, og i 1992 ga Norsk Musikkforlag ut samlingen Den store viseboka. Han har gitt ut romaner siden 1962, og har med årene fått et stadig stigende ry. Hans sju selvbiografiske bøker, fra Fy skam (1977) til Far (1984), er særlig blitt møtt med ovasjoner. Han ble tildelt Spellemannsprisens Hederspris i 1992, og han fikk Kongens fortjenestemedalje i gull i 2003.
Vidar Sandbeck døde på Ryslingmoen sykehjem i Åmot 9. november 2005, 87 år gammel. Bare få dager før han døde, ble biografien Vidar Sandbeck – hans liv og virke lansert, ført i pennen av Tor Bakken, etter et nært samarbeid med Sandbeck selv.
Vidar Sandbeck (Philips, 1963) Samleplate 1958 – 63
Viser på folkemunne (Fontana, 1969) Samleplate 1958 – 63
Vidar synger Sandbeck (Troll, 1969)
De fire store (Troll, 1969) Med flere artister
Fra viseskuffen (Fontana, 1973)
Kan du låne bort en femmer? (CBS, 1975)
Visens mestere (Phiilips, 1976) Med flere artister
Påsans viser (Talent, 1981)
Sanger for de små (Philips, 1981) Med flere artister
Legende (CNR, 1993)
Velvagte viser (Philips, 1993). Samleplate 1958-63
En fergemanns viser, 2 CD (Normann Records, 2003) NRK-opptak
Jordbærstrå (Normann Records, 2003) NRK-opptak
Biografien er hentet fra "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2005). Redaktør for boken er Siren Steen, med Jan Eggum som initiativtaker. Uthevelser i halvfet i teksten viser til at det er skrevet større biografier også om disse personene. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne, og kan også bestilles direkte fra forlaget (www.vegaforlag.no).
