Amdahl, Bjarne

Bjarne Frederik Berg Amdahl, komponist, pianist, orkesterleder og arrangør, 17.08.1903–14.04.1968, født i Trondheim. Han var utdannet i klaver, komposisjon og dirigering, og var kapellmester ved Mayol i 1923–26, Casino i 1926–28, Chat Noir i 1928–31, Søylen i 1934–35, Det Nye Teater i 1936–51, Folketeatret i 1952–59, og deretter ved Oslo Nye Teater. Fra 1940 hadde han faste oppdrag som komponist, pianist og arrangør i NRK.

Det første sporet av Bjarne Amdahl på grammofon er revyvisa «F'står'u» (1930) med tekst av Arne Svendsen, sunget av Bias Bernhoft. Den første slageren var «De lyse netters melodi» med Jens Book-Jenssen og Ottar E. Akres Kvintett (1938), vinner av A-magasinets slagerkonkurranse. På etiketten Odeon i 1938–43 etablerte han seg som en av landets mest populære ledere av underholdningsorkestre i jazzinfluert stil, Odeon Danseorkester, Odeon Ensemble og Odeon Orkester. Det ble gjort ca. 80 innspillinger med refrengsang av bl.a. Øystein Frantzen, Steinar Jøraandstad og Harald Larsen. Repertoaret var delvis importerte slagere, men i stor grad også originalinnspillinger av norske melodier av Asbjørn Guldahl, Kolbjørn Svendsen, Reidar Thommessen, Jolly Kramer-Johansen og Herman Hermani. Mange av tidens mest populære norske melodier ble lansert her, som «Tante Pose-valsen» (1940) med sang av Einar Rose – den litt ufine teksten (Tante Pose er ei gammal røy) finnes ikke i filmen. Etter krigen var Amdahl aktiv som orkesterleder og arrangør for mange kjente artister, i tillegg til et stort antall barneplater, bl.a. de populære EP-ene med Barnepotpourrier sent på 50-tallet.

Samarbeidet med Alf Prøysen ble innledet i 1952 med barneplaten «Den første løvetann»/«Kveldssang for Laffen». Den første slageren deres var «Sønnavindsvalsen» (1956). NRKs konkurranse Morgendagens melodi avfødte historiens utvilsomt mest populære norske slager, «Tango for to» (1957), skrevet for og lansert av Nora Brockstedt. Det ble gjort flere norske innspillinger av den (bl.a. med Prøysen i duett med Torhild Lindal), men Nora Brockstedts originalinnspilling var så populær at den i noen uker ble brukt som kjenningsmelodi i Ønskekonserten. Hun gjorde like stor lykke med versjoner på svensk og islandsk, mens Raquel Rastenni gjorde den danske. Den ble også innspilt på japansk, nederlandsk og finsk, og en amerikansk intrumentalversjon med Ray Anthonys orkester ble så mye spilt at disc-jockeyene på Radio Luxembourg holdt offentlig plateknusing fordi de ikke orket mer. «Tango for to» var den første, og trolig helt opp til a-has dager eneste, millionselgende norske slageren. Amdahl, Prøysen og Nora Brockstedt utgjorde det mest fruktbare samarbeidet mellom komponist, tekstforfatter og sanger i norsk populærmusikks historie, med bl.a. «Mari du bedåre» (1958), «Senor Manuel» (1961), «Æille så ner som a Ingebjørg» (1962) og «Patriot-Paula» (1965). Mange av trioens mest populære innspillinger var parodier på samtidige slagerformer. De skapte også musikalen Hu Dagmar (Sommerteatret i Frognerparken i 1964) med den bittersøte «Slipstæinsvæilsen» og skillingsviseparodien «Sig, haver du en venn». Med Prøysen skrev Amdahl også syngespillene Tingel Tangel i natt (Det Norske Teatret, 1959) og Dikter i ulvepels (Oslo Nye Teater, 1963). Sju sanger fra denne forestillingen (bl.a. «Tivolivalsen») ble utgitt på EP med Astrid Folstad og Lasse Kolstad. Amdahl skrev også melodier til viser som Prøysen selv gjorde originalinnspillinger av, som «Solskinn og Sang» fra TV-serien om Kanutten (1962) og «Jørgen Hattemaker» (1968).

Samarbeidet med andre tekstforfattere resulterte bl.a. i Rolf Just Nilsens «Lille Jensen drar til Mandalay» (1966, tekst Reidar Antonsen) og Erik Byes «Skomværvalsen» (1960). I NRK komponerte Amdahl ufattelige mengder musikk til alle slags hørespill og melodier til Søndagsposten og Barnetimen. Han skrev også mer klassisk anlagt orkestermusikk, som «Caprice» for klaver og orkester (1951) og «Når maidagen lokker» (1950) for orkester. For Folketeatret/Oslo Nye Teater skrev han flere syngespill for dukketeater og barnemusikaler som Peter Pan (1958), Huset i skogen (1959, tekst Anne-Cath. Vestly), Rasmus på loffen (1962), Jeg fant, jeg fant (1963). Musikalversjonen av H.C. Andersens Fyrtøyet (1960, nyoppsetninger 1971 og 91) er blitt vist på TV i to versjoner. Amdahl skrev også deler av musikken til Folk og røvere i Kardemomme by. Tidlig på 80-tallet hyllet Oslo Nye Teater Amdahl med forestillingen Musikken var av Bjarne Amdahl, som også ble vist på TV.

Til tross for at knapt nok noen norsk populærkomponist har skrevet så mange klassikere, er det aldri blitt gitt ut noen egen plate med hans musikk, og ingen av musikalene er innspilt komplett, men de større CD-samlingene på 90-tallet med Alf Prøysen og Nora Brockstedt inneholder for en stor del Amdahl-komposisjoner.

Hans sønn, Magne Amdahl, er komponist, pianist, arrangør og var fra 1970 i mange år ansatt ved Oslo Nye Teater. Han har skrevet musikk til rundt 60 teaterstykker og barnemusikalen Ronja Røverdatter (1990) ved siden av filmmusikk. Som komponist og pianist har han stort sett arbeidet innenfor et klassisk tonespråk og har mottatt flere internasjonale priser.

Biografien er hentet fra "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2005). Redaktører for boken er Siren Steen, Bård Ose og Jan Eggum. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.
Del artikkelen på:
                    |     Mer

Bjarne Amdal og Alf Prøysen samarbeidet i mange år. Deres mest kjente slager er «Tango for to» (Foto: Scanpix)

Også Erik Bye nøt godt av samarbeidet med Amdahl, ikke minst med legendariske «Skomværvalsen» (1960)


Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no