Four Jets

Poporkester fra Trøndelag. Startet som Shadows-band i 1963, fortsatte som rockeband inspirert av Beatles og Hollies, ble kjent som et storband som kunne tolke en hvilken som helst internasjonal slager med imponerende presisjon, og endte opp som et danseband med publikum i hele Norden. Jens Petter Søreng var primus motor gjennom hele bandets karriere.

Navnet Four Jets kommer av at det var fire skolegutter som startet bandet i 1963 i Ila i Trondheim: Jens Petter Søreng (gitar), Bjørn Eggen (gitar), Arnt Pettersen (bass) og Svein Amundsen (trommer). De kalte seg The Vulcans på sine første spillejobber, men skiftet snart til Four Jets. Frem til 1968 var mange medlemmer innom gruppen, og dette satte sitt preg på musikken. Med Johnny Bremseth som vokalist gikk Four Jets fra å være et shadowsband til å bli mesterlige tolkere av Hollies. Med Odd Reitan på orgel ble stilen dreiet mot hardere rock à la Vanilla Fudge, og da Liv Mylius ble medlem i 1968 kunne gruppen varte opp med et musikalsk spekter som få andre kom i nærheten av.

Bandet som fikk platekontrakt med Polydor i 1970 talte hele åtte medlemmer, og var noe helt annet enn det som ble dannet av fire gutter fra Ila musikkorps i 1963. Jens Petter Søreng og Arnt Pettersen var med fra den opprinnelige besetningen, ellers besto bandet nå av Liv Mylius (vokal, piano), Tor Andreas Brovold (vokal, fløyte, trombone), Arne Holst (vokal), Erling Johansen (gitar, vokal), Per Arnt Tødaas (keyboards) og Kai Biermann (trommer). I oktober 1970 platedebuterte Four Jets med singlen «Noe bør skje». Den ble en suksess, men måtte etter kort tid trekkes tilbake på grunn av trøbbel med rettigheter.

Stein Robert Ludvigsen var produsent på den første LP-en, Fire jådd (1971). Materialet var coverlåter med norske tekster, men gruppen fikk likevel vist sin allsidighet. Four Jets fikset det meste fra snill pop til brasilianske rytmer, fra viserock til filmmusikk (en versjon av Ennio Morricones tema fra The Good, The Bad And The Ugly). Selv kalte de det «vår musikalske trondhjæms-suppe». (Platen ble for øvrig gjenutgitt to ganger med forskjellige omslag på etiketten Karussell, begge ganger under tittelen Liv, Tor & Four Jets.)

Høsten 1971 lanserte plateselskapet RCA sin nye serie Treff, der norske artister tolket utenlandske slagere. Serien ble en kjempesuksess med Inger Lise Rypdal, Stein Ingebrigtsen og Gro Anita Schønn som hovedartister. Året etter ble et nytt plateselskap i Norge startet: Nett Records. De ville ta opp konkurransen med Treff, og hyrte inn Four Jets til å lage en LP kalt Eurotreff. Oppskriften var den samme som på Treff-serien: Datidens mest kjente slagere fra utlandet, stort sett kopiert note for note, med både norske og engelske tekster. Platen ble en storselger, og Four Jets fulgte opp med seks nye utgaver av Eurotreff, som alle oppnådde høye salgstall. Produsent for plateserien var Leif Hemmingsen, unntatt på Eurotreff 6, som var produsert av Bjørn Nessjø og Rune Nordal. Nett Records la ned i 1976 og Four Jets så seg om etter ny platekontrakt.

Gruppen hadde forholdsvis få utskiftinger i besetningen frem til 1976. Arne Holst og Erling Johansen forlot bandet etter Fire jådd, og Four Jets fortsatte med sju medlemmer gjennom hele Eurotreff-serien. Kjell Solem (vokal) var sjuende far på Eurotreff, mens Geir A. Johansen (vokal, gitar) tok hans plass fra og med Eurotreff 2. Arnt Pettersen takket for seg i 1975 etter 12 år, og ny bassist ble Einar Horgmo. Mange medlemmer kom og gikk det neste tiåret. Innen Four Jets fikk ny platekontrakt med Arctic Records, var besetningen redusert til seks. Ut gikk Johansen og Tødaas, inn kom Kjell Mortensholm (keyboards). Han gikk ut igjen i 1978, sammen med Biermann. Deres etterfølgere ble Lars Måløy (keyboards) og Steinar Krokstad (trommer). Ørnulf Holthe fra Gluntan var produsent for de to platene som ble gitt ut i 1977–78, og gruppen sang nå utelukkende på norsk.

