Dimmu Borgir
Dimmu Borgir startet i 1993, og oppnådde i løpet av en tiårsperiode å bli verdens største black metal-band. Bandet ble startet opp i Oslo og omegn av vokalist Shagrath (Stian Thoresen), gitarist Silenoz (Sven Atle Kopperud) og trommeslager Tjodalv (Kenneth Åkesson). Bandet ble kort etter komplettert med bassist Brynjard Tristan og keyboardist Stian Aarstad.
De platedebuterte med en 7-tommers EP kalt Inn i evighetens mørke for selskapet Necromantic Gallery Production tidlig i 1994. Senere på året kom bandets debutalbum, der de bl.a. introduserte gjesteartistene Aldrahn (Bjørn Dencker Gjerde ) fra ►Dødheimsgard og Vicotnik (Yusef Parvaz ) fra Ved Buens Ende. Bandets neste album, Stormblåst (1996), blir betegnet som banebrytende innen symfonisk black metal. Albumet skilte seg en del fra det klassiske black metal-soundet, som i hovedsak var et kaldt og rått sound. Dimmu Borgir viste et noe mer nyansert lydbilde med sterk fokusering på keyboard og melodi i låtmaterialet. Etter denne utgivelsen forsvant Tristan ut av bandet og han ble erstattet av Nagash (Stian Arnesen), som også var sterkt involvert i to andre store band innen genren – Covenant (►The Kovenant) og ►Troll.
På tampen av 1996 ga Dimmu Borgir ut EP-en Devil's Path på det norske selskapet Hot Records, før de tok det store skrittet og innledet et fruktbart samarbeid med den tyske labelen Nuclear Blast. Etter utgivelsen av Enthrone Darkness Triumphant i 1997 hyret bandet inn en ekstra gitarist, Astennu (Jamie Stinson), opprinnelig fra Australia. Han var også en sentral figur i bandet Carpe Tenebrum, som han dannet sammen med Nagash, og han ble samtidig også medlem av Covenant. På dette tidspunktet forlot Tjodalv bandet på grunn av familiære forpliktelser. Aggressor (Carl Michael Eide) fra ►Aura Noir ble tatt inn som ny trommeslager, men Tjodalv returnerte innen Spiritual Black Dimensions (1999) ble spilt inn. Etter turneen bandet gjorde i kjølvannet av Enthrone Darkness Triumphant, sparket bandet Stian Aarstad og erstattet ham midlertidig med amerikanske Kimberly Goss (Therion, ►Ancient). Aarstad ble senere med i bandet Enthral. Goss var kun å regne som et midlertidig medlem, og hun ble etter hvert erstattet av Mustis (Øyvind Johan Mustafarta). Goss dannet senere sitt eget band, Sinergy.
Mustis satte sitt preg på soundet til Dimmu Borgir. Synthen ble et dominerende instrument, noe som godt høres på Spiritual Black Dimensions. Dette albumet ble på mange måter det store gjennombruddet. Etterspørselen etter bandets tidligere utgivelser resulterte i at bandets nye selskap, Nuclear Blast, valgte å kjøpe opp rettighetene til debuten For all tid, og ga albumet ut på nytt med to ekstraspor hentet fra 7-tommeren som bandet hadde debutert med. (Godless Savage Garden er ikke å regne som en ny Dimmu Borgir utgivelse. Albumet består kun av to nye låter, tre livespor, en coverlåt, samt to nyinnspillinger av gamle låter.) Dimmu Borgir fikk sin første Spelleman-nominasjon for Spiritual Black Dimensions, og bandet fikk også muligheten til å opptre live under det direktesendte TV-showet. Etter utgivelsen av dette albumet, bestemte Nagash seg for å slutte for helt og holdent å konsentrere seg om The Kovenant (tidligere Covenant). ICS Vortex (Simen Hestnæs) ble leid inn fra ►Borknagar for å overta jobben, og han ble kort etter innlemmet som fast medlem.
En måned etter utgivelsen av Spiritual Black Dimensions spilte bandet inn et split-album sammen med ►Old Man’s Child. Sons Of Satan Gather For Attack ble den treffende tittelen. Albumet ble sluppet av den nederlandske labelen Hammerheart.
I 1999 valgte Tjodalv å slutte i bandet nok en gang. Bandets hektiske konsertvirksomhet passet ikke helt inn i hans privatliv, og bandet hentet inn engelske Nick Barker (eks Cradle of Filth) som ny trommeslager. Barker har for øvrig sitt eget band Lock Up ved siden av Dimmu Borgir. Kort tid før innspillingen av Puritanic Euphoric Misanthropia fikk gitarist Astennu sparken på grunn av personlige forhold. Bandet hentet inn mannen bak bandet Old Man's Child – Galder (Tom Rune Andersen). Puritanic Euphoric Misanthropia (2001) ble et nytt skritt videre i bandets musikalske utvikling. Mye av materialet på albumet ble spilt inn med Göteborg Symfoniske Orkester. Bandet mottok sin første Spellemannpris (2001) for dette albumet. På dette tidspunktet overtok bandet for alvor tronen som verdens mestselgende black metal-band. Rundt 250 000 kopier ble solgt av dette albumet. Bandets neste studioalbum solgte nærmere 100 000 kopier flere, og bandet hentet inn en ny Spellemannpris i 2003 for Death Cult Armageddon.
2003 ble et svært hektisk år, med en lengre Europa-turné samt nærmere én måned på veien i USA. 2004 startet med at bandet skilte lag med trommeslager Nick Barker. Tidligere trommeslager Tjodalv vurderte lenge å komme tilbake, men takket til slutt nei. I mars 2004 fikk bandet den prestisjetunge jobben som en av hovedgruppene på Ozzfest i USA.
For all tid (No Colours, 1994)
Stormblåst (Cacophonous, 1996)
Enthrone Darkness Triumphant (Nuclear Blast, 1997)
Godless Savage Garden (Nuclear Blast, 1998)
Spiritual Black Dimensions (Nuclear Blast, 1999)
Puritanic Euphoric Misanthropia (Nuclear Blast, 2001)
Alive In Torment (Nuclear Blast, 2002)
Death Cult Armageddon (Nuclear Blast, 2003)
