Fra "Picnic med døden" til Joy Division
Det venter mange urfremføringer for komponist Jon Øivind Ness i 2006. I Canada settes det i januar opp en "duell fra hælvete", inspirert av skytespillet Doom 3 og 1972's skumleste banjoduell i ødemarka. "Bury My Heart At Katnosa", som fremføres i mars, er en kjærlighetserklæring til Oslomarka, mens andre stykker nikker mot mot Sisyfos og Mr.Bungle (samtidig!). Johnny Cash og Joy Division får også "være med" - som inspirasjonskilder til obokonserten "Stains of Time". Ness er ikke redd for å hente både musikalsk inspirasjon og humor fra populærmusikken: - Folk fra det klassiske miljøet kan sikkert synes det er påtatt. Men fra min side er det ikke noe kynisk forsøk på å virke appellerende til andre grupper, sier Ness til Ballade.
Av Bjørn Hammershaug
Jon Øivind Ness har også tidligere jobbet mye med populærmusikalske referanser i sitt arbeid, og kjennes som en flittig sitatbruker i sine komposisjoner.
Doom & Deliverance
Årets mange spennende oppsetninger er intet unntak, Ness spenner vidt med sine verker. Først ut er en "joint venture" den 18. januar i Canada under konsertserien "Big Space": "Fierce Kentucky Mothers of Doom" er bestilt av BIT20 og Ensemble Intercontemporain de Montreal, og skal dirigeres av Jonathan Stockhammer.
Om opprinnelsen til musikken, forteller Ness:
- Stykket ble bestilt til anledningen, og ensemblene ønsket et stykke som la opp til "duell" mellom de to.
- Min første åpenbare assosiasjon var banjoduellen mellom de to innavlede rednecks'ene i "Deliverance", og jeg tenkte at "her skal de få duellen fra hælvete", derav tittelens referanser til Kentucky og Doom, forklarer Ness, før han legger til:
- Og så har jeg spilt en del Doom 3 også da, og der er det jo en del skikkelig skrekkelige "mothers"... "Mothers" er for øvrig det stykket, til nå i det minste, hvor jeg har pushet mitt relativt nyutviklede, mikrotonale system til det mest ekstreme.
Mikrotonal naturskildring
4. mars spiller Thomas Kjekstad sammen med KORK og dirigenten Rolf Gupta gitarkonserten "Bury My Heart at Katnosa", som er en kjærlighetserklæring til Nordmarka. Marka har med årene blitt et viktig sted for Ness, og han er veldig spent på oppsetningen.
Til Ballade beskriver han denne som et forsøk på skildren naturen på romantisk vis, ikke nasjonalromantisk, men ved å prøve å ty til nye grep.
- Det er et stykke hvor døden i høyeste grad er tilstede. Tematikken er fryktelig alvorlig, og jeg måtte derfor slippe til glimt av humor. I dette stykket har jeg på beste naturromantiske vis forsøkt å skildre vannet, skogen, vinden i trærne, hakkespetten og et mystisk vesen som ingen vet hva er, da det forsvant inn i buskene før noen så hva det var. Elg? Røyskatt? Draugen? Til tross for sin Grieg'ske tematikk er stykket for meg et mikrotonalt eksperiment, da gitaren er stemt som følger (fra dypeste streng og oppover): F-kvarttonelav G-D-kvarttonelav E- Ciss-kvarttonehøy D. Disse strengene og deres overtoner er utgangspunkt for det meste som skjer i orkesteret, som gjennom store deler av stykket ligger og gnur på en akkord som ligger et sted mellom d-moll, Ciss-dur og f-moll.
Annerledes inspirasjon
Ness finner mye av sin påvirkning fra populærmusikken. Med bakgrunn som progrock-interessert er det naturlig for ham å hente både musikalsk inspirasjon og humor fra et annet miljø enn det som er regnet som vanlig blant klassiske komponister.
- Folk fra det klassiske miljøet kan sikkert synes det er påtatt. Men fra min side er det ikke noe kynisk forsøk på å virke appellerende til andre grupper, sier Ness.
Den 16. mars er det klart for klarinettkonserten "Bad News from the Desert (Deep Pain of the Dung Beetle)", med klarinettisten Rolf Steinar Borch, Forsvarets Musikkorps Vestlandet og dirigent Peter Szilvay. Om dette prosjektet sier komponisten:
- Borch gjorde et uutslettelig inntrykk på publikum da han framførte Helmut Lachenmanns usannsynlige klarinettkonsert "Accanto" under Ultima 2005. Tittelen på mitt stykke har selvsagt referanser til Sisyfos som triller sin stein opp ad fjellet hver eneste dag, men er først og fremst en skjult hyllest til Mr. Bungle (strekk og bøy litt på bokstavkombinasjonene i "dung" og "beetle", og man får blant annet "bungle") og deres låt "Desert Search for Techno Allah". "Bad News" er, til tross for humoren i tittelen, et svært seriøst og virtuost stykke for klarinett og korps.
Fra Rolling Stones til Ibsens kvinner
I mars skjer også urframføringen av saksofonkvartetten "You got the Sliver". Her er det Rolling Stones som er en referanse:
- Den er bestilt av den svenske kvartetten Rollin' Phones, og komponisten ønsket å sende en hilsen til ordspillet i navnet på kvartetten med å "feilstave" en Rolling Stones-låt, "You Got the Silver", derfor den heller plumpe tittelen, som betyr noe slikt som "Du (eller dere) har flisa (underforstått, saksofon-flisa... unnskyld!)". Til tross for plumpheten i tittelen er stykket et tvers igjennom seriøst stykke.
Senere på året kommer en katalogopera ved Den Nationale Scene over Ibsens kvinner. Flere stykker som sannsynligvis blir urframført i 2006 er "Tchaikovsky Tag" med Bergen Filharmoniske Orkester, "Dregs" med pianisten Magnus Loddgard og obokonserten "Stains of Time", skrevet til den svenske oboisten Helen Jahren.
Sistnevnte stykke har, som Katnosa-stykket, tematikk fra Oslo-marka, men er også en hyllest til Johnny Cash og Joy Division, som begge står for "koral"-partiene i stykket ("Hurt" av Trent Reznor og "Heart and Soul" av Joy Division).
- Tidligere har mine referanser gjerne vært dekket til, her skal det være fullt mulig å høre både Cash og Joy Division fungere i en type Bach-"koraler".
Illustrasjonsbildene er hentet fra spillet Doom 3, og brukes her etter Ness eget ønske.
