Et iskaldt Berlin, og møtet med Der Tapeman
Ryfylke har ristet av seg MoHa!, og reiser videre fra den iskalde militærbåten MS Stubnitz i Rostock til et like kaldt Berlin. Der møter de en norsk støyartist som kaller seg Der Tapeman, med et "utseendet fra den tyske perioden få liker å snakke om, og tilsvarende svart frakk og pent tøy" -Det beste med Der Tapeman er at han alltid spiller med en svart tøymaske som dekker ansiktet. Meget bemerkelsesverdig, fastslår Ryfylke.
Av Sten Ove Toft og Stian Skagen
Tirsdag 24. Januar - Raus aus Berlin
Etter en ganske så god, men imponerende kald kveld ombord MS Stubnitz, bar det rett inn i byen for spontan shopping av forsømte artikler som votter, sjerf og luer før vi tok turen til Berlin.
MoHa!mobilen drog tidlig til Berlin, og vi hadde sjarmert kokken og bartenderen i senk, så de tok en dag fri og kjørte oss til Berlin for å høre enda mer "sehr merklishe tone aus Norwegen".
Det skulle vise seg at det ikke var den enkleste veibeskrivelsen til Scherer8, som var kveldens konsertsted. Scherer8 er et galleri, men de gjør også mengder med støyrelaterte konserter og har hatt en imponerende liste med artiser innom dørene. Blandt dem Pan Sonic. Det hele ligger godt bortgjemt i bydelen Wedding, noe annerledes og fattigere enn de mer populære stedene som Mitte og Kreutsberg.
Stabilt vær på -15. Noen få dager tidligere var berlinerene nede i et par og tyve minus. Dette er åpenbart ikke noe de er vant til siden vannrørene på Scherer8 og flere andre steder i Berlin var frosset til is. Det kalde været merker man også spesielt godt på besøkstallene. Folk går praktisk talt ikke ut. Men en liten skare med siddiser var møtt opp for å hilse på ungdomsvennene sine.
-Takk gud for soveposer, onsdag 25. januar
Vi var innlosjert på et lite rom i etasjen over galleriet. Våre nyinnkjøpte soveposer skulle vise seg å være den beste investering på lenge. Når MoHa!mobilen var pakket dro gutta til Køln, mens vi brukte dagen til å prakke
plater på lokale platebutikker. En av dem er Staalplaat som må sies å være en av de beste platebutikkene vi har bevitnet. Her kan man kjøpe seg til fant og lytte seg gammel.
Kveldens spillested med det fengende navnet Sentrale Randlage så ut som et kommunistisk bydelshus fra 60-tallet. Siden MoHa! forsvant til vestfronten spilte vi med en små-legendarisk noiseartist fra Berlin som kaller seg for Der Tapeman. Dette viser seg å være Helge, som booket oss inn på Scherer8 dagen i forveien. I sitt 14 år lange virke har han gitt ut en låt, men spiller en konsert i måneden i berlin og fremstår som en kultfigur. Han spiller det vi kan kalle old-school noise kun basert på tapes. Der Tapeman stiller med høyreorientert hårsveis fra den tyske perioden få liker å snakke om, og tilsvarende svart frakk og pent tøy.
Senere får vi vite at han jobber som oversetter for Microsoft, så neste gang du leser 'Wilkommen' når du starter en tyskspråklig PC, så vet du hvem som står bak. Der Tapeman leverte en bra konsert, men volumet var alt for lavt. Anlegget denne kvelden var kurant, men også dette kunne gjerne vært større. Men det kan det jo alltid. Det beste med Der Tapeman er at han alltid spiller med en svart tøymaske som dekker ansiktet. Meget bemerkelsesverdig.
Vi lærte av Der Tapemans konsert, kjørte systemet en god del høyere og det gikk også denne kvelden veldig bra med vår konsert. Selv om det er improvisert, begynner det å ligne rutine. Samkjøringen er definitivt til stede og den interne humoren blir mer og mer forskrudd for hver time som går. Vi er få dager fra å fremstå som et gammelt ektepar. Nå er det to dager i Leipzig som venter på oss.
Øvrige rapporter fra Ryfylke kan leses i lenkene under. Ryfylkes hjemmeside finnes her. Støyduoen turnerer Nord-Europa og avslutter i Bremen 4. februar.
