Alf Prøysens hederspriser 2005: Æresprisen til Arthur Arntzen
Juryen besluttet i år å dele ut Alf Prøysens Ærespris. Den gikk til Arthur Arntzen for langt og fortjenestefullt virke, og for at han behersker ”den Prøysenske ettertanke der lystelig fortelling blandes med varm og klok livsfilosofi”, som det heter i juryens begrunnelse. Prøysenprisen for 2005 gikk til Halvdan Sivertsen, og Grete Haagenrud mottok årets Teskjekjerringpris.
Prisene ble utdelt under en tilstelning i Det Norske Teatret torsdag 19. januar. Det er tiende året på rad at NOPA (Foreningen for komponister og tekstforfattere) og Libris står for utdelingen av prisene.
Prisene deles ut for fremragende innsats innen musikk, visekunst eller diktning.
Alf Prøysens Ærespris deles ikke ut hvert år, men kan tildeles en person som ifølge juryen har virket lenge og fortjenestefullt innenfor de to andre prisenes område. Siste mottager av Æresprisen var Vidar Sandbeck i 2003. Dette er juryens begrunnelse for å tildele Alf Prøysens Ærespris for 2005 til Arthur Arntzen:
”Forfatteren og journalisten Arthur Arntzen har gitt sterke bidrag til vår egenforståelse gjennom den harselerende selvironiske Olufskikkelsen. Han har skapt en felles humor i kongeriket Norge, og felles referanser med sitt Rallkattlia og ho Emma. Arthur Arntzen gjør som Prøysen, bruker sine egne erfaringer og løfter fram sine sambygdingers liv, for å gi oss historier vi alle kan kjenne oss igjen i, på godt og vondt. Med bruk av herlig nordnorsk overdrivelse, skiller han seg i stil fra Prøysens ofte indirekte kritikk av forhold i samfunnet. Der Prøysen antyder og sår ettertanke, dundrer Arntzens Oluf inn døra og feier rundt i halsbrekkende tempo. Når støvet har lagt seg har mange og mye funnet en ny plass.
Men Arntzen behersker også den prøysenske ettertanken der lystelig fortelling blandes med varm og klok livsfilosofi . Det latterlige alvor kan symbolisere Arntzens oppskrift om å bruke humor i alle livets forhold. Eller sagt med Arthur Arntzen selv:
”Humor, er en livsbetingelse for oss mennesker, og mennesket er da også det eneste vesen her på kloden som har evnen til å le - eller flire. "Ingen ting er så galt at det ikke kunne vært verre" har hjulpet mange over kneika.” Ved å vise oss humorens forunderlige vesen og kraft har Arthur Arntzen gitt oss alle en nøkkel til livskvalitet. Det er en ære å gi ham Alf Prøysens Ærespris for 2005.
Prøysenprisen
Halvdan Sivertsen var mottager av årets Prøysenprisen, en pris som utdeles innenfor genre som forbindes med Prøysen. Juryens begrunnelse:
”Det er lett å få øye på linjen fra Alf Prøysen til Halvdan Sivertsen. Språket hans er dialektnært og varmt, som hos Prøysen. Sangene har en raushet ofte båret fram av lettnynnende melodier og gode tekster, noen fulle av humør andre med sår ettertanke, som f.eks. "Sommerfuggel i vinterland". I "Kjærlighetsvisa" går kjærlighetslykke hånd i hånd med hverdagens slit. Med refrenget ”ingen er så god som du” er den blitt en del av vår felles kulturelle ballast sammen med bl.a. "Du skal få en dag i mårå". Som Prøysen har Sivertsen reist land og strand rundt og sunget viser for folk. Han har særlig skapt varme jente - og kvinneportrett i sangene sine. Det er ikke lite å formidle både glede og fortvilelse i løpet av en tre minutter lang vise. Sivertsen har også fartstid sammen med barnas Labbetuss. Han har vært gitarkamerat og musikkskoleforkjemper og han har gitt av sin tid og sitt talent til Frelsesarmeen. Halvdan Sivertsen framstår som en samarbeidende kunstner. For å si det med hans egne ord: ”Det er ikke langt inn til hjertet hos Halvdan”. Det har heller ikke vært langt den andre veien til det norske folks hjerter og Sivertsens refrenger nynnes i dag i mang en avkrok av vårt langstrakte land. Etter over 30 år som visesanger er Halvdan Sivertsen en særdeles fortjent Prøysenprisvinner 2005.”
Teskjekjerringprisen
Grete Haagenrud er årets mottager av Teskjekjerringprisen, en pris som tildeles etter de samme kriteriene som Prøysenprisen, men med spesiell vektlegging på virksomhet rettet mot barn.
”Grete Haagenruds bøker har med sin saftige, finnmarksdialekt en tydelige folkelige forankring, både i språk og innhold. Hun tar parti for de små og utsatte i samfunnet, men pusler ikke omkring dem for å skape offermedlidenhet. Med et varmt blikk for sosiale sammenhenger, og et ujålete språk står hun som en tradisjonsbærer i Prøysens ånd. I tillegg er hun en svært god formidler av egne bøker. Hun begynte å skrive bøker for barn i voksen alder, og hadde stor suksess med de fem bøkene om Sofie og Katrine som kom ut på 90-tallet. Der skildrer hun to søstres liv i et nedbrent etterkrigs-Finnmark, og øser av sine egne erfaringer. Bøkene ble sendt i Barnetimen for de minste, og er også utgitt som lydbøker.
Noen år senere kom de tre bøkene om Johanne og Lyder. Vi er fortsatt nordpå, men den geskjeftige Johanne og den mer stillfarne Lyder har moderne problemer å stri med. Grete Haagenrud har her fornyet seg og igjen skapt levende og fint portreterte litterære skikkelser. Hun er en meget solid og verdig vinner av Teskjekjerringprisen for 2005.”
Juryen legger til at årets tre prisvinnere alle er nyskapende tradisjonsformidlere, og sikre på sin egenart og verdi: ”Alle tre er svært viktige kulturbærere som har båret stafettpinnen etter Prøysen et stykke videre.”
I juryen satt Stein Eide (juryformann), Elin Prøysen, Vidar Lønn-Arnesen og Lise Knudsen.
Vidar Sandbeck mottok Alf Prøysens Ærespris i 2003. Fjorårets vinner av Prøysensprisen var Odd Nordstoga, Gudny Hagen var da mottager av Teskjekjerringprisen. Besøk også prøysen.no.
