Ryfylke i Nederlands hovedstad
Ryfylke er i ferd med å lande etter en strabasiøs ferd gjennom Europa. Men i Amsterdam møter de nok en gang MoHa!, som gjorde den siste av tolv konserter på sin tur. Ifølge Ryfylke så MoHa!-guttene uforskammet opplagte ut til å ha kjørt Berlin-Køln-Paris-Brüssel-Amsterdam på like mange dager. Og Ryfylke blir forfulgt av hardcore fans.
Av Sten Ove Toft og Stian Skagen
Mandag 30. Januar: Kose med MoHa!
Etter to dager i Belgia og flere dager på egenhånd, tok vi turen til Amsterdam og Nederland for å nok en gang spille med MoHa!
Imens vi for det meste har holdt oss på trygg grunn i Tysland og Belgia har i mellomtiden MoHa! kjørt sinnsyke strekninger hver dag for å komme i havn til sin siste konsert. Avstander som Berlin - Køln - Paris - Brussel på like mange dager kan ta knekken på noen og enhver, men MoHa! så merkelig nok ganske så oppegående ut for det.
Amsterdams hovedinnlosjering for eksperimentell musikk er i all hovedsak stedet vi ende opp med å spille på - OT301 - arrangert av konsertserien Kraakgeluiden, som noen av de andre stedene vi har spilt på minner også dette om konsertserien Dans For Voksne i Oslo. Selve lokalet er en stor black box som tidligere har vært brukt til filmstudio, men som nå i stor grad er et flerbrukshus for alt fra yoga til støykonserter.
Vi ankommer sånn noenlunde uten orienteringsproblemer, men ikke så veldig tidlig til byen, etter å ha sagt farvel til den akustiske folk-sangerinnen Larkin Grimm som satt på med oss til Amsterdam fra Antwerpen der vi spilte sammen(!?) dagen i
forveien. Det blir ikke mye tid til å gå rundt og se på byen denne gang. Det er i all hovesak det eneste som ikke er så gøy med å spille hver dag rundt omkring. Vi har vært i en del byer allerede, men har ikke fått sett stort annet enn bardisker til nå.
Denne kvelden var MoHa!s siste konsert av 12 på turnèen deres og det lå an til å bli en braksuksess med et overraskende fullt hus denne mandagskvelden. Men etter å ha spilt ørene av neste hele Europa stod ikke denne kvelden i MoHa!s tegn.
Ihvertfall i følge dem selv. Selv om Berlin konserten var den absolutt beste av de tre vi fikk med oss, var det ikke stort annet enn småplukk å utsette på duoen. Vår konsert, som var den første denne kvelden, gikk veldig bra siden vi for første gang på et par dager hadde et annstendig PA å jobbe med og kunne utfolde oss fritt slik vi kan best. Det utgjør en helt ufattelig kontrast for våre lydbilder å spille på små PA'er uten sub, kontra hva vi hadde i Amsterdam og noen andre plasser. Det var herlig denne gang.
Vi sier bare takk til MoHa! for noen få, men flotte dager på veien. Vi får ta flere neste gang!
Tirsdag 31. Januar: Rock meg i rauå!
MoHa! har nå gått i hi, mens vi pakker sakene våre og flytter oss dagen etter til tilbake til Belgia. Gent står for tur. Det ble nok ikke en av våre beste konserter med et ganske så håpløst arrangement. Ikke fra vår mann, Koen, som
arrangerte. Han må være den absolutt mest dedikerte og entusiastiske personen vi noen gang har truffet på. Oi oi oi. En herlig mann. Men stedet - The Frontline - eller mest av alt eieren og lydmannen var ikke av ypperste kvalitet. Mye frem og tilbake. Det var plenty av tid, men det ble av en eller annen grunn ikke tid til lydsjekk. Lydmannen skulle spise middag istedenfor.
Vel.
The Frontline er en medium stor rockebule lokalisert midt i sentrum av Gent, som er på størrelse med Bergen. Her er det rock som står i hovedsetet, noe vi også oppdaget da vi kom dit og skulle spille med rockeband for en gangs skyld.
Interessant.
Først ut var en uformelig duo bestående av to lokale punkere som har som tradisjon i Gent for å være supportband for alle andre tilreisende. Lydbildet var veldig primitivt, med bass og old-school noise. Hadde de øvd litt mer hadde det nok vært en god del bedre, men det falt litt i fisk. Ukritisk sett var det derimot drivende og fett.
Så var det oss.
Uten lydsjekk går det sjeldent bra, men vi fikk rodd det i land på en litt skadeskutt, men OK stor PA. Resultatet var nok bedre enn hva magefølelsen tilsa. Vi blir jo sjeldent fornøyd uansett. Det kunne gjerne vært høyere, og alt det der, men slik er det ofte med lydmenn som ikke helt er konforme med sjangeren.
Så til den store overraskelsen. Egentlig vårt supportband, men for å skape et brudd i denne tre konserters kvelden ville vi spille som andre band ut. Blutch kom nå på scenen. Sjeldent hører man om beligske band, men dette er absolutt et å legge merke til. Bandet, en trio, ligger i grenselandet mellom norske Noxagt og amerikanske Sunn 0))). De har varmet opp for Queens Of The Stone Age og flere andre celebriteter, samt at de er en av Stephen O'Malley fra Sunn 0))) sine favorittband. Drivende doomtendenser med plutselige vendinger over til raske, jagende rytmer før det duret med feedback i veggene igjen. Det kjentes godt og det var rart at det ikke var flere enn de vanlige 20 som kom og så på denne kvelden, med et så bra band som dem.
Hehe; og oss selvsagt.
Vi hadde uansett to stamgjester som har reist rundt i Belgia og hver gang har møtt opp på konsertene våre utenom den ene i Antwerpen. Noe som de faktisk kom bort og beklagde seg for etter konserten denne kvelden. 5 av totalt 6 konserter.
De er tilgitt.
