Bremser kulturredaksjonene kulturformidlingen?
NRK P2s Midt i Musikken satte i går fokus på et spennende tema: Har media blitt en informasjonsbrems i det norske kultursamfunnet? Finner man bedre og mer oppdatert informasjon om spennende norsk musikk ved å lese engelske The Wire enn ved å ty til vår hjemlige presse? – Hvis kvantitet var en målestokk for kvalitet, hadde VG vært Norges beste avis, og McDonalds Norges beste restaurant, sa komponist Rolf Wallin i debatten.
Av Knut Steen
Svikter mediene vår samtidige musikk – av den sorten som ikke sorterer under Idol og VG-lista ?
Utgangspunktet for Midt i Musikken-debatten var Huddersfield-festivalen, som har en rekke norske musikere øverst på agendaen over ti dager.
Dette var blant annet Cikada med mezzosopranen Tora Augestad og akkordeonisten Frode Haltli, ensemblene BIT20, Asamisimasa og Nordic Voices, duoen Fe-mail med danseren Lotta Melin, gruppen Supersilent, samt lydkunstneren Jana Winderen.
Selv om festivalen får god dekning i flere av de aller største avisene i England, har ingen norske aviser skrevet et kvekk om festivalen, som i dag er seks dager gammel. Norske artister står for syv av i alt 34 konserter, og ”guest artistic director” Tom Service er imponert over samtidsmusikkscenen i Norge:
- Vi er veldig glade for å kunne gi et innblikk i hva som skjer innen norsk musikk i dag, da jeg var på besøk i Norge ble jeg imponert over nivået og det samarbeidet som finnes mellom støymusikkscenen og ensembler som Bit20 og Cikada, sa Service.
I følge Midt i Musikken ble den eneste informasjonen til norsk presse sendt ut dagen før festvalstart, av Cikadas produsent Thorbjørn Tønder Hansen:
- En side av saken er at det har vært mye å gjøre, men det er også en resignasjon som ligger til grunn. Samtidig som man føler at man har en forbannet plikt til å informere om hva som skjer, kommer det allikevel ikke ut til de man vil nå, sa Tønder Hansen.
Komponist Rolf Wallin stilte i debatten på telefon fra England, der han er ”composer in residence” – eller festivalkomponist om du vil – nettopp ved Huddersfield-festivalen. Wallin uttrykte forståelse for Tønders resignasjon:
- Mange har vel gitt opp, i forhold til å få avisene til å skrive om noe annet enn rockemusikk, så jeg skjønner oppgittheten blant de som informerer om dette.
Wallin fyrer videre løs mot avisene, som han mener driver med bevisst desinformasjon av leserne:
- Det virker som om avisene bevisst ansetter folk som ikke har oversikt over bredden av norsk musikkliv, men bare en flik. Det er veldig, veldig synd, for det er utrolig stor bredde dybde og kvalitet i det norske musikklivet for tiden. Alle vet at dette er tilfellet i forhold til popmusikk, men det er nesten bare musikerne selv som vet at kvaliteten er minst like høy innen jazz, folkemusikk, samtidsmusikk, klassisk og så videre. Det virker som det er maktpåliggende for kulturredaktørene at folk ikke skal få vite om dette, sa Wallin.
Dette var ikke en beskrivelse Madsen kjente seg igjen i:
- Jeg synes Wallin tegner et veldig grovt bilde. Jeg legger ikke skjul på at bredde og appell til mange lesere er en faktor når vi setter sammen kulkturdekningen, men det er ikke sånn at vi fortier dette helt og holdent.
Da programlederen spurte om Aftenposten hadde egne journalister som kunne jazz, samtidsmusikk og andre ”smalere” sjangre, måtte Madsen allikevel svare nei:
- Vi har ikke folk som bare skriver om dette, men vi har journalister som har disse sjangrene som ett av flere arbeidsområder. Når det gjelder Huddersfield, er det svært mange festivaler med norske utøvere verden over. Grunnen til at vi ikke har skrevet om den, er ikke bare at det er en samtidsmusikkfestival, repliserte Madsen.
Men Wallin var ikke enig i at Huddersfield kunne betegnes som noe engangstilfelle. Han ser en klar trend i å ignorere slike musikkuttrykk i norske aviser:
- Hadde man i avisene hatt en redaksjon som kunne skille skitt fra kanel, kunne man – på den begresede spalteplassen man har – bestemme hva som er viktig og hva som er kvalitet - fra pop til samtidsmusikk, sa Wallin, før han fortsatte:
- Det virker ikke som de menneskene finnes i redaksjonene. Avisene må kunne være en kaospilot for publikum, men dette er at ansvar som heller ikke NRK, utenfor P2, tar alvorlig nok, mener Wallin.
Men kulturredaktør Madsen syntes det ble for lettvint å skylde på mediene. Han mener at bransjen selv må ta ansvar for å ”nå bredere ut”, og se litt på hvor mange av disse utgivelsene som faktisk blir spilt og solgt.
En slik tankegang sammenliknet Wallin med å påstå at siden VG solgte mye mer enn Aftenposten, måtte den også være en mye bedre avis.
– Tenker man på kvantitet som en målestav for kvalitet, ville også McDonalds vært Norges beste restaurant, sa Wallin, som oppfordret avisene til å bli mer bevisst sitt kulturansvar overfor leserne, i stedet for å bare tenke på hva som genererer penger til aksjonærene.
- I Griegs samtid hørte nok folk heller på skillingsviser, men avisene var sitt kulturansvar bevisst, og skrev om Grieg på en måte han aldri ville ha blitt omtalt i dag, sa Wallin.
Wallin fikk medhold av Ballades redaktør Arvid Skancke-Knutsen, som var panelets tredje debattant. Han har sett kulturarbeidernes resignasjon på nært hold - og uttrykte forståelse for frustrasjonen til både Wallin og Tønder Hansen:
- Vi opplever at pressemeldingene har blitt både kortere og færre, og mange tar seg ikke engang bryet med å skrive dem på norsk, fordi de har blitt vant med at det de har å fortelle allikevel ikke avføder noen respons i den norske dagspressen. Hvis kommunikasjonen mellom komponister/utøvere og publikum kuttes fordi mediene ikke klarer å fange opp informasjonen, er det veldig synd. Jeg tror det gjelder å anstrenge seg litt, og si at man som kulturredaksjon har et ansvar for å dekke disse tingene, og sørge for at de kommer på trykk. Det er et spørsmål om vilje, valg – og ære, mente Skancke-Knutsen.
Har du synspunkter i denne saken som bør bli hørt? Send gjerne et innlegg til ballade@mic.no
