Generator.x – tilfeldigheter satt i system
Torsdag starter den omreisende klubbversjonen av Generator.x. Bak står kunstner og programmerer Marius Watz, som med base i Berlin jobber i krysningsfeltet mellom kunst, design og klubb-kultur. Opprinnelsen til Generator.x er en konferanse Watz gjorde i samarbeid med Atelier Nord, som senere ble til en utstilling på Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Generator.x handler om kunstneriske uttrykk skapt ved hjelp av programmering, gjennom såkalte generative prosesser. – Konsertturnèen følger samme konsept som utstillingen på Nasjonalmuseet, men med nye uttrykk, sier Marius Watz.
Av Carl Kristian Johansen
Klubbversjonen av Generator.x er produsert av Rikskonsertene ved Alexander Rishaug, og er nok et prosjekt fra Rikskonsertene som befinner seg nær grensene til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og designs virkeområde. Marius Watz er altså kurator bak prosjektet, men opptrer på klubbturneen også som kunstner.
Med seg har han musikerne Espen Sommer Eide i Phonophani og japanske Emi Maeda. Den østerrikske kunstneren Lia, og Watz selv, står for den visuelle siden av denne delen av konserten. Med er også tyske Frank Bretschneider, kjent for sine minimalistiske komposisjoner, hvor han jobber med lyd og bilde integrert.
- På konsertturneen vil det handle om å generere et visuelt uttrykk basert på lyd, der det visuelle er et integrert aspekt i framførelsen. Jeg og Lia har programmert våre egne software som i konsertsituasjonen vil fungere som visuelle perfomanceinstrumenter, nærmest som en visuell synthesizer. Et program som skaper bilder ut fra generative systemer for visuell komposisjon, og som man kan improvisere med slik at det blir en reell kobling av mellom bilder og lyd, sier Watz.
Hva er generativ musikk?
- Egentlig kan all musikk hvor komposisjon skjer gjennom et system beskrives som generativ. Et klassisk eksempel vil være John Cage og hans aleatoriske musikk, hvor elementer av den kreative prosessen er overlatt til tilfeldigheter. Han brukte blant annet terninger og den klassiske kinesiske boken ”I Ching” (Book of Changes), som kilder til tilfeldigheter for å bryte opp tradisjonelle strukturer. Et annet eksempel kan være Schoenbergs tolv-tone musikk, hvor permutasjoner av den samme tonerekken gir en komposisjon.
- I denne mer samtidige versjonen handler det om musikere som jobber med software de har utviklet selv, der de ikke har hundre prosent kontroll, og der systemet selv tar beslutninger om hvordan verket skal utvikle seg. I en generativ prosess beskriver man et sett med regler eller et system, som skaper rom for tilfeldigheter. Det trenger ikke være databasert, det beskriver bare en kunstnerisk praksis der systemet er et mål i seg selv, sier Watz.
Utenfor menneskelig fatteevne
I norsk sammenheng er Arne Nordheims ”Poly Poly” et klassisk eksempel på et generativt system der verket skapes av grunnparametre, og utvikler seg selv.
- Brain Enos audiovisuelle installasjon ”77 Million” handler om de samme prinsippene. Men Eno komponerer med bilder, og tittelen henspeiler på at verket potensielt kan produsere 77 millioner digitale malerier. Både for Nordheim og Eno handler det om å illustrere at det er mulig å skape et så stort spenn at det er umulig for mennesker å observere alle mulige varianter av verkene.
- Det var en kunsthistoriker som trakk linjene fra generative prosesser til det sublime i kunsten med utspring i romantikkens malerier, som forsøkte å skildre noe som overgikk den menneskelige fatteevne. Generativ kunst kan representere systemer som ikke er mulig å forstå og observere i sin helhet av mennesker.
- Men klubbkonseptet Generator.x er mer en analog til en musikalsk perfomance, og har sånn sett en definert start og slutt, sier Watz.
Improvisasjon eller mekanisk gjengivelse?
Generative prosesser handler altså ikke først og fremst om komposisjon eller improvisasjon, men om mekanisk produksjon?
- Det er ikke helt sant. Potensielt sett kan man få et slikt uttrykk, og noen interesserer seg ikke for det menneskelig aspektet i det hele tatt. Men improvisasjon er en stor del av det, og software har et performativt aspekt i kraft av at det alltid er «live», og potensielt i endring. Men software har ikke materialitet som kan utforskes på samme måte som et konvensjonelt instrument. Og der ligger utfordringen; å skape et virtuelt instrument som kan være like ekspressivt som et fysisk. En viktig forskjell er at det man ikke har definert på forhånd ikke finnes, sier Watz.
Så det handler om prosessene og systemet i seg selv?
- Det handler først og fremst om skape et organisk samspill mellom lyd og bilde. Men det handler også om hvordan man kan skape et organisk uttrykk i et ikke-organisk medium, og hvordan skape et dynamisk system innenfor et rammeverk som egentlig er deterministisk, sier Watz.
Standardisert verdensbilde
Frank Bretschneider jobber med fabrikkstandardisert software, hvorfor er det et poeng å utvikle eget software i denne sammenhengen?
- Det har både politiske og estetiske poenger. For mange kunstnere er dette politisk. Alle typer software er en ide om hvordan verden ser ut. Som bruker har man ikke kontroll over hvordan softwaret forholder seg til omverdenen. Eneste måten man kan skaffe seg den kontrollen på er å lage sine egne systemer, da får man også en dypere forståelse om hvordan datamaskinen fungerer.
- For meg og Lia er de visuelle komponentene i programvaren skrevet av oss helt fra grunnen av. Vi er ikke garantert kontroll og må navigere mellom det uforutsigbare og det forutsigbare. Softwaret blir en partner som kan overraske deg, sier Watz.
Les mer om artistene på deres hjemmesider: Marius Watz, Espen Sommer Eide aka Phonophani, Emi Maeda, Frank Bretschneider og Lia. Les også Watz' Generator.x-blogg her. Lia og Bretschneider holder holder presentasjon av Generator.x - estetiske strategier i en digital verden, på NOTAM/NMK Forum i Nedre gate 5, onsdag 19. april kl. 1900. Turneen bringer Generator.x til følgende steder:
- 20.04 Trondheim, Blæst
- 21.04 Oslo, Blå
- 22.04 Fredrikstad, St. Croix Huset
- 26.04 Bergen, Landmark
- 27.04 Tromsø, Kaos
- 28.04 Drammen, Union Scene
- 29.04 Stavanger, Tou Scene