Besetningen ble nok en gang forandret i 1980. Søreng, Mylius, Brovold og Horgmo fikk nå med seg Ole Andreas Norum (trommer) og Svein Strugstad (keyboards, vokal, saksofon). I sistnevnte kom det endelig en komponist inn i bandet, og bandet satset heretter på like mye eget materiale som coverlåter. Liv Mylius valgte å gi seg under arbeidet med albumet Diorslips og struktursveis – gruppens andre under ny kontrakt med Mariann Records, og den tredje platen på rad produsert av Svein Strugstad. Bente Lind var gjest på albumet, og ny bassist etter avhoppende Horgmo var Stein Haanshus. Gruppens 20-årsjubileum i 1983 ble feiret med singlen «20 år» på selskapet RCA og en serie spillejobber i USA.

Tor Brovold var neste veteran som forlot Four Jets, noe han gjorde ved årsskiftet 1984–85, etter at albumet Til alle var ferdig innspilt. To nye vokalister gjorde sin platedebut med bandet på denne platen: Bente Smaavik og Anita Bogen. Et annet nytt medlem var trommeslager Dag Olav Rasmussen. Produsenter for platen var Ole Vidar Lien og Pete Knutsen. I løpet av 1985 sluttet både Strugstad, Rasmussen og Smaavik, og et helt nytt Four Jets ble stablet på beina året etter. Søreng, Haanshus og Bogen fikk nå med seg Kurt Selnes (keyboards), Morten Skogstad (trommer) og Terje Rian (vokal, gitar). Sistnevnte ble både gruppens produsent og låtskriver.

Four Jets opprettet sitt eget plateselskap på tampen av 80-tallet. Med sin typiske humor kalte de det Plateselskapet På-bar-bakke. Albumet I lag ble gitt ut i regi av Den norske kreftforening, og materialet var komponert av de to nye karene Rian og Selnes. Trommeslager Skogstad sluttet før utgivelsen, og ble etterfulgt av Ivar Harry Johansen. Four Jets hadde sin siste offisielle spillejobb høsten 1989 på Hovin i Sør-Trøndelag. Gruppen oppnådde 29 førsteplasser på Norsktoppen, mottok seks sølvplater, tre gullplater og en diamantplate, og spilte til dans for mer enn en halv million mennesker fordelt på rundt 800 spillejobber. Gruppens imponerende karriere ble oppsummert på samleplaten Keiserens nye klær i 1986.

Fire jådd (Polydor, 1971) gjenutgitt som Liv, Tor & Four Jets
Eurotreff (Nett Records, 1972)
Eurotreff 2 (Nett Records, 1973)
Eurotreff 3 (Nett Records, 1973)
Eurotreff 4 (Nett Records, 1974)
Eurotreff 5 (Nett Records, 1974)
Eurotreff 6 (Nett Records, 1975)
Eurotreff 7 (Nett Records, 1975)
Langspillplate 1977 (Arctic, 1977)
På hjul med Four Jets (Arctic, 1978)
Klovn på deltid (Arctic, 1980)
Hainnhoinn In The Band (Mariann, 1981)
Diorslips og struktursveis (Mariann, 1982)
Til alle (Mariann, 1985)
I lag (Fuzz Produktion, 1988)
Keiserens nye klær (Aftenselskapet, 1996) samleplate
Biografien er hentet fra "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2005). Redaktører for boken er Siren Steen, Bård Ose og Jan Eggum. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.
Del artikkelen på:
                    |     Mer

I 1983, etter 13 LP-er og 250 000 solgte, jubilerte Four Jets med 20 år som pop- og danseorkester

I oktober 1970 platedebuterte Four Jets med «Noe bør skje», men singlen måtte trekkes tilbake pga. vanskeligheter med rettighetene

I 1971 kom selvfølgelig oppfølgeren «Noe skjer»!


Legg til ny kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Nyheter fra NBs notearkiv


For å bevare historiske data er MIC-sidene er inntil videre administrert av Aslak Oppebøen
aslak@musicnorway.no