- Hvem skal redde Martyn Reed
I dette svaret til Martyn Reed, tar avtroppende styreleder og Tou-gründer Nils Henrik Asheim oppgjør med sin tidligere programsjefs oppsiktsvekkende uttalelser til Ballade: - Martyn Reed peker nok på mange reelle utfordringer ved Tou Scene, men peker aller mest på seg selv, skriver Asheim. Han roser også scenens daglige leder, samtidig som han refser de som mener at Tou Scene skal ha blitt et slags kulturelt "bydelshus" etter utbyggingen. - Tou har vært nødt til å forholde seg til virkeligheten, nemlig at 2000 kvm skulle rehabiliteres og driftes. Om Martyn hadde ønsket at vi skulle begrense oss til bare å okkupere den 100 kvm store ”Scene 2” som i gamle dager, så har dessverre ikke dette vært en reell mulighet. Utviklingen av prosjektet til en ”kulturfabrikk” har vært veien å gå, den har hatt sine barnesykdommer men har åpnet opp fantastiske muligheter, skriver Asheim.
Av Nils Henrik Asheim, avtroppende styreleder for Tou Scene
I anledning tirsdagens ganske utrolige oppslag ”Hvem skal redde Tou Scene?” på ballade.no vil jeg komme med en kommentar.
Tou Scene er blitt reddet gjennom økonomisk krise, og åpnet igjen for tre uker siden. Utstillingen ”Generator.x” har på denne tiden hatt over 800 besøkende, de fleste av dem skolebarn og ungdom. Konserter, videovisninger, søndagsmarked, motevisning, barnekunstlek, arkitekturutstillinger og danseperformance har preget disse tre ukene, i tillegg til møtene mellom de cirka 100 brukerne som arbeider på huset eller har fast tilknytning der.
Faste offentlige driftstilskudd gjør det nå mulig å ha en grunn-stab ansatt. Et nytt styre er på plass, som gjenspeiler at Tou ikke lenger ligger på skuldrene til noen få idealistiske kunstnere: Her sitter både tung offentlig representasjon samt solid økonomisk, juridisk og kunstnerisk kompetanse.
Først nå kan kunstnerne konsentrere seg om innholds-siden. En spennende tid har begynt hvor vi bl.a. skal stimulere egenproduksjonen i huset, utveksling med utenlandske kunstnere etc. Styret må definere ambisjonsnivået i videreutviklingen av programmet, som til nå har vært en uforutsigbar smeltedigel, legge grunnlag for satsinger, og legge verktøy i hendene på de skapende kunstnerne. Det må bestemmes om det skal satses på nye byggetrinn i anlegget som fremdeles har flere tusen kvadrameter uutnyttet kapasitet.
Midt i dette trykker Ballade et intervju med med vår tidligere programsjef, med så mange historiske fortegninger at det tvinger fram min kommentar. Martyn Reed peker nok på mange reelle utfordringer ved Tou Scene, men peker aller mest på seg selv, noe som gjør at det følgende må bli aldri så lite personfokusert.
I 2001 ble Martyn Reed, nylig fristilt klubb-nomade i Stavangers utelivs-ørken, invitert av meg til å bygge opp et samarbeid i ”Blå” stil i huset som Urban Sjøfront hadde utpekt som kommende kulturhjerte i Stavanger Øst: Gamle Tou Bryggeri. Ganske fort viste det seg at musikerne ble motoren i utviklingen av programmet på huset, med viktige bidrag fra grupper innen andre kunstformer.
Som det står i intervjuet var Martyn og jeg et ”velfungerende Helan og Halvan-par” i driften av Tou. Med diametralt ulik bakgrunn arbeidet vi ubyråkratisk og udemokratisk, ofte til forargelse men alltid med resultater. Jeg har selv lært enormt mye av mannen og jeg tror han kan si det samme til gjengjeld.
Martyn peker på en konflikt: forholdet mellom utviklingen av bygget og programmet. Tou har vært nødt til å forholde seg til virkeligheten, nemlig at 2000 kvm skulle rehabiliteres og driftes. Om Martyn hadde ønsket at vi skulle begrense oss til bare å okkupere den 100 kvm store ”Scene 2” som i gamle dager, så har dessverre ikke dette vært en reell mulighet. Utviklingen av prosjektet til en ”kulturfabrikk” har vært veien å gå, den har hatt sine barnesykdommer men har åpnet opp fantastiske muligheter.
En annen latent konflikt har vært forholdet mellom festivalen Numusic og Tou. Mens Martyn Reed har arbeidet på Tou, i lange perioder på full lønn, med kontor og telefongodtgjørelse, har han utviklet elektronika-festivalen Numusic under våre vinger. Denne symbiosen har Tou nytt godt av, særlig i 2005 da hele festivalen ble lagt til Tou og vårt nabolag, og skapte en helt unikt evenement.
Martyns overgang til frilanskontrakt i juni i fjor var nettopp et ledd fra vår side i å legge grunnlag for et forhold mellom Tou og Numusic som bedre gjenspeilet ressursbruken nå som Numusic begynte å vokse seg stor, og tilby en fleksibel arbeidssituasjon for Martyn Reed, med hovedvekt på musikk.
Gjennom den etterfølgende økonomiske krisen har det vært enormt press på Tou Scene internt og eksternt. I denne perioden har noen tatt ansvar og andre ikke. Som Martyn påpeker har undertegnede til og med måtte påta meg ansvaret som daglig leder, i noen få uker fram til en kompetent person ble ansatt. Måten denne nye personen har klart å lose Tou Scene helskinnet gjennom krisen, har skapt enorm beundring.
Presset på Tou Scene førte blant annet til anstrengt likviditet og betalingsproblemer. I en opphetet situasjon skjedde en oppsigelse fra Martyn, på et grunnlag som han selv i etterhånd framstiller som en avgang i protest, med ikke så lite selvforherligelse og etterpåklokskap. Vi ville sett stort på dette, hadde det ikke vært for en strøm av mailouts som har gjort det klart for alle og enhver at det i ganske lang tid ikke har vært arbeidet til selskapets beste.
Merkelige mediautspill har også fulgt i kjølvannet, hvor særlig media i Stavanger har hoppet på karusellen og lokket uerfarne personer i Numusic til å uttale at festivalen trekker seg ut av Tou Scene, av latterlige grunner: at Tou holder på å bli et bydelshus, og at dette vil gjøre det lite attraktivt for deres internasjonale artister. A snob is born.
Det er lett, kanskje litt for lett, å snu agendaen til en festival som er personstyrt og uformelt organisert. Likevel forhindrer det ikke at Numusic er en av de freskeste nykomlingene i musikklivet i Norge, og at den fortjener den sterke økningen i offentlige bevilgninger den nettopp har mottatt.
Så om noen kan redde Martyn Reed fra bitterhet og tilbake som verdifull kulturaktør, behøves de nå.
