Fordjuping i den langsomme tid
Laurdag held organist og komponist Torbjørn Dyrud improvisasjonskonsert i Oslo Domkirke, som del av Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival. ”En fordypning i den langsomme tid” er tittelen, og Dyrud fortel her om korleis intuisjon og åpenhet er viktigare element enn planleggjing i førebuingsfasen: - Forberedelsen eller improvisasjonen er en kontinuerlig prosess, seier Dyrud, - Men ikke på spesielle temaer eller musikalske problemstillinger. Den er på en måte en understrøm i livet mitt, som er der støtt, og langsomt utvikler seg - mer eller mindre med påvirkning fra bevistheten.
Av Ida Habbestad
”Stil-imitasjon har aldri interessert meg som annet enn etyder og tekniske øvelser. Mitt prosjekt er å utvikle en sensibilitet og en intuisjon som gjør det mulig for meg å reagere nettopp intuitivt på impulsene jeg får når jeg legger hendene på klaviaturet”, skriv Torbjørn Dyrud i festivalprogrammet til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival.
Laurdag kveld gjennomfører Torbjørn Dyrud sin improvisasjonskonsert i Oslo Domkirke. Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival har gjennom fleire år hatt fokus på å involvera nye uttrykk i festivalen. Ein orgel-improvisasjonskonsert er kanskje ikkje eit heilt nytt uttrykk - det er lang improvisasjonstradisjon mellom organistane - men det er ikkje fullt så ofte at ein opplever at utøvaren stiller med opne kort, utelukkande for å la seg inspirera av instrument og akustikk og den intuitive inspirasjonen undervegs.
- Det handler om å klare å tenne seg selv i forhold til musikalske ideer som skulle dukke opp når man begynner å spille, seier Dyrud til Ballade. - Det beste er å ikke ha noen som helst plan. Da kan man gå på med helt blanke ører, så nullstilt som det går an, sånn at man kan trigge en slags nysgjerrighet for hver tone man spiller.
Ein kontinuerlig prosess
Dyrud er utdanna kyrkjemusikar ved Norges musikkhøgskole, og har vidare studert direksjon ved Den Kungliga Musikhögskolan i Stockholm. Interessa for improvisasjon vakna for mange år sidan:
- Det å sitte og spille og bare la det strømme på, er noe jeg har drevet med siden jeg var ti år gammel. Jeg kan ikke huske nøyaktig når jeg begynte, men jeg fikk en alvorlig åpenbaring da jeg hørte Pat Metheny og Keith Jarrett for første gang, fortel Dyrud.
Kva kan ein oppleva under laurdagens konsert?
- Det eneste jeg vet, er at det blir en improvisasjon med utgangspunkt i instrumentet som står der og akustikken. Det er som å skulle fortelle en historie; du kommer på scenen med en stor sekk, og vet du har gjenstander i sekken du kan si noe om, men du vet kanskje ikke i hvilken rekkefølge du skal ta dem opp, hvor mye du skal si om hver ting, seier Dyrud, og legg til:
- Det er et risikabelt prosjekt, men det er det jo støtt. Det jeg håper og ønsker at jeg skal få flyt. For det er det artigste, for meg og dem som hører, og får jeg det, vet jeg at det kan bli noe jeg synes er bra.
Dyrud medgjev at han nok ikkje er så lite førebudd som det kanskje høyrest ut:
- Det er jo ikke slik at jeg ikke forbereder meg. Spørsmålet er hvordan man best kan forberede seg, uten å legge en plan som gjør at man blir bundet, slik at man blir sittende å tenke på hva man har tenkt ut på forhånd - da det blir mye vanskeligere å lytte.
- Samtidig er forberedelsen eller improvisasjonen en kontinuerlig prosess. Men ikke på spesielle temaer eller musikalske problemstillinger. Den er på en måte en understrøm i livet mitt, som er der støtt og langsomt utvikler seg, mer eller mindre med påvirkning fra bevistheten, seier Dyrud.
Improvisasjon som kompass
I festivalprogrammet kan ein lesa at Dyrud nyttar improvisasjon som ein plattform for å arbeida med eit personleg uttrykk - som eit kompass for å leita etter musikk han ikkje har høyrt tidlegare. Den viktigste inspirasjonen skjer i gudstenesta:
- Gudstjenesten er mitt viktigste verksted for å jobbe med orgelimprovisasjoner. Det har aldri vært sånn at et visst stilistisk uttrykk ekskluderer seg selv fra kirkerommet.
I tillegg til stillinga som kantor i Kampen kirke, har Dyrud arbeida mykje med direksjon. Han har dirigert mellom anna Ginnungagap og Oslo Kammerkor, og gjer enkelte produksjonar med sitt prosjektbaserte vokalensemble Cor. I tillegg er han ein aktiv komponist, og mottok i 2004 TONOs Edvard-pris i kategorien Vokalmusikk for korverket ”Lovesongs”. I september 2005 vart han tildelt Knut Nystedts stipend for kirkemusikk på bakgrunn av sin allsidighet.
Intuisjon og intellekt i komposisjon og improvisasjon
Kva opplever du som ulikt i arbeidet med improvisasjon og komposisjon?
- Jeg tror risikomomentet er borte når du komponerer - mens det i en improvisasjon er veldig tilstedeværende, der er det er ingen vei tilbake. Og i improvisasjonen har du ikke på langt nær det samme rommet for refleksjon. Skal du reflektere over noe mens du improviserer må du ha et øre for tidsproporsjoner. I et komposisjonsarbeid kan du på en helt annen måte prøve ut forskjellige varianter av en akkord i det vide og det brede, over mye lenger tid.
- Improvisasjon er en salig blanding av intuisjon og intellekt, mens i komposisjonen er det mer intellekt inne underveis i prosessen. Men det er øret som er bånnlinja uansett, det er øret som gjør om du synes noe er verdt å drive på med eller ikke. Jeg prøver jo i større og større grad å være tro mot det jeg hører og synes er fint, avsluttar Dyrud på veg til domkirka for å gjera seg betre kjend med instrumentet.
Dyrud kan høyrast under Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, laurdag 25. mars i Oslo Domkirke, kl.22.30. Billett kr 100/50,-
